Personer med utviklingshemming skal i likhet med andre kunne bestemme hvordan, hvor og med hvem de vil bo. I overgangen fra foreldrebolig til eget hjem er det viktig å sikre at personer med utviklingshemming får medbestemmelse.

Lovfestede rettigheter

I utgangspunktet finnes det ingen individuell rett til bolig i Norge. Kommunene har likevel et ansvar for å ivareta vanskeligstilte på boligmarkedet, hjemlet i flere ulike lovverk. Helse- og omsorgstjenesten skal hjelpe med råd og veiledning, tilrettelegging og eventuelt finansiering.

Hjelp til vanskeligstilte på boligmarkedet

Lov om kommunal helse- og omsorgstjenester § 3-7 klargjør at kommunen har et ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet:

Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker.

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) § 15 sier noe av det samme:

Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.

Plikt til å finne midlertidig botilbud

I lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) står det videre om midlertidig botilbud i § 27:

Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.

Kommunene skal planlegge for boligbehov

Kommunene har ansvar for å regulere områder til boligformål i sitt planverk. Kommunene skal ta ansvar for det boligsosiale arbeidet, og det forutsettes at kommunene tar ansvar for det boligsosiale arbeidet (se blant annet i St. Meld. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken). Mange kommuner lager derfor boligsosiale handlingsplaner.

Universell utforming

En del mennesker med utviklingshemming har også andre typer nedsatt funksjonsevne, som nedsatt bevegelighet med mer. Generelt skal nye bygg utformes i samsvar med krav om universell utforming i følge plan- og bygningsloven.

Les mer om universell utforming og gjeldende lover og forskrifter.

Veiledere

Veileder for personer med utviklingshemming som vil kjøpe eller bygge egen bolig

Husbanken har sammen med Bufdir utgitt en veileder for mennesker med utviklingshemming og deres pårørende (eventuelt verge) som ønsker å kjøpe eller bygge egen bolig, enten alene eller sammen med flere.

Veilederen vil i tillegg kunne være til nytte for andre personer med funksjonsnedsettelse og vanskeligstilte på boligmarkedet generelt, som er avhengige av kommunal eller statlig hjelp for å skaffe egnet varig bolig.

Sentrale føringer

Meld. St. 45 (2012-2013) Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming peker på viktigheten av bolig, og at visjonen for boligpolitikken i Norge er at alle skal kunne bo godt og trygt.

Ikke kommunal særomsorg

I forbindelse med ansvarsreformen la et samlet Storting til grunn at det ikke skal bygges opp en kommunal særomsorg. I stedet ønsket Stortinget å satse på fleksible ordninger tilpasset den enkelte. De understreket at boliger som kommunen tilbyr ikke skal ha institusjonskarakter.

Dette er fortsatt en føring fra staten. Den enkelte skal kunne motta tjenester uavhengig av hvor hun eller han bor, og tjenestene skal ikke knyttes til en bestemt boform.

Boligsosial veileder - veiviseren.no

Fem departement står bak Strategien Bolig for velferd, som skal samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet.

Seks direktorat har i strategien fått i oppdrag å lage en helhetlig og tverrfaglig boligsosial veileder.

Veiviseren gir en digital framstilling av lovverk, virkemidler, gode eksempler og kompetanse.

Veiviseren skal være et verktøy når strategien skal iverksettes og gjennomføres lokalt, og er det viktigste tiltaket under strategien. Primærmålgruppen er kommunene på strategisk og operativt nivå, men den skal også bli nyttig for samarbeidspartnere, brukerorganisasjoner, fylkesmenn, direktoratene og andre.

Stortingsmelding om boligpolitikk

Meld. St. 17 (2012-2013) Byggje - bu - leve er Kommunal- og regionaldepartementes stortingsmelding om boligpolitikken.

Andre ressurser

Finansieringsordninger og tilskudd

Anskaffelse av bolig krever ikke nødvendigvis medvirkning fra kommunen. Mennesker med utviklingshemning kan kjøpe eller leie bolig på samme måte som alle andre. Foreldre kan bidra økonomisk og praktisk som for andre barn. Retten til tjenester, både type og omfang, fastsettes ut fra en vurdering av den enkeltes behov. Det gjelder enten boligen er anskaffet på egen hånd eller med bistand fra kommunen.

Husbanken har finansieringsordninger for både ordinære boliger (selveierboliger, borettslagsboliger og utleieboliger) og for omsorgsboliger. De har ulike ordninger som kommunene forvalter og som kan være aktuelle for mennesker med utviklingshemming:

Tilskuddet er personrettet og økonomisk behovsprøvd. Størrelsen på tilskuddet er avhengig av tilgjengelige midler i kommunen, samt helhetsvurderingen av behovet og mulighetene for støtte fra andre offentlige støtteordninger.

Informasjonsmateriell med eksempler

Boken Veien fram til egen bolig og lettlestversjonen Sjef i egen bolig ble utgitt av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) i 2009. De er laget i samarbeid mellom Husbanken og NFU.

Bøkene kan leses elektronisk. Trykt versjon kan kjøpes fra NFU.

Husbanken vil gi tydeligere føringer for boliger

Husbanken vil gi tydeligere føringer om kvalitet og utforming for samlokaliserte boliger og bofellesskap i sitt regelverk.

Ved framskaffelse av samlokaliserte boliger er det viktig at disse ikke får et institusjonsliknende preg.

Antall boenheter som lokaliseres sammen må ikke være for stort, og de bør plasseres i ordinære bomiljøer slik at prinsippene om normalisering og integrering oppfylles.

Det er en forutsetning for å få tilskudd at ulike grupper ikke samlokaliseres på en uheldig måte.

Fortsatt utfordringer på boligområdet

Det er en tendens til at kommunene bygger større prosjekter med samlokaliserte boliger og bofellesskap, selv om føringene som finnes legger vekt på at de skal tilby et differensiert boligtilbud.

Videre kan vaktordninger for tjenesteytere i hjemmet legge store begrensninger på hva slags aktiviteter personer med utviklingshemming kan delta på og det store fokuset på effektivisering kan føles frustrerende for tjenesteyterne.

(Kilde: Breivik og Høiyand (2007) og Eide og Breimo (2013))

Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Våren 2012 gjennomførte Forskningsstiftelsen Fafo, på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, en undersøkelse av hvilke faktorer som kommunene legger vekt på når de skal etablere samlokaliserte boliger og bofellesskap for personer som trenger ulike oppfølgingstjenester

Les rapporten Samlokaliserte boliger og store bofellesskap.

Rapporten inneholder også informasjon om kommunenes erfaringer med slike boligtilbud. 

I rapporten peker Fafo på at størrelsen på prosjektene, utforming av bygningene, plasseringen i lokalsamfunnet og beboersammensetning er viktige faktorer for å sikre inkludering og normalisering av beboerne.

Videre er tjenesteutøvelse og kvalitet på tjenestene, sammensetning av beboere i boligtilbudene, den enkelte brukers mulighet til å velge bosted og tilgang på arbeid og aktivitet på dagtid med på å avgjøre om bofellesskap eller samlokaliserte boliger vil fungere som gode boligløsninger for beboerne.

Relevant litteratur