Hvem bør involveres i saken?

Hvilke samarbeidspartnere som bør involveres i saken kan variere i ulike deler av landet fordi både organisering og kompetanse varierer. Derfor er det viktig at den enkelte virksomheten har avklart, og har oppdatert info om, hvem som skal involveres i overgrepssaker.

Hver enkelt virksomhet anbefales å laste ned veilederen til "Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming". I del 3, "Kontaktpersoner", kan opplysninger om hvilke eksterne instanser som skal involveres føres inn.

Leders ansvar

Leder må ta stilling til hvilke henvisninger som er påkrevd, og hvilke samarbeidspartnere som bør være med i prosessen.

Leder har ansvar for å:

  • Samle den første informasjonen og klargjøre fakta.
  • Identifisere all risiko, og fjerne eller redusere risiko.
  • Oppnevne koordinator for saken (dette kan være en person fra en annen instans, f.eks. politiet, inntil strategimøte er avholdt).

Hvem skal involveres?

Har kommunen eller fylket et overgrepsteam kontaktes de umiddelbart.

Andre aktuelle samarbeidspartnere kan blant annet være:

  • Habiliteringstjenesten i Helseforetakene
  • Politiet
  • Statens Barnehus i regionen/fylket
  • Voldtektsmottak
  • Kommunepsykolog /kommunelege
  • Det kan også være aktuelt å involvere offerets fastlege, eventuelt i samråd med offeret og/eller offerets pårørende og verge
  • Psykisk helsevern
  • Krisesenter
  • Helsesøster
  • Andre samarbeidspartnere med spesiell kompetanse

Last ned

Avholde strategimøte

I første omgang er det politiet og nærmeste leder som koordinerer saken. Deretter samles relevante parter, f.eks. overgrepsteamet, offer og pårørende/verge. Når kommunen og/eller organisasjonen har samlet relevante parter i saken avholdes et strategimøte.

Hvem skal delta på strategimøtet?

Deltakelse på strategimøtet bør avgrenses til personer som må ha kjennskap til saken og som kan bidra i beslutningsprosessen. Kun ansatte som vil få en rolle i den påfølgende interne granskningen av overgrepet, i risikoanalyse-arbeidet eller som skal iverksette tiltak overfor personen som har forvoldt overgrepet bør delta på møtet. Deltakerne må være tildelt tilstrekkelig mandat fra egen organisasjon til å fatte beslutninger i strategimøtet med hensyn til egen organisasjons rolle og ressurser organisasjonen kan og skal bidra med. Deltakerne må også ha mandat til å fatte beslutninger om en plan for beskyttelse av offeret.

Målsetning for møtet

  • Å enes om hvem som gjør hva hvor og når.
  • Analysere risiko for offeret og andre.
  • Ivareta offerets umiddelbare behov.
  • Samle informasjon om hva som har skjedd.

I strategimøtet bør dere legge vekt på å

  • Lytte og ta hensyn til offerets ønsker.
  • Oppnevne koordinator for saken.
  • Bli enige om hvorvidt en intern gransking bør foretas i tillegg til politiets etterforskning, og eventuelt hvordan granskningen skal foretas, og av hvem. En intern granskning har som mål å belyse om hvorvidt – og hvordan – interne retningslinjer har sviktet, og må ikke forveksles med politiets etterforskning!
  • Foreta risikoanalyse.
  • Lage foreløpig risikoplan.
  • Dokumentere alle beslutninger grundig og faktabasert.
  • Dokumentere hvilken informasjon som har blitt delt med hvem.
  • Avtale en plan for den interne granskningen, med tidsfrister.
  • Avtale en kommunikasjonsstrategi.
  • Vurdere om det kan være barn involvert og om barnevernet bør varsles.
  • Avgrense hvem som skal ha informasjon om hva.
  • Ivareta varsleren.

Strategimøtet bør avholdes før en intern granskning iverksettes. Unntaket er politiets etterforskning som tidvis må gå foran når det er snakk om innhenting av bevis. Den enkelte organisasjon skal ikke foreta intern granskning før det er avholdt et strategimøte og beslutninger er tatt av involverte parter.

Beslutning om å varsle potensiell overgriper om at etterforskning er iverksatt tas i samråd med politiet. Denne beslutningen bør veie opp risikoen for utilsiktede konsekvenser, som for eksempel at overgriper forsøker å skjule spor, slette elektroniske spor (SMS, MMS, Facebook, chat osv.), hevner seg på offeret eller den som varslet om overgrepet, eller begår et nytt overgrep.

Dersom overgriper også har en utviklingshemming, må det tas stilling til hvordan vedkommendes behov kan ivaretas under etterforskning og intern granskning. Dersom overgriper har begrenset samtykkekompetanse, bør det oppnevnes en person som ivaretar hans/hennes interesser til saken er avsluttet, enten gjennom rettsvesenet eller på annen måte.

Last ned

Oppfølgingsmøter

Ivaretagelse av offeret og risikoanalyser/risikoplaner må evalueres kontinuerlig. Det er viktig at alle organisasjoners representanter prioriterer arbeidet med saken frem til den er avsluttet.

Pårørende eller verge kan delta på oppfølgingsmøtene dersom offeret selv ønsker det, men dette må avklares før møtet.

Målsetninger ved oppfølgingsmøtene

  • Vurdere informasjon som er kommet frem siden strategimøtet.
  • Vurdere hvilke tiltak som må fattes på bakgrunn av den siste informasjonen som foreligger.
  • Dersom påstandene ikke er blitt bekreftet, eller ikke avklart, lage en videre handlingsplan.
  • Vurdere de juridiske implikasjonene i saken.
  • Ta en beslutning med hensyn til hvor høy risiko det er for nye overgrep på det nåværende tidspunkt, og forventede fremtidige risikoer.
  • Lage ny plan for beskyttelse av offeret.
  • Avtale hvordan planen for beskyttelse skal følges opp og evalueres.
  • Avgjøre hvilke tiltak som skal iverksettes dersom beskyldningene har vist seg å være grunnløse, men man fortsatt er bekymret for kvaliteten på tjenestene som ytes.
  • Vurdere andre tiltak enn de strafferettslige. Selv om det ikke foreligger grunnlag for rettslig forfølging av saken kan man likevel vurdere om det foreligger grunnlag for å forfølge saken, for eksempel gjennom organisasjonens personalreglement. Det strafferettslige grunnlaget i saken kan også endre seg på et senere tidspunkt.
  • Vurdere kompleksiteten i saken.
  • Vurdere hvor mange organisasjoner som er, eller burde være, involvert.
  • Vurdere hva alvorlighetsgraden i beskyldningene er.

Det anbefales at møtene avholdes i to deler:

  • Del 1: Hvor fagfolk og ansatte drøfter saken og lager forslag til planer.
  • Del 2: Hvor offeret selv, (og/eller pårørende og verge) deltar i beslutningen om videre planer. Sakslisten bør være av en slik art at offeret kan ha en aktiv rolle i denne delen av møtet.

Offerets synspunkter på håndtering av saken må innhentes jevnlig gjennom hele prosessen. Koordinator må forsikre seg om at offeret er tilfreds med tiltakene som iverksettes, og at vedkommende føler seg trygg.

Last ned

Hvordan ivareta en overgrepsutsatt med utviklingshemming

Alle kommuner skal ha gode internkontrollrutiner på hvordan utsatte for overgrep skal ivaretas. Det er kommunen skal ta initiativ til, og samordne, innsatsen. 

Viktig å skape trygghet

Når noen forteller at de blir utsatt for vold eller overgrep, er det viktig å sikre ham eller henne. I caset med Kristin og Lars innebærer det å sørge for at Kristin blir ivaretatt og føler seg trygg, og at hun blir forsikret om at det var bra at hun fortalte om det hun har opplevd.

Kristin kan ha behov for ekstra hjelp og støtte gjennom natten. Dere kan spørre henne om hun trenger hjelp til å kontakte noen, for eksempel familie.

Avhør og oppfølging av psykolog

Når politi eller Barnehus er kontaktet, vil dere raskt få beskjed om Kristin skal avhøres. Dersom Kristin skal til avhør, vil Barnehuset eller politiet gi veiledning med hensyn til hvem som skal fortelle dette til Kristin, hva hun skal vite før avhør, og hvordan avhøret skal foregå. Dere vil også få en kontaktperson, som kan gi råd om hvordan dere kan forberede Kristin best mulig.

I etterkant av et avhør kan Kristin få samtaler hos psykolog eller rådgiver på Barnehuset. Disse samtalene vil først og fremst være akutthjelp. Noen Barnehus har EMDR-sertifiserte terapeuter, en metode som personer med utviklingshemming kan ha god nytte av. Barnehuset vil kunne gi råd når det gjelder behov for annen behandling.

Egen kontaktperson i boligen

Boligen bør utnevne en kontaktperson som sørger for at Kristin får den hjelpen hun trenger. Dette innebærer også kontakt med eventuell behandler på Barnehuset, henvisning til Voksenhabilitering eller andre. Kontaktpersonen kan også sørge for at nødvendig informasjon tilflyter aktuelle instanser.

Personer som har vært utsatt for overgrep kan ha varierende behov for å snakke om det som har skjedd, men som hovedregel vil behovet for å snakke om det være stort. Boligen bør, uavhengig om Kristin får andre tilbud, vurdere hvem som best i posisjon til å snakke med Kristin eller finne ut hvem hun foretrekker å snakke med.

Kristin kan være bekymret for Lars

Kristin vil kunne ha spørsmål om Lars, være engstelig for hva som skjer med ham nå, og ha en opplevelse av tap av kjæreste. Det er viktig at Kristin ikke opplever at det som har skjedd er hennes skyld, og at sorgreaksjoner knyttet til Lars anerkjennes.

Behov for kunnskap om sex og grensesetting

Mange personer med utviklingshemming mangler kunnskaper om seksualitet, grenser og beskyttelsesstrategier. Noen kan ha problemer med å sette grenser for nære personer i livene deres, eller uttrykke egne valg.

Å få en generell opplæring om disse temaene kan være med på å begrense skadevirkningene av overgrep, og ha «behandlende» effekt.

Å bruke verktøy som sosiale historier, kan hjelpe Kristin med å forstå og forklare vanskelige situasjoner. Det finnes flere verktøy som boligen kan benytte før og underveis i et opplæringsprogram, som Følelser, kropp og samspill eller KroppKunn/SexKunn-kartlegging

Som utsatt for overgrep, kan Kristin i etterkant oppleve vansker med å inngå nære relasjoner, og vansker med seksualfunksjoner. Hun kan da ha behov for hjelp til å få et eieforhold til egen kropp og seksualitet, og øve på å se kroppen på en positiv måte. Å få mer kunnskap om seksualitet, kropp og egne og andres grenser vil også kunne være nyttig for Kristin.

Hvordan ivareta en mistenkt med utviklingshemming

Som tjenesteytere og kommuner kan dere komme i den situasjon at dere må ivareta en utviklingshemmet som er mistenkt for å ha begått et seksuelt overgrep. Da er det flere hensyn å ta.

Mennesker med utviklingshemming har en økt risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep. Norske fagmiljøer anser denne risikoen å være 2-3 ganger høyere enn i normalpopulasjonen. En andel av disse overgrepene begår av andre personer med utviklingshemning, slik som i caset med Kristin og Lars.

Unngå rykter

Lars har plutselig endret status fra en hyggelig kjæreste til å være mistenkt for å ha begått seksuelle overgrep mot Kristin. Frem til denne episoden ble avdekket var de et par, det er mye som tyder på at store deler av det nettverket Lars og Kristin har er felles. De har dagtilbud på samme sted og de deltar på samme fritidsklubb. Sannsynligvis har de tjenesteytere, og kanskje familier som kjenner hverandre.

Når det foreligger en mistanke om overgrep er det ikke uvanlig at det oppstår rykter om situasjonen. Å være varsom med hva som blir gitt av informasjon til hvem, er viktig. Informasjon som gis må ta hensyn til både mistenkte og den utsatte. Ledelsen må påse at de ansatte får den informasjonen de trenger for å kunne gjøre en forsvarlig jobb, men de bør ikke gis flere opplysninger enn nødvendig for dette formålet.

De ansatte er underlagt taushetsplikt, men når «alle kjenner alle», kan det være lett at opplysninger kommer på avveie. Videre er de dere yter tjenester for ikke underlagt taushetsplikt. Varsomhet er med andre ord «første bud». Her er det viktig med en tydelig ledelse, som håndterer situasjonen fra både utsatte og mistenkte sitt ståsted. Dette er viktig, enten det er snakk om en, eller to involverte ledere.

Viktig å handle raskt

I tillegg til dette må dere handle raskt. Det er flere grunner til å handle raskt. En grunn er faren for gjentagelse, en annen grunn er faren for bevisforspillelse. Hvis dere bruker mye tid og krefter på å undersøke, vil kanskje Lars og Kristin kunne møtes igjen, og nye overgrep kan finne sted. Dersom Lars får nyss i at han står i fare for å bli anmeldt, kan han forsøke å slette elektroniske spor. Han kan også kontakte Kristin og få henne til å trekke/ endre forklaringen, eller få henne til vaske bort biologiske spor eller lignende.

En rask, trygg håndtering av situasjonen er med andre ord riktig vei å gå, uten at de øvrige tjenesteyterne blir gjort kjent med detaljer.

Man må også vurdere hvordan Lars skal ivaretas når en slik sitasjon avdekkes. Lars og Kristin bør skjermes for hverandre, dette betyr at Lars må permitteres fra dagsenteret, og at han må få oppfølging fra boligpersonalet. Han må bli orientert om hvorfor dette skjer, på en måte han forstår, når dette skjer bør han ha med en tillitsperson (dette kan være en dedikert person fra personalgruppa, verge, en av foreldrene eller en annen person Lars velger).

Politiets ansvar for å sikre spor hos Lars

Slik saken er presentert i caset, skal politiet skal varsles. Det er politiets ansvar å sikre forklaringer, elektroniske og eventuelt andre spor hos Lars. Det er også politiets sitt ansvar å kalle inn Lars til avhør, og vurdere om man skal iverksette eventuelle besøks- og kontaktforbud mellom Lars og Kristin.

Om ansatte begynner «egen etterforskning» for å finne ut hva som har skjedd, vil det være svært stor risiko for at viktige bevis vil bli ødelagt eller miste sin verdi for en evt senere straffesak.

Lars bør ha en egen kontaktperson

Lars har diagnosen moderat psykisk utviklingshemning. Det betyr at han har betydelige kognitive vansker. For at han skal kunne ivaretas på en ordentlig måte frem mot eventuell straffesak, må han få alle opplysninger på en måte han forstår.

Lars bør få en dedikert kontaktperson til å følge seg gjennom tiden fra anmeldelse frem til eventuell straffesak og dom. Forskning viser at utviklingshemmede, på grunn av sine kognitive vansker, ofte tilstår lettere, og kan tilstå mer enn de er tiltalt for. De har en tendens til å svare det de tror er «riktig svar» fremfor sin versjon. Når personer med utviklingshemming soner, søker de i mindre grad permisjon. De er mindre aktive til å søke kurs og utdanningstilbud, og søker i mindre grad benådning enn normalpopulasjonen.

Anmeldelse – hva skjer med Lars?

Dersom forholdet blir anmeldt, blir Kristin spurt om hun vil begjære påtale. Dette betyr at politiet spør om hun ønsker at Lars skal bli tiltalt og straffet for overgrepet. Dersom det ikke begjæres tiltale er det større sjanse for at saken henlegges. Det er også mulig for Kristin å trekke anmeldelsen etter at hun har begjært tiltale, men siden dette er en alvorlig sak, kan politiet opprettholde tiltalen.

Mistenkt

Når politiet er varslet vil Lars få status som mistenkt. Dette betyr at politiet undersøker saken.

Som mistenkt har Lars rett på forsvarsadvokat. Han kan velge advokat selv og han har rett til å bruke forsvareren gjennom hele prosessen. Han har rett til å ha forsvarer tilstede allerede fra første avhør.

I samtaler mellom påtalemyndighetene og Lars, er det viktig at Lars får mulighet til å velge om han vil ha med en som kan bistå han. Dette fordi han kanskje ikke vil forstå alt som blir sagt. Personer som bistår kan for eksempel være en dedikert person fra personalgruppa, en verge eller foreldrene hans

I samtaler med påtalemyndigheter er det viktig at Lars ikke blir forledet til å si ting som kanskje ikke er sant, tilstår mer enn han kanskje kan ha gjort, eller sier noe som kan skade saken hans. Å passe på dette er en viktig oppgave for støttepersonen til Lars. Han kan ha med både støtteperson og forsvarer i møter med påtalemyndighetene.

Siktet

Dersom politiet ønsker å pågripe, eller gjennomføre ransaking eller beslag hos han (for eksempel i PC eller mobiltelefon), endrer han status til å være siktet. Da vil han få en beskrivelse hva påtalemyndighetene mener han har gjort, og hvor i loven det står at dette er forbudt.

Hvis han ikke har bedt om en navngitt forsvarer på dette tidspunktet, vil retten oppnevne en.

Tiltalt

Når saken er ferdig etterforsket og påtalemyndighetene mener Lars skal dømmes for det han er siktet for, endres Lars status til tiltalt.

Henleggelse av saken

Saken til Lars kan bli henlagt. Det betyr ikke nødvendigvis at politiet mener det ikke har skjedd noe straffbart, men at de ikke har klart å finne bevis som er sterke nok til å få Lars dømt. Da skjer det ikke noe mer, og både Lars og Kristin vil bli varslet om at saken er henlagt. En henleggelse kan påklages til riksadvokaten.

Påtaleunnlatelse

Dersom påtalemyndighetene mener at den handlingen de kan bevise at Lars har gjort, er straffbar, men at det er særlige forhold som taler for at de likevel ikke skal tas ut tiltale, kan de beslutte å gi han påtaleunnlatelse

Avhør, rettsak og dom

Før Lars avhøres vil politiet vurdere om avhøret skal gjennomføres som et såkalt «tilrettelagt avhør». Et slikt avhør kan foretas av en spesialutdannet avhører og gjennomføres ved Statens Barnehus. Det er ikke lovpålagt å gjennomføre avhør på Statens Barnehus av voksne personer med utviklingshemming når denne er mistenkt. Slike avhør anbefales, men praksisen varier.

Dersom Lars blir dømt, kan han dømmes til fengsel eller få en betinget dom med prøvetid. Dommeren kan også fastsette at han skal betale erstatning til Kristin. Gis han en fengselsstraff vil han imidlertid – med utgangspunkt i sin utviklingshemming – kunne få en tilrettelagt soning.

Videre tiltak fra kommunen

Kommunen bør vurdere hvilke tiltak de bør iverksette videre. Vil det være riktig at Lars for komme tilbake på dagsenteret mens politiet behandler saken, og/eller etter at en evt. dom er sonet? Hvordan Kristin takler situasjonen er avgjørende. I saker som dette vil det som oftest være riktig å skille overgriper og offer. I dette tilfellet er både overgriper og offer sårbare personer, med et begrenset nettverk som i stor grad er felles.

Når Lars har sonet sin straff skal han behandles som om han har gjort opp for seg. Det bør likevel vurderes om det vil være det beste, for både han og Kristin, om han da skal komme tilbake til det samme dagsenteret.

Samme vurdering bør man også gjøre selv om saken henlegges.

Arbeidet er med andre ord ikke avsluttet når retten har sagt sitt. Lars har sine rettigheter som individ og Kristin har sine krav på beskyttelse, og kommunen har et ansvar med å ivareta begge parter.

Intern evaluering

I kjølevannet av en overgrepssak bør dere vurdere håndteringen av prosedyrene gjennom en intern granskning og evaluering av det som har skjedd i saken.

Ansvarlig for intern granskning

I møte med de involverte partene avgjøres det hvem som skal stå ansvarlig for den interne granskningen i organisasjonen. Personens habilitet må vurderes, og vedkommende må samarbeide tett med/bli veiledet av politiet. Vedkommende må ikke være linjeleder til, eller jobbe på samme sted/avdeling/enhet som, den påståtte overgriperen. Sikkerheten til den/de som utfører den interne granskningen må vurderes fortløpende.

Dersom det er snakk om straffeforfølgelse skal politiet alltid ha den ledende rollen.

Tidsfrister for intern granskning

Granskningen bør være avsluttet innen 20 dager fra strategimøtet, men må ikke på noe tidspunkt komme i konflikt med etterforskning av selve overgrepet.

Rapport fra intern granskning

Rapporten bør begrense opplysninger om offeret, overgriper og andre til et minimum. Den bør kun deles med personer eller organisasjoner som må ha informasjon for å beskytte offeret.

Rapporten danner grunnlag for revurdering av plan for beskyttelse og tiltak overfor personen som begått overgrepet, dersom overgrepet er dokumentert.

Last ned

Avslutning av saken, lærdom og anbefalinger

I etterkant av overgrepssaken bør dere utarbeide en sluttrapport hvor dere vurderer styrker og svakheter ved håndteringen underveis. Videre må dere avgjøre om erfaringene fra prosessen skal få konsekvenser for praktiseringen av retningslinjene, intern opplæring av disse eller skriftlige presiseringer i retningslinjene, og dere må avgjøre om saken skal rapporteres til kontrollorganer.

Koordinator bør påse at

  • Alle tiltak er fullført eller iverksatt.
  • All dokumentasjon er foretatt og avsluttet.
  • Offeret (eller dennes representant) er informert om sakens utfall og at den er avsluttet.
  • Offeret får anledning til å gi uttrykk for hvordan han/hun har opplevd det å gå gjennom denne prosessen.
  • Offeret (eller dennes representant) vet hvem de skal kontakte dersom det skulle oppstå bekymringer for nye overgrep.
  • Alle andre involverte parter vet hva de skal gjøre dersom det skulle oppstå risiko for nye overgrep.
  • Helsetilsynet er informert dersom vedkommende har autorisasjon som helsepersonell, forutsatt at overgrep er bevist og overgriper dømt.
  • Varsleren får beskjed om at saken er avsluttet.
  • Involverte organisasjoner er informert om at saken er avsluttet.

Mulige konsekvenser av evaluering av innsatsen i saken

  • Iverksetting av organisatoriske tiltak med hensyn til ansatte knyttet til: antall ansatte, rekruttering, organisatoriske retningslinjer, prosedyrer, prosedyrer for varsling, arbeidspraksis, opplæring og kultur på arbeidsplassen.  Dette kan innebære endring i opplæringstiltak for den enkelte ansatte
  • Forbedring av hvordan man overvåker risiko og kvalitetssikrer tjenesteytingen.
  • Andre organisasjoner, for eksempel Fylkesmannsembetet, kan pålegge organisasjonen å forbedre praksis.
  • Bestillerenheten i kommunen offeret er hjemmehørende i kan be om at det skjer forbedringer av tjenesteyting og risikovurderinger, eller avslutte kontrakten.
  • I svært alvorlige tilfeller kan ansvarlige ledere risikere strafferettslig forfølgelse dersom det kan dokumenteres systemisk svikt som leder til kriminelle handlinger.
  • Dersom overgriperen er en fagperson og det foreligger dom i saken, eller det finnes andre tungtveiende argumenter for at vedkommendes autorisasjon bør vurderes, skal det rapporteres til det etiske utvalget for personens profesjon og fylkets Helsetilsyn.

Last ned

Publisert 02. november 2014.
Oppdatert 04. mai 2015.