Det bor i underkant av 9 000 barn i fosterhjem i Norge. I underkant av 3000 bor i familier de kjenner fra før. Til enhver tid bor også mellom 500 og 600 barn i beredskapshjem.

Hovedpunkter

1 av 100 barn i Norge bor i fosterhjem

Andel barn i fosterhjem varierer mellom regionene

Stadig færre sped- og småbarn flytter i fosterhjem

Antall barn i fosterhjem

Nær 1 av 100 barn i Norge bor i fosterhjem

1 % av alle barn Norge i alderen 0-17 år bor i fosterhjem. De fleste er kommunale fosterhjem. Les om ulike typer fosterhjem. Av alle barn med barnevernstiltak i løpet av året, bor et av fire barn i fosterhjem. Av alle barn som ved utgangen av 2020 bodde i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, bodde 9 av 10 i fosterhjem.

Andelen barn i fosterhjem har holdt seg stabil de siste fem årene, både i forhold til barn med tiltak fra barnevernet og i forhold til alle barn som bor utenfor foreldrehjemmet. Når det gjelder andelen barn i fosterhjem sammenlignet med barnebefolkningen i Norge generelt, var det en økning frem til 2018, men andelen er deretter noe redusert.

Liten nedgang i antall barn som bor i fosterhjem

Ved utgangen av 2020 bodde totalt 9450 barn og unge i alderen 0 til 17 år i fosterhjem. Fra 2013 til 2016 økte antallet barn i fosterhjem med snaue 10 %, fra 9500 til litt i underkant av 10400. Siden 2017 har det imidlertid vært en nedgang. Det er flere forhold som kan forklare dette. Generelt har det vært en nedgang i antall barn som mottar tiltak fra barnevernet, og dette kan bidra til å forklare at etterspørselen etter fosterhjem har blitt mindre. Særlig kan nedgang i antall barn med omsorgsovertakelse de siste årene forklare at færre flytter i fosterhjem. Les mer om omsorgsovertakelser.

Denne utviklingen kan tyde på at det kommunale og statlige tiltaksapparatet i større grad lykkes med å iverksette både effektive kompenserende og omsorgsendrende hjelpetiltak mens barnet bor hjemme hos biologiske foreldre. Som et resultat kan behovet for å flytte barnet ut av hjemmet ha blitt mindre. 

En beslektet forklaring kan være at terskelen for å flytte barn fra hjemmet har blitt høyere i takt med at barnevernstjenesten har fått økt kompetanse og bevissthet omkring traumet en flytting medfører for barnet, samtidig som verktøyene for å hjelpe barnet og foreldrene i hjemmet har blitt flere og mer målrettede.

Det kan også være at terskelen for å flytte barn ut av foreldrehjemmet har blitt høyere som følge av ideologiske årsaker og en styrking av det biologiske prinsipp de siste årene.

 

Store regionale variasjoner i andel som bor i fosterhjem

Når vi sammenligner regionene med hensyn til hvor stor andel av barnebefolkningen som bor i fosterhjem, finner vi store forskjeller. Region nord peker seg ut med den største andelen av barn og unge i fosterhjem, i denne delen av landet bor 12 av 1000 barn i alderen 0-17 år i fosterhjem. Dette utgjør en dobbelt så stor andel som i Oslo, hvor 6 av 1000 barn bor i fosterhjem. I region midt, øst og vest bor mellom 8 og 9 av 1000 barn i fosterhjem.

Fosterhjem i familie og nære nettverk øker

I løpet av de siste fem årene har antallet barn som bor i fosterhjem i familie eller nære nettverk  økt jevnt med nesten 30 %. Ved utgangen av 2020 bodde i overkant av 2700 barn hos familier eller personer de kjente fra før. Antallet barn som bor i fosterhjem utenfor familie og nære nettverk derimot, har etter en periode med økning frem til 2016, gått ned de siste årene.

Fremdeles er det fosterhjem utenfor familie og nettverk som er den vanligste formen for fosterhjem: ved utgangen av 2020 bodde 5700 barn hos fosterforeldre de ikke kjente i forkant av plasseringen. Fosterhjem utenfor familie og nettverk utgjør om lag 6 av 10 fosterhjem, mens fosterhjem i familie og nære nettverk utgjør om lag 3 av 10.

 

Statlige familiehjem

Barn og unge som har ekstra behov for oppfølging og som ikke kan bo i ordinære fosterhjem, flytter i statlige familiehjem . Ved utgangen av 2020 bodde litt i overkant av 500 barn og unge i statlige familiehjem og dette utgjør om lag 5 % av alle i fosterhjem. Antallet barn i statlige familiehjem har variert mellom 500 og 550 de siste årene.

Beredskapshjem

Barn og unge det haster med å finne fosterhjem til, flytter i beredskapshjem . Bruk av beredskapshjem har gått kraftig ned de siste årene. I løpet av perioden 2015 til 2020 sank antallet barn og unge i beredskapshjem med over 30 %. Ved utgangen av 2020 bodde 529 barn og unge mellom 0-17 år i beredskapshjem, mot nesten 800 ved utgangen av 2015. Denne nedgangen kan tyde på at det kommunale og statlige barnevernet de siste årene i større grad lykkes med å sørge for at færre barn opplever å hasteflytte til et midlertidig hjem, enten som kortvarig tiltak før tilbakeføring til biologisk familie eller i forkant av mer varig fosterhjemsplassering. Nedgangen kan også være uttrykk for den generelle tendensen i at færre barn flyttes ut av hjemmet. Antagelig er forklaringen en kombinasjon av disse, men der den siste utgjør den viktigste.

Aldersfordeling blant barn i fosterhjem

Stadig færre sped og småbarn bor i fosterhjem

Av barn som bodde i fosterhjem ved utgangen av 2020, går de aller fleste enten på barne- eller ungdomsskolen. 13 % av barn i fosterhjem er i førskolealder, mens 87 % er mellom 6 og 17 år. Innad i førskolegruppen er det over dobbelt så mange som er i alderen 3-5 år sammenlignet med 0-2 åringene. Noen flere barn i aldersgruppene 13-17 enn 6-12 år bor i fosterhjem. 

I løpet av de siste seks årene, er denne aldersfordelingen nokså stabil, men det er en viss tendens til at det blir færre nye barn i førskolealder som flytter i fosterhjem: I 2013 utgjorde barn i alderen 0-5 år nesten 20 %, mens denne andelen seks år senere har sunket til 13.

Den tallmessige forklaringen på denne utviklingen er at stadig færre av de yngste barna flytter i fosterhjem. I løpet av de siste årene er antallet barn under to år i fosterhjem redusert med 42 %, mens barn i barnehagealder har minket med en fjerdedel. 

Fosterhjem i familie og nære nettverk er vanligere desto eldre barna er

Fosterhjem i familier utenfor barnets familie og nære nettverk er den vanligste fosterhjemstypen i alle aldergrupper. Det er likevel forskjeller mellom de ulike aldersgruppene.

Jo eldre barna er, desto vanligere er det at barna bor i fosterhjem i familie eller nære nettverk:

  • Av sped- og småbarn som flytter i fosterhjem, bor en av tre i fosterhjem i familie eller nære nettverk.
  • En marginalt mindre andel av barna som nærmer seg skolealder bor i fosterhjem de kjente fra før sammenlignet med sped- og småbarn.
  • Om lag en av tre barn i skolealder som bor i fosterhjem, bor med fosterforeldre de kjente i forkant. Dette mønsteret har vært stabilt de siste fem årene.

Kjønnsfordeling blant barn i fosterhjem

Flere gutter enn jenter i fosterhjem totalt

Hvis vi ser alle typer av fosterhjem under ett, finner vi at det bor flere gutter enn jenter i fosterhjem. Ved utgangen av 2020 var i underkant av 6000 (53 %) av barna i fosterhjem gutter, mens tilsvarende antall jenter utgjorde  5200 (47 %). Denne skjevdelte kjønnsfordelingen har vedvart de siste årene, samtidig som vi ser en tendens til at stadig flere gutter bor i fosterhjem sammenlignet med jenter. Imidlertid har antallet barn i fosterhjem sunket noe siden 2017, og nedgangen i antall er lik for gutter og jenter.

Jenter har større sannsynlighet for å flytte i fosterhjem de kjenner fra før

Flere gutter enn jenter bor hos fosterforeldre de ikke kjenner fra før. I overkant av 3600 gutter bodde i fosterhjem utenfor familie og nettverk ved utgangen av 2020, mens tilsvarende gjaldt i overkant av 3100 jenter. For de øvrige typene fosterhjem er det små kjønnsforskjeller, med unntak av at gutter er litt mer overrepresentert i statlige fosterhjem.

Hjemmelsgrunnlag

8 av 10 barn i fosterhjem har vedtak om omsorgsovertakelse

Beslutningen om å flytte et barn under 18 år i fosterhjem, må forankres juridisk etter Lov om barnevernstjenester. Hjemmelsgrunnlaget kan deles inn i fire hovedgrupper av vedtak:

  • omsorgsovertakelse
  • hjelpetiltak
  • akutt-tiltak
  • såkalte atferdstiltak

I tallsammenstillingen i dette avsnittet er beredskapshjem holdt utenfor og vi presenterer tall for barn som bor i fosterhjem enten i eller utenfor familie og nære nettverk, såkalt ordinære fosterhjem.

Dersom barnevernstjenesten vurderer at foreldres omsorgsevne ikke er forsvarlig for barnets helse og utvikling, fremmer barnevernstjenesten begjæring om omsorgsovertakelse for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Det er fylkesnemndene som avgjør om det grunnlag for at foreldre bør miste den daglige omsorgen for barnet.  

 

Dette hjemmelsgrunnlaget utgjør den klart største gruppen; 84 % av barn under 18 år som bor i fosterhjem har vedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-8, andre eller tredje ledd eller § 4-12 i Lov om barnevernstjenester. Selv om foreldrene har mistet det daglige omsorgsansvaret, beholder de foreldreansvaret så lenge dette er til barnets beste. Les mer om foreldreansvar og fratakelse av foreldreansvar.

For 15 % av barn som bor i fosterhjem er plasseringen vedtatt som et hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 2. og 6. ledd i Lov om barnevernstjenester. Dette gjelder tilfeller der alvorlighetsgraden i omsorgssituasjonen tilsier at barnet ikke kan fortsette å bo hjemme, samtidig som foreldrene beholder den juridiske omsorgen og samtykker i flytting av barnet til fosterhjem.

Under 1 % av barn under 18 år som flytter i fosterhjem, enten i eller utenfor familie og nære nettverk, flytter som følge av et akuttvedtak. Les mer om akuttplasseringer.

Vedtak om omsorgsovertakelse og akuttiltak for barn i beredskapshjem er kraftig redusert

I løpet av de siste årene har antall barn som bor i beredskapshjem blitt redusert med over en tredjedel. Samtidig har antall barn i beredskapshjem, der oppholdet er hjemlet som et hjelpetiltak  holdt seg stabilt de siste fem årene. Barn med vedtak om omsorgsovertakelse, og særlig barn med akuttvedtak, har derimot gått kraftig ned. Opphold hjemlet som omsorgsovertakelse har blitt redusert med en fjerdedel siden 2015, mens opphold hjemlet som akuttvedtak er nesten halvert.

Disse tallene kan tyde på at færre barn hasteflyttes eller venter på ordinært fosterhjem i beredskapshjem etter tvangsvedtak i fylkesnemnda. Det kan også reflektere at barnevernstjenesten i større grad får til et samarbeid med foreldre til barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme lenger og der flytting baseres på samtykke fra foreldre.

Omsorgsovertakelse av barn i fosterhjem varierer mellom regionene

Det er regionale forskjeller i hvorvidt fosterhjem for barnet er basert på samtykke fra foreldre og der foreldre beholder den juridiske omsorgen på den ene siden, og der fosterhjemsplasseringen innebærer omsorgsovertakelse, det vil si at foreldre mister den juridiske omsorgen og i liten grad samtykker til fosterhjemstiltaket. Se statistikk over omsorgsovertakelser.

Hvis vi ser landet under ett, har andelen barn i fosterhjem med vedtak om omsorgsovertakelse de siste årene holdt seg stabil omkring 85 %. Region nord skiller seg fra landsgjennomsnittet ved at 9 av 10 barn i fosterhjem har vedtak om omsorgsovertakelse. Region vest, sør og øst samt Oslo ligger tett på landsgjennomsnittet. Region midt har den laveste andelen, i denne regionen har kun nesten 8 av 10 barn vedtak om omsorgsovertakelse. Disse andelene er nokså stabile over tid.

Nedgang i andel sped- og småbarn i fosterhjem med vedtak om omsorgsovertakelse  

For fire år siden var omsorgsovertakelse like vanlig blant sped- og småbarn i fosterhjem som for barn i førskole og barneskolealder: I 2015 hadde i underkant av 90 % av barna i fosterhjem i alderen 0-12 år vedtak om omsorgsovertakelse.

I løpet av perioden 2015 til 2020 er det en klar tendens til at andelen sped- og småbarn (0-2 år) med omsorgsovertakelse har gått ned. I denne femårsperiode har andelen blitt redusert og ved utgangen av 2020 hadde 77 % vedtak om omsorgovertakelse.

For barn i førskole- og skolealder finner vi ikke samme tendens, her ligger andelen stabil på underkant av 90 %. For ungdommer i alderen 13 til 17 år hadde i overkant av 80 % vedtak om omsorgsovertakelse. Denne andelen har også ligget stabil de siste årene.

Denne utviklingen tyder på at barnevernstjenesten har hatt et skifte i fokus de seneste årene med hensyn til hvilke tiltak som iverksettes overfor familiene i barnevernet med de yngste barna. I tillegg til at færre barn under to år flytter i fosterhjem, peker tallutviklingen over hjemmelsgrunnlag i retning av at de yngste barna som flytter i fosterhjem i økende grad har vedtak basert på samtykke fra foreldre.

Når det gjelder barn som nærmer seg skolealder, finner vi en marginal tendens til nedgang i andel barn med vedtak om omsorgsovertakelse og dermed en marginal økning i andel barn der vedtak om fosterhjem er hjemlet som hjelpetiltak. Samtidig er hovedbildet for denne og de eldre aldergruppene at andelen med omsorgsovertakelse er stabil over tid.

Kilder

Tall fra:

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

 

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på: