Et godt barnehage- og skoletilbud er avgjørende for senere deltakelse i arbeidslivet.

Det er derfor viktig at barn og elever med utviklingshemming, i likhet med andre, sikres et godt faglig og sosialt utbytte av opplæringen gjennom tidlig og kontinuerlig innsats.

Tilrettelagt undervisning, spesialundervisning og individuell opplæringsplan er tiltak som skal bidra til et likeverdig opplæringstilbud.

Lovfestede rettigheter

Barnehage

Barnehagen styres av barnehageloven og rammeplan for barnehagen. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til å få prioritet ved opptak til barnehagen. 

Formålsparagrafen i barnehageloven fastslår at barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (barnehageloven § 1). Barn og foreldre har rett til medvirkning.

Kapittel V A regulerer spesialpedagogisk hjelp, samarbeid med foreldre, rett til tegnspråkopplæring, PP-tjeneste med mer som er viktig for barn med utviklingshemming.

Spesialpedagogisk hjelp til barn under skolepliktig alder er nå hjemlet i barnehageloven § 19 a (ikke lenger opplæringsloven).

Regjeringen planlegger at ny rammeplan skal tre i kraft fra 2017, se Meld. St. 19 (2015-2016).

Grunnskole og videregående skole

Skolen styres av opplæringsloven. Læreplanene gir i tillegg retningslinjer for grunnskole og videregående skole, og er bindende.

I formålsparagrafen står det blant annet at skolen skal bygge på likeverd som et grunnleggende prinsipp, og at alle former for diskriminering skal motarbeides.

Kapittel 5 i loven regulerer spesialundervisning, sakkyndig vurdering, saksbehandling, PP-tjeneste med mer som kan være aktuelt for elever med utviklingshemming.
Det er § 5-1 som regulerer rett til spesialundervisning.

Spesialundervisning

Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisninga, skal det vurderes om eleven kan ha behov for spesialundervisning. PP-tjenesten (PPT) skal da kontaktes slik at de kan gjøre en utredning av eleven. Skolen må få samtykke fra foreldrene og eventuelt eleven før det skrives en sakkyndig vurdering. PPT vurderer om undervisninga kan tilrettelegges slik at eleven får en utbytte av undervisninga og de vurderer om eleven kan ha behov for spesialundervisning.

Dersom det er nødvendig å gjøre avvik fra læreplanverket, kreves det spesialundervisning. Det vil også dreie seg om spesialundervisning dersom det er nødvendig å sikre en elev særskilte ressurser, for eksempel ekstra lærerressurser eller særlig kompetanse gjennom enkeltvedtak, for at eleven skal kunne få opplæring i samsvar med lovens krav.

Dette vil gjelde enten målet er å følge læreplanverket fullt ut, eller det må gjøres avvik fra dette. Spesialundervisning skal i utgangspunktet gis innenfor rammen av ordinær organisering av elevene. For noen elever vil det være tilstrekkelig at de får spesialundervisning for deler av tiden i en kortere periode, mens andre vil kunne ha behov for spesialundervisning hele tiden.

For elever med spesialundervisning skal det utarbeides en individuell opplæringsplan, hjemlet i opplæringsloven § 5-5.

Elever med rett til spesialundervisning i videregående opplæring kan ha rett til inntil to år ekstra videregående opplæring når eleven trenger det i forhold til opplæringsmålene for den enkelte.

Lærekandidatordningen

En mulighet for utdanningsløp som alternativ til ordinært skole- eller lærlingeløp er lærekandidatordningen. En lærekandidat inngår en opplæringskontrakt med en lærebedrift der målet er å få et kompetansebevis. Opplæringskontrakten er mindre omfattende enn kontrakten som lærlinger får, men eleven kan når som helst gå over til en lærlingekontrakt hvis det viser seg ønskelig og mulig.

Grunnskoleopplæring for voksne

Voksne som har behov for det (og som ikke har rett til videregående opplæring som ungdom) har rett til grunnskoleopplæring. Denne opplæringen skal tilpasses den enkelte. Voksne som ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning.

PP-tjeneste

Opplæringsloven § 5-6 stiller krav til at hver kommune og fylkeskommune skal ha en pedagogisk – psykologisk tjeneste (PP-tjeneste). PP-tjenesten bidrar blant annet til å legge opplæringen bedre til rette for elever med særskilte behov. 

Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisninga, skal det vurderes om eleven kan ha behov for spesialundervisning. PP-tjenesten skal da kontaktes slik at det kan gjøres en utredning av eleven.

PP-tjenesten vurderer om undervisninga kan tilrettelegges slik at eleven får en utbytte av undervisningen, og de vurderer om eleven kan ha behov for spesialundervisning. Intensjonen er at de skal være «tett på» eleven og skolen og vurdere om de tiltak som er iverksatt er hensiktsmessig.

Skolefritidsordningen

Opplæringsloven § 13-7 slår fast at kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Elever som på grunn av funksjonsnedsettelse eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har i dag rett til skyss til og fra skole og skolefritidsordningen. Retten gjelder ikke i skolens ferier.

Samlet regelverk og forskrifter for skolen

Veiledere

Veileder om spesialpedagogisk hjelp

Den nyeste tilgjengelige veilederen om spesialpedagogisk hjelp inneholder blant annet informasjon om når retten til spesialpedagogisk hjelp trer inn, hva den kan bestå i og om saksgangen. Merk at siden denne ble publisert i 2014 har retten til spesialpedagogisk hjelp og til tegnspråkopplæring for barn under skolepliktig alder blitt flyttet til barnehageloven, uten at dette er oppdatert i veilederen.

Veileder om spesialundervisning

Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning inneholder blant annet informasjon om når retten til spesialundervisning trer inn og om saksgangen.

Veileder om samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand

Veileder om samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand er utarbeidet i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet og gjelder barn og unge med habiliteringsbehov. Det er et uttalt mål at barn og unge med nedsatt funksjonsevne inkluderes i samfunnet.

Merk at siden denne veilederen ble publisert har retten til spesialpedagogisk hjelp og til tegnspråkopplæring for barn under skolepliktig alder blitt flyttet til barnehageloven, uten at dette er oppdatert i veilederen. 

Veileder om samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Kunnskapsdepartementet har utarbeidet veilederen Fra eldst til yngst - om samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Veilederen har som mål å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole og skape en god overgang for barn når de begynner på skolen.

Mange foreldre, barn og unge erfarer utfordringer ved overgang fra barnehage til skolestart, videre til ungdomstrinn, videregående utdanning, høyere utdanning og arbeidsliv. Foreldre kan ofte bli/ta en koordinerende rolle i disse overgangene.

Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler

Veilederen om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler vil også kunne være relevant for noen elever med utviklingshemming.

Helhetlige og tilpassede opplæringstilbud for hørselshemmede barn og unge

En tidligere veileder om opplæring av barn og unge med hørselshemming er nå erstattet med en nettside om hørselshemmede av Utdanningsdirektoratet. Dette kan også gjelde noen elever med utviklingshemming. 

Veileder om voksenopplæring

Sentrale føringer

Meld. St. 45 (2012-2013) Frihet og likeverd slår fast at det er et mål å inkludere barn og unge med ulik bakgrunn og ulik funksjonsevne i en barnehage og fellesskole av høy kvalitet og med høye forventninger til læring, trivsel og omsorg for alle.

Meld. St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring – bedre innhold i barnehagen

Regjeringen lanserte våren 2016 en ny stortingsmelding om innhold i barnehagen. Den er primært konsentrert om barnehagens innhold og oppgaver, og den omfatter regjeringens forslag til overordnede føringer for ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Ny rammeplan skal tre i kraft fra høsten 2017.

Meld. St. 28 (2015-2016) Fag - fordypning - forståelse

Meld. St. 28 (2015-2016) Fag - fordypning - forståelse utdyper og viderefører Kunnskapsløftet. Den slår fast at likeverd og likestilling er viktige verdier i den norske skolen.

Meld. St. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse

Over Kunnskapsdepartementets budsjett bevilges det et ekstra tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater med særskilte behov ifølge Meld. St. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring.

Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen

Meld St. 20 (2012-2013) På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen slår fast at så langt skolen klarer å styrke den ordinære tilpassede opplæringen slik at elevene får tilfredsstillende utbytte, er det ikke behov for spesialundervisning. Men dersom det er nødvendig å gjøre avvik fra læreplanverket, kreves det spesialundervisning.

Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap

Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap bygger på mange av de tiltakene som ble foreslått i NOU 2009:18 Rett til læring (Midtlyngutvalget). Målet med meldingen er at barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange opp og følge opp dem som trenger særskilt hjelp og støtte. Skolene skal bli mer bevisste på mål og resultater i spesialundervisningen.

St. Meld. 16 (2006-2007)… og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring

St. meld. 16 (2006–2007)  … og ingen sto igjen - Tidlig innsats for livslang læring, introduserte "tidlig innsats" som en nøkkel i arbeidet med å fange opp og følge opp de som trenger særskilt hjelp og støtte.

0-24-samarbeidet

0-24 er et samarbeid mellom fem direktorater: Utdanningsdirektoratet, NAV, Helsedirektoratet, IMDi og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Målet er å avdekke felles utfordringer og fremme felles tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge. Det overordnende målet er å hinder frafall i videregående opplæring og at flere kommer i arbeid. 

Andre ressurser

Dagens situasjon: personer med utviklingshemming i barnehage og skole

Det ser ut til at de aller fleste barn med utviklingshemming er inkludert i vanlig barnehage. Behovet for kompetanse om barn med særskilte behov er stort.

I perioden 2001 til 2012 var det en dobling i antall barn under opplæringspliktig alder som fikk spesialpedagogisk hjelp (i 2012 utgjorde dette 2,3 % av barna, ca. 6500). Det har også vært en økning av enkeltvedtak om spesialundervisning i skolen, i 2013 hadde 8,6 % av elevene et slikt tilbud. En av grunnene til økningen kan være at flere barn i dag går i barnehage og at flere derfor får ekstra hjelp tidligere, ifølge NOU 2012:1 Til barnas beste.

Ikke et reelt likeverdig tilbud

Når barn med utviklingshemming begynner på skolen begynner de samtidig på et løp der de blir mer og mer segregert fra de andre barna. Rettighetsutvalget påpeker en rekke mangler ved dagens undervisningstilbud, og mener at elever med utviklingshemming ikke mottar et reelt likeverdig tilbud som andre. Dette skyldes flere faktorer. Manglende tidlig innsats er viktig, i tillegg er det slik at mange har rett til tilrettelegging eller spesialundervisning men allikevel ikke får det. Det er også ofte assistenter (og ikke pedagoger) som underviser elever med utviklingshemming. Fysisk miljø og læremidler er heller ikke riktig tilpasset.

Videregående skole viktig for overgangen til arbeid

Kvaliteten og innholdet i den videregående skolen er svært viktig for elever med utviklingshemming når det gjelder muligheter for jobb etter endt skoleløp. Vi vet svært lite om innholdet i den videregående skolen, og Utdanningsdirektoratet har mangelfull statistikk når det gjelder videregående skole. Enkelte forskningsarbeider peker imidlertid på at noen elever i videregående skole opplever manglende forventninger og innhold i skolen og at dette vanskeliggjør overgangen til arbeid.

Skolen må bli mer bevisst på spesialundervisningens mål og elevenes utbytte

Gode læringsmiljøer skal stimulere elevenes motivasjon og arbeidsinnsats. Tilpasset opplæring og tidlig innsats skal sikre størst mulig læringsutbytte. Spesialundervisning skal være en sikring for dem som ikke får tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen. Men skoler må bli mer bevisst på spesialundervisningens mål, varighet og resultater. 

Elever med spesialundervisning er ofte ikke inkludert i nasjonale vurderingssystemer, men blir vurdert ut fra individuell opplæringsplan (IOP). En utfordring med IOP er at framtidige mål og resultater (elevens utbytte) i liten grad er presisert i planen. I tillegg er ambisjonsnivået og forventninger til elever med utviklingshemming ofte lave.

Tiltak for bedre kvalitet og mer inkludering

Rettighetsutvalget konkluderer med at rettighetene brytes på en rekke områder i skolen, og foreslår derfor tiltak for å fremme kvaliteten i undervisningen og mer inkluderende opplæring. Les Rettighetsutvalgets utredning NOU 2016: 17 På lik linje — Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming.

Rapport om overgang fra utdanning til arbeidsliv

Også i overgangen fra utdanning til arbeidsliv er familien en viktig støttespiller, fastslår rapporten De vanskelige overgangene fra Arbeidsinstituttet (2013). Rapporten viser at overgangen for mange unge med funksjonsnedsettelser er svært vanskelig.

Faktorer som fremmer overgangen til høyere utdanning og arbeid er god oppfølging og tilrettelegging i ung alder, samt innsats fra familien.

Faktorer som hemmer overgangen er mangel på tilrettelegging og tilgjengelighet i utdanning og arbeid, problemer med koordinering av tjenester og brudd i overgangen til voksenlivet, samt utfordringer med å kombinere jobb og studier med dårlig helse.

Nordlandsforskning har også sett på overgangen fra videregående skole til arbeidslivet for elever med utviklingshemming i rapporten Broer inn i arbeidslivet (2013).

Rapport: Inkludert eller segregert?

Les rapporten Inkludert eller segregert? Om spesialundervisning i videregående opplæring like etter innføringen av kunnskapsløftet.

Rapporten er skrevet av Eifrid Markussen, Mari Wigum Frøseth og Jens B. Grøgaard (2009).

Utdanningsdirektoratets nettsider om og for barn og unge med særskilte behov

Utdanningsdirektoratet har gode nettsider blant annet for elever som trenger spesialundervisning.

Barn og unge med særskilte behov

Informasjon om og for barn og unge med særskilte behov er samlet på en nettside. Her kan du lese mer om spesialpedagogisk hjelp, PP-tjenesten, spesialundervisning med mer.

Tilpasset opplæring

Les om tilpasset opplæring, hva som er sentrale føringer i læreplaner og hva som er viktige verdier.

Spesialundervisning

På Utdanningsdirektoratets nettsider om spesialundervisning kan du lese mer om sakshangen og finne maler, eksempler og informasjon til foreldre.

Overganger for elever med spesielle behov

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider om hvordan overganger mellom barnehage og skole, eller ulike skoler, kan gjøres lettere for elever som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. 

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Les mer om alternativ og supplerende informasjon (ASK).

Fylkesmannens rolle

Fylkesmennene har viktige funksjoner som å veilede kommunale, fylkeskommunale og private skoleeiere etter opplæringsloven og privatskoleloven. De skal også føre tilsyn med at skolene drives etter gjeldende lover og forskrifter.

Det er fylkesmennene som behandler klager på enkeltvedtak etter opplæringsloven og privatskoleloven.

Statped - spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner

Statped er en nasjonal etat som gir spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Etaten har bred kompetanse om barn og unge med sammensatte vansker og relasjonelle, didaktiske og kontekstuelle forhold som påvirker deres læring og utvikling.

Statped er en del av opplæringssektoren og bistår kommunene med å tilrettelegge opplæring, i samarbeid med PP-tjenesten. Etaten jobber tverrfaglig på seks fagområder: døvblindhet/kombinerte syns- og hørselsvansker, ervervet hjerneskade, hørselsvansker, språk- og talevansker, sammensatte lærevansker og synsvansker.

Statpeds samfunnsmandat er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov kan være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv på lik linje med andre. Målet er en god og tilrettelagt opplæring, og tilfredsstillende læringsutbytte som fører til mestring.

Statped har samlet en del artikler om utviklingshemming og læring på sin nettside. 

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning skal bidra til at barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap.  

Senteret skal blant annet drive målrettet forskning og formidling av forskning og utviklingsarbeid, ta initiativ til og bidra til å gjennomføre kvalitetsutviklingstiltak knyttet til pedagogisk virksomhet i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren og skole- og barnehageeiere, være en aktiv aktør overfor PP-tjenesten og bistå universitets- og høyskolesektoren med å realisere nasjonale satsninger på kompetanseutvikling i grunnopplæringen og lærerutdanningene.

Senteret ble åpnet i 2013 og er knyttet til Universitetet i Stavanger.

Kompetansestrategi i barnehagen

Kompetanse for framtidens barnehage - Strategi for kompetanse og rekruttering 2014 – 2020, ble lagt fram i 2013. Strategiens mål er å rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen, heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen og øke statusen for arbeidet.

Strategien omfatter fire tematiske satsingsområder, som er basert på erfaringer fra forrige kompetansestrategi og på behovskartlegginger og innspill fra aktørene i sektoren:

  • danning og kulturelt mangfold
  • et godt språkmiljø for alle barn
  • barn med særskilte behov
  • pedagogisk ledelse

Temaområdet "Barn med særskilte behov" skal bidra til å øke de ansattes kompetanse på områder som handler om inkludering, samarbeid med andre instanser, mangfold og tidlig innsats. Arbeidet med dette temaområdet omfatter både spesialpedagogiske og allmennpedagogiske tiltak.

KS-prosjekt om drivere i spesialundervisningen

KS har hatt et prosjekt om hva som er drivere i den observerte økningen i spesialundervisning. Les mer om prosjektet Spesialundervisning - drivere og dilemma og last ned rapport.

Ung.no

Ung.no har informasjon rettet mot barn og unge med nedsatt funksjonsevne om retten til spesialundervisning.

Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom, og er drevet av Bufdir.