I Følelser

Raserianfall, sjalusiutbrudd, sutring eller trass. Det er ikke alltid like lett å følge barnet inn i de vanskelige følelsene.

Klarer du å hjelpe barnet å gjenkjenne og takle det som skjer, blir han bedre kjent med sine egne følelser, og bedre rustet til å hanskes med dem senere. Når du blir med inn i både gode og vanskelige følelser, hjelper du ham å gjenkjenne og takle det som skjer.

Enklere å håndtere følelser vi kjenner igjen

Vi opplever alle følelser som kan være vanskelige å håndtere. Vonde følelser, som redsel, sorg, sinne eller frustrasjon kan oppleves som både skremmende og forvirrende. Ofte reagerer vi bare på et ubehag. Noen ganger kan vi for eksempel bli sinte når vi egentlig er redde, misunnelige, såret eller når vi opplever at krav til oss blir for store. Når vi gjenkjenner og forstår ubehaget/følelsen, kan det bli litt enklere å håndtere, fordi vi får en annen mulighet til å regulere oss selv.

Kanskje har du opplevd å få umiddelbart lyst til å takke nei til en invitasjon. Dersom du gjenkjenner at ubehaget du kjenner er redsel for å ikke ha noen å prate med i selskapet, kan du i større grad forstå deg selv. Da kan du velge om du vil la redselen stoppe deg fra å gå, eller om du skal ta sjansen på at det kommer til å gå bra.

På samme måte kan det å forstå at du gruer deg til å snakke foran en forsamling, bidra til at du tør å gjennomføre talen. Du vet jo at det er en helt normal følelse som de fleste har i liknende situasjoner. Da klarer du kanskje å utfordre deg selv til å gjøre det som oppleves som skummelt.

Hvordan takler du dine egne følelser?

Trygghet og trøst

Har du tenkt på hvor sensitivt alarmsystem små babyer har? Når de føler seg urolige, gråter de, slik at vi kommer for å roe dem ned. Større barn trenger også forskjellig typer støtte for å forstå at følelser ikke er farlige, men helt naturlige og vanlige å ha.

Er barnet sint, trenger det at noen hjelper det til å roe seg. Er barnet redd, trenger hun at noen trygger henne. Er barnet lei seg, trenger hun å bli trøstet. På samme måte trenger tenåringen forståelse når hun synes det er flaut med den nye tannreguleringen.

Synes du det vanskelig å få barnet ditt til å åpne seg? Slik får du til den gode praten mellom voksne og barn.

Illustrasjonsbilde

Hva skjer inne i barnet?

Barn trenger ofte hjelp fra voksne for å forstå hvorfor de føler det de føler. Eksempelet ovenfor illustrerer at behovet ikke forsvinner, selv om barnet blir eldre. Tenk bare hvor mange ”nye” og kompliserte følelser som er forbundet med ungdomstiden. Når du hjelper barnet ditt med å tolke følelsene han opplever, og viser at de er helt ok, vil han føle seg tryggere.

 Slik setter du grenser som barnet forstår og aksepterer

Noen av oss har lettere for å vise og snakke om følelser enn andre. Noen av følelsene barnet ditt viser kan også være enklere å akseptere enn andre. For en voksen kan det for eksempel være lettere å ta imot et barn som er lei seg enn et barn som er rasende. Hvor tolerante vi er ovenfor ulike følelser varierer veldig fra person til person, fra familie til familie og fra kultur til kultur.

Hvilke følelser synes du det kan være vanskelig å akseptere?

Sett ord på følelsene

Det skal lite til før barn blir overveldet eller forvirret av sine egne følelser, og blir urolig inni seg. Det kan det være vanskelig å leve seg inn i som voksen. Vi forstår jo at mannen i butikken ikke er farlig, at vi må stå i kø uten å bli alt for utålmodige, eller at det er normalt å føle seg urolig når man er forelsket.

Likevel er det viktig at du som voksen øver deg på å vise forståelse for det barnet føler. Det kan du gjøre ved å forsøke å sette ord på det barnet opplever, som å si: Nå tror jeg du ble litt lei deg, eller: Ble du litt skuffet nå?.

Illustrasjonsbilde

Ordene hjelper barnet best om du også viser forståelse for barnet på andre måter, som når ansiktet ditt viser medfølelse og stemmen din formidler varme.

Du kan forsøke å forstå hva barnet føler, og dere kan sette ord på det sammen: Det kan være litt skummelt med første skoledag, det er mange nye fjes, og det tar litt tid å bli kjent, Hva var det som skjedde? Er du sint? Eller mest redd?  Da lærer barnet å forstå, gjenkjenne og takle sine egne følelser.

Forstå, ikke fjerne

Når vi føler oss forstått, er det lettere å føle seg trygg og rolig. Slik er det også for oss voksne. Kanskje spesielt når man føler seg litt dum, redd eller flau over noe. Da er det godt hvis noen forstår deg og gir uttrykk for at de liker deg likevel.

Som mamma eller pappa er oppgaven din først og fremst å prøve å forstå, ikke å ta bort følelsen. Hvis femåringen faller og slår seg, kan det være bedre å sette ord på det: Nå så jeg at du fikk vondt, fremfor å prøve å avlede. Det kan være både ubehagelig og vanskelig for oss å gå inn i det som ikke føles så greit, uten å ta grep for å ordne opp. Vi vil jo så gjerne hjelpe til, så barnet vårt får det bedre!

Barnet ditt er skuffet og lei seg fordi han ikke får være med på leken til et eldre barn.

Hva oppnår du?

Her gir du et svar på hvordan verden noen ganger er, samtidig som du gir et alternativ som kan dempe skuffelsen hans. 

Hva oppnår du?

Her viser du barnet at du tar ham på alvor, og hjelper ham å forstå det han har opplevd. Dette er en måte for barnet å bli kjent med sine egne følelsesreaksjoner.

Læreren forteller deg at barnet ditt stadig kommer sent til gymtimen i 2. klasse. Du vet at hun kvier seg fordi hun ikke er like god i ballsport som de andre i klassen. 

Hva oppnår du?

Ved å bekrefte at det barnet opplever er noe du kan kjenne deg igjen i, normaliserer du situasjonen for barnet, og det kan bli lettere for dere å komme frem til en løsning. 

Hva oppnår du?

Her møter du barnets følelser, samtidig som du forklarer at det ikke betyr at det er greit å komme for sent.

 

Å forstå at barnet føler som det det føler, er ikke det samme som å akseptere det barnet gjør. Noen ganger kan det likevel være lurt å bruke litt tid på å snakke om følelsene barnet har rundt det å ikke ” få til”, og vise at du forstår og tar det på alvor. Da kan det være lettere å finne en løsning på situasjonen.

Tenåringssønnen din, som vanligvis er veldig blid og fornøyd, kommer sinna hjem, hiver fra seg sekk og klær, før han smeller igjen døren til rommet sitt. Hva gjør du?

Hva oppnår du?

Det er ikke alltid like lett å sette ord på det som plager oss. Både barn og ungdom trenger noen ganger litt hjelp for å komme i gang. Her viser du at du er tilgjengelig, samtidig som du gir beskjed om at du vil at han rydder etter seg. 

Hva oppnår du?

Ved å kjøre ham til treningen, skaper du en anledning til å få en prat med ham. Dermed gjør du det lettere for ham å lufte hva det er som plager ham. At noen er interessert i det som plager deg, støtter deg og tar deg på alvor, føles ekstra godt på en dårlig dag. 

Ikke bagatelliser barnets følelser

Pytt, pytt, sier vi kanskje, dette kommer til å gå kjempefint!.

Men hvor mye hjelp er det egentlig i et sånt utsagn? Hvis du gruer deg til å fly eller til tannlegetimen, er det kanskje ikke det du ville trengt å høre selv? Ved å bagatellisere barnas opplevelser og følelser, risikerer vi at de oppfatter at vanskelige følelser er noe de bør legge lokk på og ikke snakke for mye om.

Til refleksjon: Hvordan kan du hjelpe?

Hvordan hjelper du best et barn som er overveldet av følelsene sine?

Hva sier du til

  • en sint treåring som river til seg vennens leketøy?
  • en ulykkelig seksåring som har blitt ”dumpet” av sin beste venn?
  • en storesøster som legger seg i vognen til den nye babyen?
  • en tolvåring som har sett Star Wars, og både er redd og litt flau fordi han ble redd?
  • en fortvilet åttendeklassing som synes karakteren på matteprøven er alt for dårlig?
Noen ganger hjelper du kanskje best til ved å bare være der og snakke om følelsen sammen med barnet

Videre lesing

Foreldrehverdag.no

Foreldrehverdag.no hjelper deg å bli bedre kjent med barnet ditt og deg selv, og handler om forholdet mellom dere.

Følelser

Du leser 1 av 8 artikler under dette temaet.

Publisert 17. juni 2016.
Oppdatert 18. juni 2018.