Hvis du og partneren din vil gå fra hverandre, er det viktig at dere blir enige om gode ordninger for barna. De kan få alvorlige skader hvis dere stadig har konflikter. 

Forskning viser at foreldrekonflikter er blant de viktigste årsakene til at barn får vansker med følelser og oppførsel eller får psykiske problemer når foreldrene skilles. Dette gjelder også om foreldrene bor sammen.

Dere er fortsatt foreldre, selv om dere forlater hverandre. Her får dere noen gode råd for at barna skal få det best mulig i fortsettelsen. Spørsmål om bosted og samvær med barna er det viktigste dere må ta stilling til.

Ta hensyn til barnets alder

Det er utvilsomt en belastning for barna at dere går fra hverandre.  Utviklingstrinnet som barna befinner seg på, er viktig for konsekvensene av bruddet og eventuelle konflikter etterpå.  Dere må ta hensyn til alder og modenhet når dere velger ordninger for bosted og samvær.

0-1 år

Dere må tilpasse samværsordningen etter barnets fysiske behov. Det gjelder særlig amming og når barnet skal spise og sove.

Hvem av dere barnet er mest avhengig av og knyttet til, er viktig. Frem til ettårsalderen vil barnet først og fremst føle seg trygg med den det er mest sammen med, i de fleste tilfeller mor.

Små barn kan bli urolige eller utrygge hvis de må forholde seg til stadig skiftende steder og personer. De har særlig behov for et fast sovested. For de aller minste barna bør dere derfor avtale hyppige samvær på dagtid, uten overnatting..

1-3 år

I 1-3-årsalderen kan både lengre dagsamvær og overnattinger være gode løsninger. Dette bør ikke gå ut over stabiliteten i livet til barnet.

Dere bør utsette samværsovernattinger over flere netter til barnet er mellom to og tre år. En slik samværsordning vil fungere best dersom det er gode samarbeidsforhold med tett kontakt mellom dere, og barnet er tilstrekkelig modent for det.

Det er svært viktig at dere tar hensyn til hvor robust eller sårbart barnet er, og tilknytningen til dere som foreldre, når dere vurderer samvær med overnatting.

3-6 år

Når barnet er fra tre år til skolealder går det som regel greit med mer samvær og overnattinger.

En delt bostedsløsning kan være mulig, hvis det er best for deres barn.

Barnet forstår mye i denne alderen og kan si tydeligere hva det ønsker. Dere kan forberede barnet på det som skal skje fremover i tid.

Hele uker er vanligvis for lenge å være borte fra én av foreldrene. Derfor bør dere sørge for at barnet kan treffe den andre forelderen i løpet av uken.

Dere må også ta hensyn til barnets utviklingsnivå og behov når dere inngår avtaler, eller når dere skal endre avtalene.

6-12 år

Når barna blir eldre kan de i større grad fortelle hvordan de har det og hvordan de ønsker å ha det.  Dere må lytte og forsøke å tilpasse dere det barnet ønsker, hvis det er best for barnet.

I disse årene får barn som regel flere venner og blir stadig mer utadvendte. Det er viktig at dere forstår barnets nye behov på dette området. Dere bør være fleksible, selv om det kan føre til at barnet er hos en av dere utover de avtalte tidene.

12 år og eldre

I ungdomsalderen knytter barna seg stadig mer til jevnaldrende, selv om dere foreldre fortsatt er viktige for dem.

Det er vesentlig at dere sørger for at barna kan ha like god kontakt med venner fra begge hjem, hvis barna har delt bosted.

Ungdom trenger å få bestemme mer selv etter hvert som de blir eldre. Dette gjelder også hvis de ønsker om å bo i et bestemt hjem fremfor et annet. Ungdom er i en krevende utviklingsperiode, og mange ungdommer ønsker å ha én hovedbase i denne perioden. Dette trenger ikke handle om at de er mer glad i den ene av dere, men kan være et uttrykk for at eldre barn er mindre fleksible.

Lytt til barnet

Det er viktig at dere lytter til barnet. Ta hensyn til barnets meninger og ønsker når dere inngår eller endrer en avtale om bosted og samvær. Barneloven slår fast at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal få uttale seg før foreldrene bestemmer noe om barnets personlige forhold.

Det er ingen nedre aldersgrense for når barn skal få si sin mening

  • Fra barnet er syv år har det rett til å uttale seg.
  • Barnets alder og modenhet avgjør hvor stor vekt dere skal legge på barnets mening.
  • Fra fylte tolv år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
  • Ungdommer har rett til å få et ord med i laget når samværs- og bostedsordningen skal avtales eller justeres.
  • Barnet har rett, men ikke plikt til å si sin mening. Det er viktig at barnet blir hørt av mekleren ved mekling.

Ta hensyn til barnets behov

Omsorgsegenskaper

De fleste foreldre har egenskaper og ferdigheter som gjør dem bra nok som foreldre. Hvis det er store forskjeller mellom dere på dette området, er det best å avtale at barnet er mest hos den av dere som har best forutsetninger for å ta vare på barnet.

Begge foreldre er viktige for barnet

Barn trenger å oppleve at foreldrene er glade i dem og opptatt av deres behov, uavhengig av hvem av dere barna er hos. Dette er viktig at:

  • dere viser forståelse for savnet barnet kan ha etter den andre forelderen
  • dere til en viss grad er involvert i det barnet gjør og opplever i det andre hjemmet
  • dere kan ringe og høre hvordan det går og at barnet kan ringe den andre forelderen
  • dere er sammen i bursdager, på tilstelninger i barnehage, skole eller på andre steder
  • barnet deres trygt kan fortelle om positive og negative hendelser mellom hjemmene
  • barnet vet at dere foreldre snakker sammen, at det er trygt å snakke om det andre hjemmet
Fleksibilitet

Det er som regel godt for barnet å oppleve at det har to foreldre hele tiden. Dette stiller krav til de voksnes fleksibilitet.

  • Legg til rette for at barnet opplever at ordningen er til for dem, ikke primært for dere. Det innebærer for eksempel at én av dere, ved behov, kan hente barnet i barnehagen eller kjøre til trening, selv om det egentlig er den andres tur.
  • Barnet trenger å oppleve at dere kan gjøre tilpasninger etter hvert som det blir eldre og får andre behov eller ønsker. Samtidig er det viktig at barna opplever at samværs- og omsorgsordningen gir dem god rytme i livet.
  • Avtaler om samvær og bosted bør dere vurdere etter hvert som barnets utvikling og følelsesmessige behov forandrer seg.
  • Dere kan lage en opptrappingsplan i en samværsavtale. For eksempel kan dere avtale at et lite barn har hyppige dagsamvær til overnattingssamvær kommer i gang ved to-treårs alder.
  • En samværsordning kan dere utvide og justere etter hvordan barnet trives med ordningen.
  • Eldre barn ønsker fleksibilitet i omsorgsordningen.
  • Hvis dere ønsker å endre en avtale, må barnet informeres og høres. Det er viktig å huske at barn ofte trenger tid til å omstille seg.
Samarbeid

Det stilles store krav til samarbeid om barna etter et samlivsbrudd. Det er viktig at dere greier å utveksle informasjon på en grei og smidig måte.

  • Dere bør gjøre alle samværsavtaler og endringer i løpende samværsordninger skriftlig.

Hva dere trenger å snakke sammen om, vil variere med det enkelte barnets behov og alder. De minste barna er avhengige av at samværsforelderen får informasjon om hva barnet liker, hvilke vaner barnet har og hva som fungerer best for barnet.

  • Er foreldrene samkjørte, kan det bidra til at barnet vil oppleve forskjellene mellom de to hjemmene som mindre problematiske.

Selv om eldre barn kan være flinke til å formidle hva de liker og har lyst til, er det fortsatt viktig at dere voksne kommuniserer godt.

  • Barnet skal slippe å være budbringer av informasjon mellom dere foreldre.

Det vil alltid oppstå noen ulikheter i regler og grenser i de to hjemmene. De fleste barn kan håndtere dette. Først når forskjellene blir for store, blir dette problematisk. Det er vanskelig for barnet hvis det blir oppfattet og behandlet som to vidt forskjellige personer avhengig av bosted og samvær.

  • Barn trenger at dere i hovedsak har ganske like forventninger og stiller nokså like krav til dem.

Dere kan søke hjelp, enten i bruddfasen eller etterpå, for å forebygge at konflikter gjør det vanskelig å samarbeide om barna. Familievernkontoret kan gi råd og veiledning. Det finnes også kurs om foreldresamarbeid etter brudd.

 

Avstand mellom hjemmene

Avstand er en viktig faktor når det gjelder utformingen av omsorgs- og samværsordninger. Har barnet deres delt bosted eller en omfattende samværsordning, gir det mange fordeler hvis dere bor i nærheten av hverandre:

  • Barnet kan ha tilhørighet i et nærmiljø hvor skole, venner og aktiviteter er tilgjengelige fra begge hjem
  • Barnet får bedre muligheter til å treffe den andre forelderen de dagene det ikke er der
  • Kort avstand gir rom for spontane og naturlige møter
  • Når barnet er stort nok, kan det besøke den andre forelderen på egen hånd
  • Det er lett å hente klær, utstyr og andre eiendeler hos den andre forelderen
Ny partner

Samarbeidet kan bli mer komplisert hvis dere får nye partnere. Det er viktig at barnet ikke opplever at samarbeidet blir dårligere eller at dere begrenser kontakten på grunn av en ny partner. Blir situasjonen vanskelig, bør dere søke hjelp for å komme over hindringene.

Konflikt påvirker barnet

Konflikter skaper stress mellom dere foreldre, men også i stor grad hos barnet. Barn som må leve med at foreldrene har et anstrengt forhold og/eller en fiendtlig holdning overfor hverandre, vil i større grad enn andre barn være på vakt og passe på hvordan foreldrene har det. Det kan gjøre barnet mindre trygt og påvirke utviklingen. Konflikter og stress kan være en alvorlig fare for barnets fremtidige psykiske helse.

Barn reagerer ulikt på konflikter

  • Noen barn blir passive og usikre, andre blir urolige eller trekker seg unna, mens noen barn velger side i konflikten.
  • Barn har ofte en sterk rettferdighetssans og ønsker at begge foreldrene skal ha det bra etter bruddet.
  • Det er viktig at barn får være barn og at dere ikke belaster barna med deres egne konflikter og samarbeidsproblemer.
  • En foreldrekonflikt kan være vel så alvorlig for eldre barn fordi de kan involvere seg i konflikten på en annen måte enn de yngre barna.

Foreldre er viktige modeller for barna når de skal lære seg å løse konflikter. Hvis dere viser svak evne til å løse konflikter, kan også barnet få problemer med konfliktløsing. Dette vil kunne prege barnet både sammen med andre barn, og senere i livet når det selv får egne partnere. Når barna opplever ulemper med å ha to hjem eller sliter med voksenkonflikter, er det foreldrenes oppgave å lytte til barna. Det er foreldrenes oppgave å finne løsninger på eventuelle problemer. Dere må unngå å overføre deres konflikter på barna og ha fokus på ett felles foreldreskap etter samlivsbruddet.

Se en film for barn om foreldretvister fra Domstoladministrasjonen: Hva skjer når mor og far krangler i retten?

Risikoforhold - vold, rus eller psykiske vansker

I familier hvor vold, overgrep, rus eller psykiske vansker er et problem, må det tas spesielle hensyn i til barna. Du finner bestemmelser i barneloven (paragraf 60) som dreier seg om dette.

Er du redd for en tidligere partner, kan du ta kontakt med et krisesenter i nærheten av der du bor. Har du behov for beskyttelse, bør du kontakte politiet. En advokat kan gi deg juridisk bistand.

Hvis du er bekymret for at barna ikke har det bra, for eksempel på grunn av vold, overgrep, rus eller psykiske vansker, må du varsle barneverntjenesten der barna bor.

Det er mulig å bringe spørsmål om bosted og samvær inn for retten, hvis ikke du og din tidligere partner blir enige.

To hjem?

Ønsker dere å inngå en avtale som i praksis innebærer at barnet får to hjem, er det noen viktige forutsetninger dere må ta hensyn til:

  • Barnet må ha nådd tilstrekkelig alder og psykologisk modenhet.
  • Barnet bør ha et godt og nært forhold til begge foreldrene.
  • Barnet må selv ønske og trives med ordningen.
  • Begge foreldre må være enige om ordningen.
  • Foreldrene må kunne samarbeide godt om barna og ha evne til å løse eventuelle konflikter seg imellom.
  • Foreldrene må kunne enes om praktiske ordninger som minimaliserer belastningen for barna ved å bo i to hjem.
  • Geografisk nærhet mellom hjemmene, slik at barnet kan få feste i ett nærmiljø hvor skole, venner og aktiviteter er tilgjengelige fra begge hjem.

Barneloven om samvær

Foreldrene avtaler selv omfanget av samværsretten på bakgrunn av hva de mener er best for barnet. Når foreldrene avtaler samvær, skal de blant annet legge vekt på dette:

  • barnets mening
  • best mulig samlet foreldrekontakt
  • barnas alder
  • i hvilken grad barnet er tilknyttet nærmiljøet
  • reiseavstanden mellom foreldrene

Foreldrene kan avtale såkalt "vanlig samværsrett ". Dette er i barneloven definert som samvær én ettermiddag i uken med overnatting og annenhver helg. En slik samværsordning gir også rett til å være sammen med barnet i til sammen tre uker i sommer ferien. Sommerferiesamværet kan deles opp. Videre gir vanlig samvær rett til å være sammen med barnet annenhver høst-, jule -, vinter- og påskeferie.

Her får du hjelp

Dere kan få hjelp fra familievernet hvis det er konflikter i foreldresamarbeidet. Familievernet utfører lovpålagt mekling ved samlivsbrudd. Hvis du eller din ekspartner vil gå til domstolen med en sak om foreldreansvar, fast bosted eller samværsrett, må dere først til mekling. Det er familievernkontorer i alle fylker i Norge.

Personalet i barnehagen eller skolen, det lokale familiesenteret eller helsestasjonen kan også gi råd og hjelp.

Publisert 12. februar 2015.
Oppdatert 02. juni 2016.