Her får du en oversikt over sentrale rammebetingelser i lover og forskrifter som gjelder for arbeidet i ungdomrsråd og i råd for personer med nedsatt funksjonsevne.

Hva innebærer det at rådet er en del av kommuneloven?

Kommuner og fylkeskommuner har plikt til å opprette eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom.

At råd for personer med funksjonsnedsettelse, eldreråd og ungdomsråd nå forankres i kommuneloven, betyr at alle de tre medvirkningsordningene i framtiden forankres på samme måte. Målet er å forenkle regelverket for medvirkning.

Medlemmene av disse rådene regnes som folkevalgte og har samme rettigheter og plikter som medlemmene av folkevalgte organer.

Unntaksregel om felles råd

Hovedregelen er at det skal opprettes separate råd for eldre og råd for personer med funksjonsnedsettelse i alle kommuner og fylkeskommuner. Det følger av Forskriften om medvirkningsordninger at kommunen eller fylkeskommunen kan opprette ett felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse dersom det ut i fra lokale forhold er nødvendig.

Muligheten for felles råd er en unntaksregel for de tilfeller hvor det er nødvendig med felles råd, fordi det er vanskelig å etablere separate råd ut fra lokale forhold. For eksempel i mindre kommuner kan det være vanskelig å finne tilstrekkelig antall medlemmer til å opprette to råd. Eldre og personer med funksjonsnedsettelser har ikke alltid sammenfallende interesser. Saksfeltet for et felles råd kan bli stort. Hovedregelen er derfor separate råd. Organisasjoner for eldre og organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse og etablerte råd for eldre og for personer med funksjonsnedsettelse i kommunen eller fylket, skal høres før kommunestyret eller fylkestinget avgjør om det skal opprettes ett felles råd.

Hvor lang er en valgperiode?

Valgperioden er den perioden medlemmene som er valgt til rådet skal ha vervet som rådsmedlemmer. Valgperioden for ungdomsrådet er inntil to år (kommuneloven § 5-12).

Valgperioden for rådet for personer med funksjonsnedsettelser på inntil fire år.

Det er ingen grense i kommuneloven for hvor mange ganger et medlem kan velges.

Medvirkning

Det skal sikres en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning fra henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom.

Med bred medvirkning menes blant annet at rådene skal kunne uttale seg om et bredt spekter av saker i kommunen eller fylkeskommunen. Ungdomsrådet kan uttale seg om alle saker som gjelder ungdom. Med bred medvirkning menes også at de som velges som medlemmer til rådene bør ha ulik alder og erfaringsbakgrunn.

Åpen og tilgjengelig medvirkning betyr at kommunen må sikre at rådene mottar alle relevante saker hvor rådene kan avgi uttalelse. Rådene kan også ta opp saker på eget initiativ. Møtene i rådene skal være åpne og tilgjengelige for enhver som ønsker å overvære møtene. Rådets uttalelser skal være offentlige.

Hvilke saker gjelder ungdom?

Ungdomsrådet har rett til å uttale seg i alle saker i kommunen som gjelder ungdom. Det er et bredt spekter av saker, for eksempel kultur, skole, helse, samferdsel, kommunens årsbudsjett og økonomiplan, arealplanlegging, kommuneplaner.

Rådet har rett til å komme med sitt syn på en sak, det er ikke en plikt. Det er opp til rådet å vurdere om det skal gi en uttalelse. Rådet kan dermed avgjøre hvilke saker de velger å komme med innspill til.

Hvilke saker gjelder personer med funksjonsnedsettelse?

Rådet har rett til å uttale seg i alle saker i kommunen eller fylkeskommunen som gjelder personer med nedsatt funksjonsevne. Det er et bredt spekter av saker, for eksempel kultur, skole, helse, samferdsel, kommunens årsbudsjett og økonomiplan, arealplanlegging, kommuneplaner.

Rådet har rett til å komme med sitt syn på en sak, det er ikke en plikt. Det er opp til rådet å vurdere om det skal gi en uttalelse. Rådet kan dermed avgjøre hvilke saker de velger å komme med innspill til.

Inhabilitet for folkevalgte

Et rådsmedlem som har vært med på å forberede eller gjøre vedtak i en sak som ansatt i kommunen eller fylkeskommunen, er inhabil til senere å behandle den samme saken i rådet. Dette gjelder ikke ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regional plan i rådet. Bestemmelsene i forvaltningsloven om inhabilitet gjelder også, med de særreglene som står i kommuneloven.

Når skal rådet få saker?

Rådene har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder ungdom eller personer med funksjonsnedsettelser. Slike saker skal kommunestyret, fylkestinget eller andre folkevalgte organer legge fram for rådene. Kommunestyret eller fylkestinget skal etablere rutiner som sikrer at rådene mottar sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen at uttalelsene fra rådene har mulighet til å påvirke utfallet av saken.

Hvis rådet bestemmer seg for å komme med en uttalelse til en sak, er det et krav at uttalelsen skal følge saksdokumentene til det kommunale eller fylkeskommunale organet som avgjør saken endelig.

Når kan rådet ta avgjørelser?

For at rådet skal kunne gjøre et vedtak, må minst halvparten av medlemmene ha vært til stede mens saken diskuteres i rådet, og disse må ha vært med på avstemningen i den aktuelle saken. At rådet "treffer et vedtak", betyr at rådet tar en avgjørelse. Det kan for eksempel være at rådet bestemmer hvilke innspill det skal ha til en sak som skal behandles i kommunestyret.

Et vedtak blir gjort med flertallet av de avgitte stemmene. Møtelederens stemme er avgjørende hvis antallet stemmer for og imot et forslag er likt. Det er enkelte mindre unntak.

Møterett og møteplikt

Medlemmene i rådet har både rett og plikt til å delta i møtene i rådet. At medlemmene har plikt til å møte, betyr at de må komme på møtene i rådet med mindre de har gyldig forfall.

Medlemmene som er til stede i møtet, har plikt til å stemme når en sak tas opp til avstemming. 

Kommunestyret og fylkestinget kan gi medlemmer av rådet lov til å delta i andre folkevalgte organer, for eksempel i kommunestyret eller fylkestinget (forskrift om medvirkningsordninger § 2).

Rådene er et forvaltningsorgan i henhold til forvaltningsloven. Rådets medlemmer har derfor taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13.

Hva innebærer møte- og talerett?

Rådsmedlemmene har både møte- og talerett til møtene i rådet. Medlemmer som er til stede i et møte, har plikt til å stemme når en sak tas opp til avstemning.

Hvis det er en konkret sak som rådet gjerne vil ta opp i et møte med kommunestyret, kan de be om å få taletid, men det er opp til kommunestyret å avgjøre om de skal få denne muligheten.

Hva kan rådet bestemme?

Rådet er et rådgivende organ som gir innspill og anbefalinger til kommunen i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse eller ungdom i kommunen/fylkeskommunen. Det er imidlertid opp til kommunen og fylkeskommunen å fatte vedtak i de enkelte sakene. Rådets anbefalinger i den konkrete saken vil da være en del av beslutningsgrunnlaget. 

Kommunestyret og fylkestinget kan gi rådene myndighet til å fordele bevilgninger. Dette betyr at kommunestyret kan velge å bevilge et beløp til rådet og gi rådet i oppgave å fordele beløpet.

Hvilken hjelp kan rådet få?

Rådet skal gis tilstrekkelig sekretariatshjelp. Kommunestyret eller fylkestinget avgjør hvordan sekretariatshjelpen til rådet skal organiseres. Kommunen kan for eksempel ansette en eller flere sekretærer som bistår rådet. Det vil kunne være behov for hjelp til en rekke ulike oppgaver, for eksempel møteinnkalling, utforming av sakslister, bestilling av møterom, føring av møtereferat, utsending av rådenes uttalelser og andre oppgaver.

I mange tilfeller vil sekretæren være bindeleddet mellom rådet og kommunen eller fylkeskommunen. Kommunen/fylkeskommunen har plikt til å sikre at den har rutiner som gjør at rådet mottar saker på et så tidlig tidspunkt at rådets uttalelser har mulighet til å påvirke utfallet av saken. Kommunen/fylkeskommunen kan dermed velge å opprette rutiner som gjør at sakene blir sendt til rådets sekretær som deretter har kontakt med rådet.

Rett til å uttale seg om rammebetingelser

Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyret og fylkestinget setter ned et sekretariat / utnevner en sekretær, fastsetter saksbehandlingsreglene og vedtar budsjettet for rådet. 

Hva sier likestillings- og diskrimineringsloven

Likestillings- og diskrimineringsloven gir personer med funksjonsnedsettelser et helhetlig vern mot diskriminering, og er et viktig virkemiddel for å sikre inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser i samfunnet. I følge loven er det forbudt å diskriminere noen på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dette innebærer både direkte og indirekte diskriminering. Loven har også bestemmelser om tilrettelegging og universell utforming. Brudd på tilrettelegging kan innebære diskriminering eller brudd på loven.

Vil du tilbake til inngangssiden i veilederen?