I Hverdagsliv

Rasende barn på gulvet i butikken er skrekken for mange foreldre. Men er "trass" egentlig negativt? Og hva gjør du når barnet ditt slår seg vrang?

Det illskrikende barnet på gulvet i butikken har for mange blitt selve symbolet på den såkalte "trassalderen". Når barnet får raserianfall, spesielt i offentligheten, kan det føles både flaut, voldsomt og vanskelig for foreldrene. Vi prøver desperat å få situasjonen til å gå over, og å tenke ut en smidig og kjapp løsning på problemet. Kanskje er du bekymret for at barnet ditt kan bli en egenrådig og sta person som ikke går overens med andre, eller kanskje du er redd for at folk tenker at du ikke har styr på barnet ditt? Dersom du forstår hvor "trassen" kommer fra, kan det være lettere å takle den.

Det er viktig å huske at små barn, akkurat som eldre barn, ungdom og voksne, kan være slitne eller ha en dårlig dag, uten at det betyr at de er "trassige".

Hvorfor "trasser" barnet?

I småbarnsalderen har mange barn store følelsesutbrudd for det du som forelder oppfatter som bagateller, og en enorm trang til å gjøre selv uten innblanding fra deg. Dette er fordi de oppdager sin egen vilje, og at "du er deg, mens jeg er meg". Barnet har behov for å erfare at hun kan påvirke verden, og ikke bare tilpasse seg omgivelsene. Dette danner grunnlaget for at barnet senere kan ta eget initiativ og ansvar, og forholde seg til omgivelsene på en god måte. Barnets protester, den såkalte «trassen», er altså ikke bygget på uvilje, men er tvert i mot en naturlig og positiv utvikling, og et skritt på veien mot å bli et selvstendig menneske. Det er starten på å utvikle egenskaper vi voksne ser på som positive.

Det vi oppfatter som «trass» er starten på å kunne kle på seg selv, pusse tenner, og alt annet barnet skal lære for å kunne stå på egne ben.

Som foreldre bør derfor ikke målet vårt være å fjerne den sterke egenviljen, men å forholde oss til den på gode måter. Når du anerkjenner barnets uttrykte egenvilje, opplever hun å ha betydning og påvirkning. Selv om du anerkjenner barnets følelser og ønsker, innebærer ikke dette nødvendigvis at barnet får viljen sin.

Hva kan «trassen» bety?

Har du tenkt på hva som kan ligge bak barnets handlinger og ord når barnet protesterer? Dette er kanskje særlig viktig hvis barnet protesterer på det som for deg fremstår som bagateller. Kan barnets utbrudd egentlig være uttrykk for:

  • Slutt å mase på meg!
  • Forbered meg på det som skal skje!
  • Jeg klarer det selv!
  • La meg få prøve selv!
  • La meg bestemme noe!
  • Jeg er frustrert, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det.

Det er slett ikke sikkert barnet selv er klar over hva som gjør at det føler at det må protestere eller hvorfor det føler trang til et utbrudd. Dine forsøk på å forstå hva som skjer, kan bidra til at du lettere holder deg rolig, og kan hjelpe barnet til å forstå hva som skjer.

Slik håndterer du "trass", protester og raseriutbrudd

Protester og intense sinneutbrudd oppleves vanligvis voldsomt og vanskelig for barnet selv. Det er viktig også å ha empati med barnet når det «slår seg vrang».

  • Husk at følelser "smitter". Hvis du møter et sint barn med å være like sint selv, er sjansene større for at barnet bare blir enda mer rasende. Barns «trass» kan også smitte – noen foreldre opplever å bli like «trassige» og sta som barna. Da gjelder det å ta et skritt tilbake og få kontroll på egne følelser.
  • Når barnet gjerne vil klare selv, men ikke helt får det til, kan du vurdere å foreslå at dere heller kan gjøre det sammen. Det er ofte lettere å godta dette, enn at du overtar helt.
  • Noen gang vet barnet bare hva han ikke vil, og ikke hva han vil. Da kan han trenge hjelp til å finne ut av hva han vil, og at den voksne kommer med ulike forslag uten å presse. Ofte kan barnet ha behov for litt tid for å kjenne etter hva han vil.
  • I situasjoner som ofte låser seg kan du prøve å la barnet bestemme noe. Er det for eksempel slik at det ofte ender med heftige protester når barnet skal ha på klær, kan kanskje barnet få bestemme fargen på strømpebuksa eller velge mellom to ting, for eksempel den eller den genseren?
  • Spør deg selv: Hvilke kamper er det viktig å ta, og hvor kan jeg gi barnet litt rom til å bestemme? Noen ganger kan det være lurt å godta at barnet gjør noe som du ser på som litt rart, for eksempel har et ballerinaskjørt utenpå bobledressen, eller velger rare påleggskombinasjoner på brødskiva.

Illustrasjonsfoto

Lar du barnet få ta noen valg innenfor trygge og gode rammer, kan dette bidra til at barnet utvikler selvstendighet og selvtillit.

Frykt for å miste kontrollen fullstendig ved å være inkonsekvent eller bryte rutiner du endelig har fått innarbeidet, kan gjøre det vanskelig for deg vurdere om det akkurat i dag er en situasjon som krever en litt annen tilnærming. Å være fleksibel på en god måte trenger ikke bety at du gir deg og lar barnet «vinne». Du kan for eksempel godt gjøre unntak fra den faste leggetiden ved spesielle anledninger. Da blir det et unntak fra en regel. Det kan også være lurt å fortelle barnet hvorfor dere gjør et unntak akkurat i kveld.

Når skal barnet få viljen sin?

Alltid - eller aldri? En god balanse er fint når det gjelder hva barnet kan bestemme. Hvis barnet aldri får oppleve at hun har innflytelse på verden rundt, kan hun få en følelse av avmakt, ydmykelse, at hun ikke er betydningsfull eller er verd å regne med. Men det kan også skape utrygghet hos barn hvis de alltid får viljen sin. Det kan gi barnet en fornemmelse av at hun har mer ansvar for det som skjer enn foreldrene har.

Når foreldre derimot viser at de gjør vurderinger om hva som er bra for barnet, bidrar dette til å skape trygge rammer for barnet. Når foreldrene er tydelige og avgjør hva barnet kan få bestemme selv, og hva som ikke kan bli slik barnet vil, får barnet en opplevelse av at foreldrene er der til hjelp og støtte.

Illustrasjonsbilde

Et annet aspekt er at det å kunne balansere hensyn til egne behov med det å tilpasse seg og justere seg etter andres behov, er en er viktig del av sosialiseringsprosessen for barn.

Mangel på forutsigbarhet kan skape protester

For de fleste barn er overganger vanskelig. Noen barn trenger ekstra tid for å klare å omstille seg, som for eksempel om morgenen når de skal gå i barnehagen, eller når de skal gå fra barnehagen. Det kan være nyttig å ha forståelse for dette, og forberede barnet på slike overganger.

Brå overganger som bestemmes av andre kan også være vanskelig for mange voksne.

Når barn kommer ut av sine daglige rutiner, og blir usikre på hva som skal skje, kan protestene bli sterkere og mer uforståelige for oss voksne. I slike tilfeller kan protestene være uttrykk for at det uforutsigbare oppleves som skummelt. Protestene eller utbruddet kan forstås som en måte barnet prøver å skape forutsigbarhet på. Det er fint når foreldre fanger opp slike underliggende bekymringer hos barnet og forstår at barnet har behov for mer trygghet og forklaring.

Prøv å være rolig og tydelig i situasjonen. Selv om situasjonen ikke løser seg der og da, har det som regel en positiv effekt på barnet at du beholder roen når det stormer for barnet. Det at du forholder deg rolig skaper forutsigbarhet og trygghet for barnet når barnet selv opplever kaotiske følelser.

Noen ganger har barnet behov for at du tar ledelsen og er tydelig, og at du tar grep om situasjonen på en vennlig, men bestemt måte. Andre ganger kan situasjonen være slik at det er bedre for barnet at du heller avventer litt, justerer deg, er fleksibel eller endrer strategi underveis.

Forstå mer om hvorfor barnet ditt reagerer som det gjør.

Vanskelig med store følelser

De store, overveldende følelsene barnet opplever, kan oppleves vanskelige også for barnet selv. Derfor er det viktig at du er med og støtter så godt du kan. Se an situasjonen og ditt unike barn; hva trenger barnet fra deg nå? Kanskje oppleves det trygt å sitte på fanget til følelsene har rast fra seg, kanskje holder det at du er i nærheten og er rolig? Kanskje har barnet behov for at du leder det ut av en vanskelig situasjon på en trygg og god måte?

Barn har behov for hjelp fra foreldre til å forstå egne følelser. Det er nyttig å kunne forstå egne følelser, sette navn på det du føler, og å kunne uttrykke egne ønsker og behov på måter som gjør at andre forstår. Når du hjelper barnet med å forstå følelsene sine, vil han etter hvert finne en balanse mellom det å regulere følelsene sine selv, og det å forstå når han har behov for hjelp fra andre.

Det er fint å anerkjenne at barnet kan ha en annen vilje enn deg selv, og at det kan være frustrerende og skuffende for barnet å ikke få gjennomslag for det hun vil.

Når barnet kjenner på og viser kraftige følelser, er det godt for barnet at du er rolig og viser at du tåler følelsene barnet strever med. Det kan være nødvendig å avverge skader på personer eller ting, og da er det fint å skille mellom følelse og handling. For eksempel det er helt greit at du er sint, det kan jeg godt forstå, men det er ikke lov til å slå. Da signaliserer du at følelsen ikke er «feil», og at du har empati for det barnet opplever, samtidig som du setter grenser. 

Videre lesing

Publisert 17. juni 2016.
Oppdatert 06. desember 2017.

Foreldrehverdag.no

Foreldrehverdag.no hjelper deg å bli bedre kjent med barnet ditt og deg selv, og handler om forholdet mellom dere.

Hverdagsliv

Du leser 1 av 10 artikler under dette temaet.