Personer med utviklingshemming skal i utgangspunktet og i likhet med alle andre ha selvbestemmelse og rettslig handleevne på alle livets områder. Det politiske målet er at bruken av tvang i tjenestene skal være minimal.

Samtidig er det gitt særlig adgang til å bruke tvang ovenfor personer med utviklingshemming dersom målet er å avverge vesentlig skade, men tvangen ikke skal skje vilkårlig og uten hjemmel i lov. 

Målet er å øke rettsikkerheten. Loven legger opp til at andre mindre inngripende alternativer skal være forsøkt før tvang vurderes, og det er strenge krav til dokumentasjon. 

Bruk av tvang og makt er regulert av helse- og omsorgstjenesteloven. Skolen er ikke omfattet av denne loven. Det er ikke lov å bruke tvang og makt i skolen.

Tvang og makt går på tvers av en persons rett til å bestemme selv. Les mer om selvbestemmelse og brukermedvirkning for personer med utviklingshemming.

Lovfestede rettigheter

Helse- og omsorgstjenesteloven

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 regulerer bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming.

Loven inneholder regler om vilkår og saksbehandling med mer for bruk av tvang og makt.

Pasienten eller brukeren, pårørende og verge skal høres før det treffes vedtak, og gis informasjon om klageadgang. Tvang og makt kan bare brukes når det er etisk og faglig forsvarlig, og andre løsninger skal være prøvd først. 

Kommunene er videre pliktig til å arbeide forebyggende for å unngå hendelser som vil utløse bruk av tvang og makt.

Det er kommunen som fatter vedtak om tvang og makt, og dette skal overprøves av Fylkesmannen.

Rundskriv om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

Rundskrivet Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming (2015) inneholder klargjøringer av hvordan regelverket skal forstås, og utdyper forståelsen av vilkårene og kravene i regelverket.

Den enkeltes rett til selvbestemmelse, kommunens plikt til å forebygge behov for tvang og andre viktige temaer er fremhevet og tydeliggjort i rundskrivet.

Tvungen helsehjelp

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4a regulerer tvungen helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg hjelpen.

Verge

Vergemålsloven legger vekt på at et vergemål alltid skal være tilpasset det enkelte mennesket og aldri gå lengre enn nødvendig. Respekten for enkeltmenneskets integritet, dets ønsker og meninger står sentralt.

Vergemålsloven § 33 andre ledd åpner likevel for at verge kan ta en del beslutninger selv om en voksen med utviklingshemming under vergemål motsetter seg dette. Dette vil gjelde i tilfeller hvor det er fare for at en person ikke kan ivareta sine egne interesser og kan komme til skade.

Sentrale føringer

Meld. St. 45 Frihet og likeverd understreker at retten til selvbestemmelse er viktig for menneskeverdet, selvutvikling og egenidentitet. I de tilfellene der personer trenger bistand for å foreta valg skal de få slik bistand og hjelp fra det offentlige.

Tvangslovutvalget

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se samlet på lovene som regulerer tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren (Tvangslovutvalget).

Det er i dag fire ulike lovverk som regulerer bruk av tvang, blant annet avhengig av diagnose og ulike pasient- og brukergrupper. Utvalget skal se på om regelverket kan bli mer samordnet, og blant annet vurdere om det fortsatt skal knyttes til diagnosekriterier. Utvalget skal avlevere sin innstilling innen 1. september 2018.

Andre ressurser

Informasjonsbrosjyre om pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp

Se Helsedirektoratet informasjonsbrosjyre om helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp.

Brosjyren retter seg både til pårørende og helsepersonell.

Fylkesmennenes rolle

Fylkesmennene skal overprøve kommunenes vedtak og framtidig bruk av tvang og makt, etter at kommunene har fått bistand fra spesialisthelsetjenesten. I tillegg skal de utføre tilsyn med bruken av tvang og makt.

Fylkesmennene skal samarbeide med kommunene om planmessig kompetanseheving i saker med vedtak om tvang. Målet er at antallet dispensasjoner fra kompetansekravene til ansvarlige for tvangstiltak reduseres. Mange kommuner utfører allerede mye arbeid for å heve kompetansen til tjenesteyterne på dette området.

Legeerklæring om beslutningskompetanse

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 og 4a krever at personen skal mangle samtykkekompetanse/beslutningskompetanse for at helsepersonell skal kunne utføre helsehjelp uten personens samtykke (unntatt øyeblikkelig hjelp).

Vergemålsloven sier i utgangspunktet at personen som settes under vergemål skal samtykke til dette, med mindre vergemålet omfatter fratakelse av den rettslige handleevnen. Derimot er det ikke et krav etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 om bruk av tvang og makt at den utviklingshemmede mangler beslutningskompetanse.

Helsedirektoratets rundskriv om bruk av tvang og makt presiserer allikevel av personens beslutningsevne skal vektlegges ved bruk av tvang og makt, særlig dersom det gjelder å ivareta personens grunnleggende behov.

Det er normalt en legeerklæring som ligger til grunn for vurderingen av beslutningskompetanse.