Deltakelse i arbeid er både viktig for den enkeltes økonomi og for verdiskapingen i samfunnet. For personer med utviklingshemming som for alle andre, er det viktig å delta i arbeidslivet for å kunne ha et selvstendig og sosialt liv, oppleve mestring og ha god helse.

Lovfestede rettigheter

Det finnes ingen generell rett til å få arbeid for enkeltpersoner i Norge, men Grunnloven sier at staten skal tilrettelegge «for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring», hvis ikke skal man ha rett til støtte fra det offentlige (Lovdata).

Ordinært arbeid og bistand fra NAV

Diskrimineringsvern for utviklingshemmede

Arbeidsmiljøloven inneholder et vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (arbeidsmiljøloven § 13). I tillegg finnes en egen lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, kalt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Oppfølging fra NAV

Arbeids- og velferdsetaten (NAV) skal jobbe med arbeidsinkludering. Alle som ønsker det, inkludert personer med utviklingshemming, skal kunne få en arbeidsevnevurdering, ifølge NAV-lovens § 14 a.

NAV har en del virkemidler som kan brukes for å hjelpe også mennesker med utviklingshemming inn i ordinært arbeidsliv. Disse er beskrevet nærmere i en forskrift om arbeidsmarkedstiltak.

Eksempel på mulige NAV-tiltak for personer med utviklingshemming

  • Arbeidsforberedende trening
  • Varig tilrettelagt arbeid i skjermet eller ordinær bedrift
  • Permisjon fra varig tilrettelagt arbeid for å hospitere i ordinært arbeidsliv
  • Midlertidig lønnstilskudd
  • Varig lønnstilskudd
  • Mentor
  • Oppfølging

Få personer med utviklingshemming har ordinært arbeid uten bistand

Personer med utviklingshemming kan ha mulighet for å delta på ordinære arbeidsplasser uten videre bistand, men i praksis gjelder dette svært få personer. Stramt arbeidsmarked med økende bruk av teknologi og færre manuelle arbeidsoppgaver kan bidra til at situasjonen for personer med utviklingshemming blir ekstra utfordrende.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA-ordninger)

Hva er VTA?

Varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor er et viktig tiltak for å inkludere mennesker med utviklingshemming og andre personer med redusert arbeids- og funksjonsevne i arbeidslivet. Målgruppen for tiltaket er personer med 100 prosent uførepensjon. Dette er det eneste tiltaket der utviklingshemmede er den sentrale målgruppa.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er regulert av en forskrift om arbeidsmarkedstiltak

Få VTA-plasser går til personer med utviklingshemming

Tross økende bruk av VTA-plasser de seneste årene er det andre grupper enn personer med utviklingshemming som har fått flesteparten av disse plassene (Meld. St. 45: 56), og i dag omfatter dette ca 35% av utviklingshemmede (Reinertsen 2012).

VTA i ordinær virksomhet (VTA-O)

Det finnes også varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet, VTA-O, men dette omfatter langt færre personer enn de som er i skjermet sektor (ca. 3 % i 2010, Reinertsen 2012).

Kommunale dagtilbud

Dagsenter anses som en del av kommunenes forebyggende oppgaver, basert på Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3. En plass på et dagsenter er ikke en individuell rettighet, men er noe den enkelte kan søke om. Dagsenter regnes normalt ikke som arbeid.

Utformingen av dette tilbudet vil variere en del fra kommune til kommune. I praksis har nesten halvparten av alle voksne utviklingshemmede plass i dagsenterordninger (Reinertsen 2012). Det har imidlertid vært en tendens i de seneste årene til at flere personer med utviklingshemming ikke har noe dagtilbud i det hele tatt.

Hjelpemidler på arbeidsplassen

Dersom det er aktuelt med hjelpemidler i arbeidslivet kan NAV yte bistand til dette. En viktig begrensning er at personer som mottar uførepensjon ikke har individuell rett til hjelpemidler (med enkelte unntak), i følge Folketrygdloven § 10-5 fjerde ledd

Personer som er i VTA-ordninger har ikke en slik en individuell rett. Tiltaksbedriftene (VTA og VTA-O) kan derimot søke om støtte til nødvendig tilrettelegging, ifølge forskriftens § 12B-2 (trenger link).

Veiledere

NAV-veilederen Definisjon av kurantsaker omtaler hvem som skal ha rett til uførestønad og som ikke nødvendigvis skal omfattes av arbeidsrettede tiltak. Dette gjelder blant annet personer med utviklingshemming, men de har fremdeles rett på arbeidsevnevurdering hvis de ønsker det.

Enkelte stiller spørsmål ved om flere personer med utviklingshemming burde fått arbeidsevnevurdering enn de som får det i dag. Det er uansett viktig at arbeidsevnevurderingen utføres av profesjonelle saksbehandlere i NAV og at personer med utviklingshemming er aktivt med i vurderingen.

Sentrale føringer

Meld. St. 45 (2012-2013) Frihet og likeverd - om mennesker med utviklingshemming peker på viktigheten av å delta i arbeidslivet for alle mennesker.

Avtalen om inkluderende arbeidsliv

En av de viktigste strategiene for å få personer med funksjonsnedsettelse inn i arbeidslivet er avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), der delmål 2 er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne.

Les avtalen om inkluderende arbeidsliv.

Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Regjeringen Stoltenberg la i 2012 fram en ny jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Virkemidlene i jobbstrategien er rettet mot unge under 30 år med nedsatt funksjonsevne, i overgangen mellom utdanning og arbeid, som er aktuelle for det ordinære arbeidslivet.

I praksis har disse tiltakene imidlertid i liten grad blitt brukt for personer med utviklingshemming. 

Andre ressurser

Rapport om personer med utviklingshemming og arbeidsliv
Retningslinjer for oppfølgingsvedtak i NAV
Bufdirs levekårsrapport

Bufdirs levekårsrapport fra 2013 gir en god oversikt over forløperne til dagens tiltak og oversikt over levekårsstatus.

Stiftelsen SOR
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)
Ung.no

Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom, og er drevet av Bufdir.