Ikke alle barn og unge deltar i fritidsaktiviteter. Barn og ungdom i familier med lav inntekt deltar i mindre grad i organiserte aktiviteter enn andre.

For at alle barn og unge skal få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, kreves innsats og samarbeid. Det finnes ulike grep en kommune, i samarbeid med frivilligheten, kan ta for å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter.

Her presenteres tips om hvordan tilrettelegge for en mest mulig inkluderende praksis i din kommune.

Fritidstilbud for alle barn og unge i din kommune

  • Opprett en kontaktperson som frivillige organisasjoner kan ta kontakt med. Sørg for at kontaktinformasjon til denne personen blir formidlet til frivillige organisasjoner og er lett tilgjengelig på nett.
  • Jobb bevisst og målrettet med hvordan kommunen kan jobbe for inkludering og aktiv rekruttering av barn og unge. (Se informasjon om inkluderingsverktøyet ALLEMED nedenfor.)
  • Tilby gratis bruk av anlegg, haller, arenaer og andre lokaler for alle barn og unge under 19 år. Å leie eller eie lokaler eller anlegg for å gjennomføre fritidsaktivitet er en stor utgift for frivillige organisasjoner, og utgiften betales ofte av organisasjonenes medlemmer.
  • Gjør kommunale lokaler lett tilgjengelig for frivillige organisasjoner. Drammen  og Trondheim er eksempler på kommuner som har utviklet nettbaserte booking-løsninger hvor frivillige organisasjoner kan reservere lokaler utenom skoletiden.
  • Opprett muligheter for gratis utlån av idretts- og fritidsutstyr, for eksempel gjennom en utstyrssentral/utlånsordning.
  • Bistå de som trenger det med transport til ulike aktiviteter. Les om hvordan de gjør det i Arendal.
  • Sett av en pott for å dekke utgifter for enkeltmedlemmer som ønsker å være med på fritidsaktivitet i deres kommune. Frivillige organisasjoner, ikke foreldrene, bør kunne spørre om økonomisk hjelp på en ubyråkratisk måte for å dekke ubetalte utgifter for enkeltmedlemmer. Det betyr ikke det samme som at den frivillige organisasjonen har krav på å få støtte, men at det er et sted der de kan spørre om hjelp til å inkludere flere. Les om støtte til dekning av medlemsutgifter.
  • Sørg for et godt samarbeid mellom NAV og andre tjenester i kommunen og frivilligheten. NAV kan i visse tilfeller gi støtte til fritidsaktiviteter. Les mer om NAVs rolle.

Fritidserklæringen

Fritidserklæringen bygger på artikkel 31 i FNs barnekonvensjon, som sier at alle barn har rett til fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv. For å få til dette kreves samhandling lokalt, både internt i kommunen, og mellom kommune og frivillighet.

Les mer om Fritidserklæringen. 

Slik får barn delta

Bydel Grorud, Oslo: Bydelsutvalget har øremerket midler, tilskudd til medlems- og treningsavgift for barn og unge, som ønsker å delta innenfor idrett, kultur eller andre organiserte aktiviteter. Foreldrene til barna som er i målgruppen kan sammen med idrettslaget søke bydelen om å få dekket treningsavgiften. Pengene går direkte til idrettslaget. Askøy kommune: Lag og organisasjoner som har eller som ønsker å rekruttere barn og unge som er berørt av fattigdomsproblematikk kan søke inkluderingstilskudd for å dekke kontingenter, deltakeravgift, rekrutteringsarbeid mm.

Askøy kommune:
Lag og organisasjoner som har eller som ønsker å rekruttere barn og unge som er berørt av fattigdomsproblematikk kan søke inkluderingstilskudd for å dekke kontingenter, deltakeravgift, rekrutteringsarbeid mm.

Åmli kommune: Som tiltak i Strategiplanen Bedre levekår blant barn og unge i kommunen er det i Åmli kommune satt av midler til én gratis fritidsaktivitet for elever i 5.-7. klasse. Alle elever ved 5.-7. klasse får utdelt et søknadskjema der de kan fylle ut hvilken aktivitet de ønsker å delta på. Kommunen foretar innmelding og betaling, og gir beskjed videre til den enkelte elev når de er innmeldt. Les om gratis fritidsaktivitet på Åmli kommunes nettsider.

I tillegg er det startet opp et lavterskeltilbud ved Åmli kulturskole, for elever i 1.-5.klasse – Kulturkarusellen. Tilbudet skal være gratis, og gi en innføring i musikk, dans og drama. Tilbudet er ment å skape interesse for de forskjellige fagene og vise hva kulturskolen har å tilby, for å rekruttere nye elver til kulturskolen og gjøre kulturskolen kjent, særlig blant de elevene som kanskje ikke ellers ville ha kommet hit.

Flere eksempler finner du i vår eksempelsamling.

Les også om verktøy og tilskuddsordninger som kan være til hjelp og støtte i arbeidet for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier.

Nyttige nettsider

Fritidsklubber

Fritidsklubben er en kommunal virksomhet som retter seg mot barn og unge, fortrinnsvis i alderen 10 – 18 år. Den er et lavterskeltilbud som er åpen for alle, og som kan være både et supplement og et alternativ til mer organiserte fritidsaktiviteter. Fritidsklubbens oppgave er å sikre gode oppvekstmiljøer og bidra til positive aktiviteter og samhandling.

Les mer om fritidsklubber

Fritidsklubber er ulike, med ulike typer aktiviteter og tilbud, og kan ha ulike betegnelser som ungdomskaféer, ungdomshus, mediesenter og aktivitetshus. Det finnes alt fra allaktivitetshus, motorsentre, rockeklubber og medieverksteder til mer tradisjonelle ungdomsklubber. Lokale tradisjoner og behov samt ungdomsmiljøets egenart spiller inn på hvordan ungdomstiltakene utformes.

Fokuset i de tradisjonelle fritidsklubbene er at ungdom skal ha et sted å være, hvor de kan møte venner og være sosiale, samt treffe trygge voksenpersoner. Ved kulturhusene står aktivitetene sentralt, mens ungdomskafeene er et sted ungdommene kan være sosiale, delta på ulike aktiviteter og få hjelp til ulike ting, men hvor forpliktelsen til stedet kan være lavere. Felles for alle er at de bruker ungdomsmedvirkning som metode for å skape relevante tilbud der ungdom bor.

Kjennetegn ved fritidsklubber:

  • Lavterskel tilbud, åpent for alle
  • Ingen krav til aktivitet eller oppmøte
  • Trygge voksenpersoner
  • Smakeprøver på nye aktiviteter – kan føre til rekruttering til organiserte aktiviteter på sikt

Klubbens forankring lokalt legger føringer for hvilke rammebetingelser klubben har. Det kommunale planverket kan sikre at klubben settes inn i en samarbeidende rolle med andre instanser som politi, barnevern, skole etc. Samarbeid mellom fritidsklubb og andre kommunale instanser kan spille en viktig rolle, også i situasjoner hvor større utfordringer i ungdomsmiljøene skal håndteres.

Hvorfor er fritidsklubbene viktige?

Lavterskeltilbud uten krav

Ikke alle unge ønsker å være med i de lokale idrettslagene eller andre organiserte aktiviteter i lokalmiljøet. Som klubbmedlem kan du besøke fritidsklubben uten å oppleve at det stilles krav om at du trenger dyrt utstyr eller at du bør trene så og så mye til neste gang du kommer.

Åpne fritidstiltak er med på å gi ungdom mulighet til å utvikle interesser og identitet sammen med jevnaldrende. Fritidsklubben gir et tilbud til ungdom som ønsker et treffsted og sosialt samlingspunkt, et sted for hvile og avkobling, en sosial base eller frisone. Klubben kan også gi mulighet til å utøve ulike former for engasjement, og kan være en rekrutteringsarena for kommunale ungdomsråd. På den måten kan kommunal og frivillig innsats virke sammen og utfylle hverandre.

Inkluderende og forebyggende

Fritidsklubbene representerer arenaer hvor alle kan være med, uten krav til oppmøte eller aktivitet, og skal være inkluderende for all ungdom. På fritidsklubben kreves det verken spesielle ferdigheter eller kunnskaper for å delta. Klubben er en nøytral arena hvor ungdom med ulik kulturell og sosial bakgrunn møtes.
Ved å nå ut til en bred målgruppe, kan tiltakene bidra til å bedre barn og unges oppvekst- og levekår og motvirke marginalisering av ungdom som berøres av fattigdomsproblemer. Fritidsklubber kan ha en forebyggende funksjon knyttet til sosiale problemer, rus og kriminalitet.

Utvikle sosiale ferdigheter

Fritidsklubben er en arena hvor ungdom kan oppleve mestring og utvikle ferdigheter på måter som skolen eller organiserte aktiviteter ikke tilbyr. Ungdommene lærer å ta ansvar og utvikler sin evne til refleksjon gjennom samhandling med andre.

Stabile voksne rollemodeller

Ungdom trenger stabile voksne rollemodeller. Fritidsklubben er en arena der du kan treffe voksne som har tid til å lytte og samtale, og kan veilede om både etiske og hverdagslige problemer.

Klubbarbeideren tilrettelegger og hjelper ungdommen med prøve ut nye aktiviteter.

Ungdomsstyrte aktiviteter

Fritidsklubber og ungdomshus legger stor vekt på at aktivitetene skal være mest mulig ungdomsstyrte, og legger til rette for at ungdom skal få mestringsopplevelser som virker kvalifiserende og myndiggjørende. Fritidsklubbene driftes etter demokratiske prinsipper og det kan nedsettes et klubbstyre som samarbeider med ungdomsarbeideren om driften og tilretteleggingen av tilbudet.

Ressurser fra Ungdom og fritid

 

Informasjon på nett

Flere kommuner har laget samlesider med oversikt over tilbud til barn og unge i kommunen.

Se kommunenes samlesider
  • Fjell kommune har utarbeidet oversiktssiden Har du barn? over tilbud som finnes i kommunen, fra barnehageplass og skoleskyss til fritids- og aktivitetstilbud, sortert på ulike aldersgrupper.
  • Drammen kommune, virksomhet Kultur, har etablert en egen nettside Ung og aktiv i Drammen med oversikt over ulike fritidstilbud som finnes for barn og unge. Alle organisasjoner og kommunale virksomheter anmodes om å publisere sine aktiviteter, og det er lagt inn en søkefunksjon for å søke og finne frem til ønsket aktivitet og hvilke tilbud som er gratis.
  • Holmestrand kommune - kommunens frivillighetskoordinator har ansvaret for nettstedet www.frivilligaktiv.no. Dette er en aktivitetsportal som gjenspeiler frivilligheten og aktiviteter i nærmiljøet. Nettsiden har oversikter over lag og foreninger i kommunen, over prosjekter og samarbeidsprosjekter og aktivitetskalender. Kontaktinformasjon til kommunens frivillighetskoordinater er også gjort lett tilgjengelig.
  • Fritid123.no er et samarbeid mellom Modum, Sigdal og Krødsherad kommune som går på tvers av kommunale sektorer og med frivillige og private aktører. Målet er at flest mulig skal oppleve en meningsfull fritid sammen med andre. På fritid123.no finnes en oversikt over organiserte fritidsaktiviteter i de tre kommunene til hjelp for innbyggere og ansatte.

ALLEMED verktøy for bruk i kommunesektor

ALLEMED er et verktøy for kommuner og frivillige organisasjoner som ønsker å inkludere alle barn og unge i fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi.

Nasjonal dugnad mot utenforskap og fattigdom blant barn og unge (NDFU) er et bredt fellesinitiativ bestående av norske frivillige organisasjoner, fagmiljøer og foreninger. NFDUs mål er å sikre inkludering og deltakelse i fritidsaktivitet for barn og unge i Norge, uavhengig av familiens sosioøkonomiske status.

NDFU har utviklet ALLEMED, et gratis prosessverktøy for kommune og frivillighet. Verktøyet er med på å skape bevissthet og tiltak for hvordan man kan inkludere barn i fritidsaktivitet.

Les mer om ALLEMED som verktøy i kommunesektoren

Kommunen spiller en sentral rolle for å fange opp barn og unge som faller utenfor, og bygge broer inn i fritidsaktivitet og fellesskap. For å få alle med, må fagfolk jobbe sammen på tvers av sektorer og profesjoner.

ALLEMED-verktøyet for kommuner er utviklet for å skape dialog, bevissthet, og konkrete ideer til hvordan samarbeide på tvers av fag og sektorer for å nå målet om fritidsaktivitet for alle. Du kan lese mer om verktøyet her, og la deg inspirere av andres arbeid ved å kikke på fanen Inspirasjon.

Verktøyet brukes i en workshop, der ulike parter fra kommunen deltar. Det kan også brukes internt i et kollegium og sammen med frivilligheten.

Les mer om ALLEMED som verktøy for frivillige organisasjoner

ALLEMED-verktøyet for frivillige organisasjoner brukes til å skape diskusjon og for å finne gode tiltak i frivillige lag og foreninger. Kommunen må gjerne utfordre og tipse frivilligheten om å gjennomføre ALLEMED internt i organisasjonen, f.eks. på en ledersamling, et foreldremøte eller et styremøte. Flere kommuner har også valgt å invitere samtlige lag og foreninger til en felles stordugnad der man sammen jobber med ALLEMED-verktøyet.

Les mer om ALLEMED for frivillige organisasjoner.

Frivillig hjelp og støtte til familier

Her presenteres noen eksempler på frivillig arbeid som retter seg mot familier med ulike behov for hjelp og støtte. Prosjektene bidrar til å redusere belastning og styrke forutsetningen for at familier kan mobilisere sine egne ressurser.

Les om de frivillige tilbudene

Home-start

Home-Start Familiekontakten (HSF) er et familiestøtteprogram hvor frivillige besøker småbarnsfamilier med minst et barn under skolealder, to til fire timer i uken. Tilbudet fra Home-Start Familiekontakten (HSF) er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet. Hensikten er å forebygge utvikling av belastninger og stress, støtte familien på det de mestrer og avlaste etter familiens behov.

En god nabo

Redd Barna jobber med barnefamilier som har kommet til Norge enten som asylsøker eller som flyktning. Hensikten med arbeidet er å gjøre nylig bosatte familier bedre kjent med nærområdet, og vise barn og unge hvilke aktivitetsmuligheter som finnes. Muligheten til å delta på organiserte fritidsaktiviteter er viktig for at barna og foreldrene skal få mulighet til å møte venner og skaffe seg gode nettverk.

Kiwanismodellen

Kiwanismodellen er en fellesbetegnelse på lokale prosjekter som tar sikte på å forhindre at barn og ungdom blir ekskludert fra gode, sosiale oppvekstmiljøer grunnet familienes levevilkår. Det gis veiledning og det er mulig å søke om midler.

Sanitetskvinnene

Sanitetskvinnene jobber for at alle barn og unge skal få omsorg, gode opplevelser og delta på lik linje med andre. De har ulike tiltak og aktiviteter over hele landet, inkludert aktiviteter på asylmottak, og gir økonomisk støtte til fritidsaktiviteter, skole og ferier.