Frihet, selvbestemmelse og rettsikkerhet er viktige prinsipper for alle mennesker.

Rettssikkerhet handler om at den enkelte skal være beskyttet mot overgrep eller vilkårlighet fra myndighetenes side, og om forsvarlig saksbehandling og krav til vedtakenes innhold. Mange personer med utviklingshemming vil være sårbare for rettsikkerhetsbrudd på grunn av kognitive vansker.

Lovfestede rettigheter

Svært mange lover og forskrifter handler om rettssikkerhet, og det vil gå altfor vidt å vise til alle. Menneskerettighetskonvensjonene som Norge har forpliktet seg til å følge, samt vergemålsloven og forvaltningsloven, er sentrale lovverk i denne sammenhengen:

  • Menneskerettighetskonvensjonene. For Norges del er de mest sentrale menneskerettighetsforpliktelsene nedfelt i konvensjoner utarbeidet i regi av FN og Europarådet.
  • Vergemålsloven skal sikre at personer som har behov for det skal få hjelp og støtte for å utøve sin rettslige handleevne. Mandatet til vergen skal tilpasses den enkeltes behov.
  • Forvaltningsloven er sentral for rettssikkerhet når det gjelder vedtak i forvaltningen og å få rettighetene sine der.

Det finnes også hjemler i sektorlovgivningen som er knyttet til rettssikkerhet.

Tilsyns- og klageinstanser

Fylkesmennene er tilsyns- og klagemyndighet på sosial-, barnevern- og helse- og omsorgsområdene. Fylkesmannen er for eksempel klageinstans ved klage på enkeltvedtak etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Opplæringsloven men også Vergemålsloven. Fylkesmannen ble forvalter av Vergemålsloven i 2013.

Som overordnet myndighet har Statens helsetilsyn kjerneoppgaver som planlegging, koordinering og oppsummering av tilsynene.

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan, men kan i noen tilfeller også undersøke om kravene til, og målene for, forvaltningen som Stortinget har vedtatt etterleves av forvaltningen.