I Grenser

Alle andre får lov! Høres det kjent ut? Å sette gode grenser for tenåringer kan være vanskelig. Hva kan ungdommen få lov til, og hvor må du sette ned foten? Og hvordan setter du grenser som ungdommen respekterer?

I ungdomstiden utvikler barnet seg og bygger stadig nye ferdigheter. Derfor er de også nødt til å få rom til å utforske, prøve og feile.

Noen ganger ser du kanskje at tenåringen er i ferd med å overvurdere hva hun kan klare eller takle. Da trenger hun at du setter noen beskyttende grenser og rammer. Det kan altså være lurt å se på grensesetting mer som å tilby trygge rammer, heller enn som at du nødvendigvis skal hindre barnet i å gjøre noe.

Foreldre må både gi slipp og være til stede

Det kan være fint å stoppe opp og spørre hvorfor vi setter de grensene vi setter. Er det ungdommens behov for beskyttelse som er mest sentralt nå, eller handler dette kanskje mer om ditt behov for å ha kontroll? Er det mulig at du reagerer fordi situasjonen minner deg om noe fra din egen ungdomstid? 

Det kan være vanskelig og skummelt å slippe opp kontrollen. I noen tilfeller er det imidlertid akkurat det som trengs. Ungdom har behov for stadig økt selvstendighet, og samtidig ha foreldre som er tilstede. Hvis ungdommen din er i ferd med å gjøre noe du synes er en skikkelig dårlig idé, må du noen ganger nøye deg med å si akkurat det, fremfor å si: Du får ikke lov til å gjøre det.

I andre tilfeller vil det være viktig for ungdommen din at du klarer å holde på grensene, selv om du møter motstand. Å finne balansen mellom å ikke være kontrollerende, samtidig som du er til stede som en tydelig voksen, kan være utfordrende. Det er imidlertid viktig å forsøke, selv om det kan være vanskelig.

Å takle dine egne følelser

Illustrasjonsbilde

Hvorfor er det så viktig å få lov?

Ungdom og voksne kan se en situasjon helt forskjellig, og dermed ha vidt forskjellige meninger for hvor grensen bør gå. Derfor blir det ekstra viktig at du setter deg inn i ungdommens perspektiv, motivasjon og behov.

Du bør forstå hva som står på spill for ungdommen, før du tar en beslutning.

For å forstå hva som ligger bak ungdommens ønske om å gjøre noe, kan du spørre:

  • Hva mener du?
  • Hva tenker du selv om dette?
  • Hvilke forslag har du?
  • Hva er viktig for deg?
  • Hvorfor er det viktig for deg?

Det er ikke sikkert han får det akkurat som han vil. Likevel er det viktig for ham å ha blitt hørt, og at du er interessert i hva han sier.

Finn grenser sammen med ungdommen

Kan dere snakke sammen og finne grenser som gir mening for ham, og som du samtidig tenker er trygge? Det er lettere å akseptere grenser man selv har vært med på å påvirke, for eksempel innetider. Kanskje kan slike felles avtaler bidra til færre konflikter mellom deg og ungdommen din?

Reflekter over hvorfor du setter grensen der du gjør. Er den rimelig?

Det kan være nyttig å spørre seg selv om det finnes andre løsninger, der det som er viktig for dere begge ivaretas. Kanskje er du skeptisk til å la 13-åringen opprette en profil på Facebook, men samtidig forstår du at det er en viktig sosial arena for ham. Kanskje kan et kompromiss være at han får lov til å være på Facebook så lenge han legger til deg som venn.

Forklar hvorfor du sier nei

Noen ganger er det både viktig og riktig å beholde en grense, selv om du har forstått ungdommens behov og ønsker. Iblant er det viktig at du som forelder tydelig står for noe, og at du tåler å bli litt upopulær. Hvordan du formidler et nei, er likevel viktig å tenke gjennom.

Selv om du står på ditt standpunkt, er det fint at å vise at du forstår frustrasjonene, for eksempel hvis en venn får lov til noe som du ikke tillater.

Det er ofte nyttig at du forklarer hvorfor du vil at hun skal komme inn til en bestemt tid eller ikke kan dra på en fest. Du kan fortelle at du ønsker å beskytte og ta vare på henne, og at du ikke prøver å kontrollere alt hun gjør. Dersom du klarer å forklare at det ligger omsorg bak, kan det være lettere å akseptere avgjørelsen din. Kanskje føles den ikke like urimelig som et nei uten forklaring?

Når du klarer å lytte og være åpen, slik at ungdommen din føler seg forstått, kan dette øke sannsynligheten for at grensene som er viktig for deg, blir akseptert.

Når passer det med en prat?

Det er ikke alltid ungdommen din er i humør til å ha en fortrolig samtale. Som tenåringsforelder gjelder det å stille seg til disposisjon og gripe anledningen når den byr seg. Det kan være når ungdommen selv tar initiativ til å prate. Kanskje er det bare et lite hint, som at han henger litt dvelende rundt deg.

Noen ganger kan et litt et overaskende utsagn være en åpning for en god samtaleJeg vet ikke om jeg vil gå på videregående? Da gjelder det å være lyttende og åpen: Vil du ikke det - hva kommer det av?, fremfor å konfrontere: Det er klart du skal gå på videregående! (underforstått: Jeg er ikke interessert i å høre hva du har å si om denne saken).

Andre ganger har du kanskje ikke mulighet til å vente på til at ungdommen selv tar initiativet. Da går det for an å spørre: Jeg skulle gjerne snakket litt med deg om noe viktig, når passer det for deg?

Har du som voksen tenkt på:

  • Hva som gjør deg mer innstilt på å samarbeide?
  • Hva som gjør at du lar være å åpne deg?
  • Hva som gjør at du går i forsvar?

Kan svarene på disse spørsmålene bidra til at du forstår ungdommen bedre, og dermed møte han på en mer forståelsesfull måte?

Still åpne spørsmål

Klarer du å stille åpne spørsmål og vise ekte nysgjerrighet, er det lettere å få til en god samtale om det dere er uenige om. Når du forholder deg rolig og lytter oppmerksomt til det ungdommen forteller, formidler du at du er opptatt av det hun har å si, og at du er villig til å lytte skikkelig.

Dette kan også åpne for samtaler om ting hun synes det er vanskelig å snakke om. Noen ganger ender du kanskje med å justere ditt eget synspunkt. Andre ganger vil tenåringen din kanskje revurdere sitt eget synspunkt etter samtalen deres. Kanskje kan dere finne fram til et kompromiss begge parter kan leve med?

Du har ikke alltid fasiten

Etter hvert som ungdommen din blir eldre og gjør seg egne erfaringer, vil forholdet mellom dere også endre seg. Dette kan være en utfordring for mange foreldre. Selv om du har mer livserfaring enn ungdommen, sitter du ikke nødvendigvis på fasiten i alle situasjoner. Den kjærlighetssorgen du kanskje opplevde, behøver for eksempel ikke være lik det ungdommen din føler når han blir «dumpet» av kjæresten.

Dette betyr ikke at dine egne livserfaringer ikke kan være nyttige. Noen ganger vil det være nødvendig å bruke erfaringene for å sette seg inn hva ungdommen din går gjennom. Samtidig kan det kan være lurt å reflektere rundt dine egne holdninger og erfaringer. Hvordan bruker du disse når du diskuterer med barnet ditt? Hvis du klarer å være åpen for ungdommens meninger, og nysgjerrig på hvordan han tenker, bidrar du til å holde en god dialog dere imellom.

Snakk sammen om grenser når dere er rolige

Det er vanskelig for tenåringer å ta inn og bearbeide informasjon når de er sinte, opprørte eller lei seg. Det er også ofte vanskelig for deg som er voksen å bevare roen når det stormer. Sterke følelser har en tendens til å smitte, og når temperaturen eskalerer, øker sannsynligheten for at du sier eller gjør noe du angrer i etterkant. Det er altså mye mer konstruktivt å snakke sammen når dere begge er rolige.

 

Illustrasjonsbilde

Skvær opp etter en krangel

Noen ganger låser ting seg kanskje litt. Begge er sinte, og kanskje har dere sagt ting som dere angrer på? Dette skjer i de fleste relasjoner fra tid til annen, og er helt normalt. Når det skjer er det viktig å huske at det er ditt ansvar, som den voksne part, å legge til rette for «å reparere» forholdet mellom dere. I en reparasjonssamtale kan den voksne kanskje forklare, eventuelt si unnskyld, eller dere kommer til et kompromiss.

Dette kan være fin og lærerik erfaring for tenåringen. Her lærer han om hvordan konflikter løses, om å ta andres perspektiv med i betraktningen, og hvordan vi kan samarbeide selv om vi er ulike eller uenige.

 

Videre lesning

Publisert 14. november 2016.
Oppdatert 18. september 2018.