Møteplasser

Frivillighetspolitikk og et ønske om samarbeid med frivillig sektor må omsettes i praksis. Ulike former for møteplasser må etableres.

Eksempler på slike møteplasser kan være åpne kveldskonferanser, dialogkonferanser, fagkonferanser og «markedsplasser», arrangement på frivillighetens dag (5. desember). På disse møteplassene kan frivilligheten få vist seg frem og komme i dialog med kommunen.

Når kommuneledelse viser interesse for frivillig sektor på slike møteplasser, skapes arenaer der både kommune og bredden av frivillighet kan fremme og diskutere behov for samhandling, samtidig som man bygger tillit og blir bedre kjent.

Faste møteplasser for frivilligheten er et av Frivillighet Norges Ti frivillighetspolitiske bud. Der understrekes også viktigheten av å gi kommunalt ansatte opplæring i frivillighetsmangfoldet, slik at man kan invitere flere til å bli med. Frivillige er ofte opptatt med egne jobber på dagtid, så god tilrettelegging innebærer også møtearenaer etter arbeidstid.

Dialogmøter

Mange kommuner som har en frivillighetspolitikk har etablert ulike former for møteplasser for å legge til rette for dialogen med frivilligheten lokalt. Slike møteplasser er av vesentlig betydning for lettere å kunne fremme behov og inngå samarbeidsrelasjoner for å løse samfunnsutfordringer. Felles forståelse av utfordringer i organisasjonene og kommunen skaper muligheter for samhandling gjennom utvikling av konkrete tiltak, for eksempel for barn og unge med særlige behov.

Inkluderende møteplasser

Dårlig økonomi, svake norskkunnskaper, kort botid og avgrensede sosiale nettverk kan begrense tilgangen til informasjon og redusere sannsynligheten for deltakelse i frivillige organisasjoner. For å øke innvandreres deltakelse i frivillige aktiviteter, må en også skape og utvikle inngangsporter for deltakelse.

Både kommuner, fylkeskommuner og frivillige organisasjoner kan bidra til å gi innvandrerbefolkningen en anledning til å møte de frivillige organisasjonene og deres aktiviteter. Dette kan gjøres gjennom både formelle og mer uformelle møteplasser.

Kommunen bør kjenne til både egne og innvandrerbefolkningens behov ved valg av arena. Kommunen bør også kjenne til innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning. Se for eksempel IMDis nettside med statistikk om integrering på kommunenivå. 

Mer om inkluderende møteplasser finnes i Frivillighet og mangfold - IMDis veileder i mangfoldsarbeid for kommuner og frivillige organisasjoner 

Publisert 22. mars 2018.
Oppdatert 03. oktober 2018.