Hvert enkelt barn er et eget individ med egne rettigheter og behov.

Barns rettigheter fremkommer av Barnekonvensjonen, som også er en del av norsk lov. Barnekonvensjonen beskriver blant annet barns rett til god nok levestandard og til økonomisk hjelp hvis de trenger det.
Barns rettigheter har også fått en egen bestemmelse i den norske grunnloven. Grunnlovens § 104 beskriver barns rett til å bli hørt og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som angår barn. I tillegg påpekes barns rett til økonomisk, sosial og helsemessig trygghet.

Under finner du lenker til Barnekonvensjonen og andre relevante lover og nettsteder som angår utsatte barn og deres familier.Enkelte av lovparagrafene som trekkes fram, kan benyttes som begrunnelse for forankring og utvikling av kommunens tiltak mot fattigdom i barnefamilier.

Barneombudet

Lover om barn og deres familier

Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Artikkel 11 i internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter omtaler retten til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold.

Barnekonvensjonen

FNs barnekonvensjon ser på barn (0-18 år) som forskjellig fra voksne, og at de har grunnleggende rettigheter.

Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991, og den ble inkorporert i norsk lov i 2003. Det betyr at barns rettigheter ivaretas innenfor en rekke lover.

  • Artikkel 3: Voksne skal gjøre det som er best for barn.
  • Artikkel 12: Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.
  • Artikkel 24: Alle barn har rett til et godt helsetilbud
  • Artikkel 26: Staten skal sikre at barn får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten det har krav på etter landets lover.
  • Artikkel 27: Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Staten har plikt til å støtte de foresatte.
  • Artikkel 31: Alle barn har rett til hvile, lek og fritid og til fritt å delta i kulturliv og kunstneriske aktiviteter.

Hvert femte år rapporterer den norske regjeringen til FNs barnekomité om sitt arbeid for at barn skal få oppfylt sine rettigheter i Norge.

På Barneombudets nettsider finner du oversikt over de norske rapportene fra både stat og ikke-statlige aktører, samt de generelle kommentarene fra FNs barnekomité på Norges arbeid.

Sjumilssteget - barnekonvensjonen i praksis

Gjennom Sjumilssteget arbeider fylkesmannsembetene for at kommuner tar i bruk FNs barnekonvensjon i sitt daglige arbeid.

På nettsiden til Sjumilssteget finnes råd og veiledning til kommuner som ønsker å bruke barnekonvensjonen når de planlegger og kvalitetssikrer sine tjenester til barn og unge.

Sjumilssteget fokuserer på:

  • Medbestemmelse
  • God omsorg
  • Særskilt vern og støtte
  • Vern mot overgrep
  • Fullverdig liv
  • God helse
  • God utdanning
Barneloven

Lov om barn og foreldre (barneloven) gir regler om foreldreskap, foreldreansvar, samvær og underholdsplikt.

Lovens kapittel 8 omhandler foreldrenes forsørgerplikt, og hvordan forsørgertilskuddet skal fastsettes og reguleres til barnet er blitt 18 år.

Sosialtjenesteloven

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven):

  • § 1 sier at loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
  • §12 stiller krav til at kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Videre skal kommunen søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen.
  • § 13 fokuserer på arbeids- og velferdsforvaltningens medansvar for tverrsektorielt samarbeid om sosiale hensyn, herunder pådriver- og planleggingsvirksomhet i kommune og fylkeskommune.
  • §14 peker på at kommunen bør samarbeide med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.
  • §15 sier at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.
  • § 17 sier at kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer.
  • §18 viser til retten til økonomisk stønad etter særlige vilkår. Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier.
  • § 19 sier at kommunen i særlige tilfeller kan yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Dette selv om vilkårene i § 18 ikke er tilstede.
Folkehelseloven

Folkehelsearbeid handler blant annet om å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge.

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven):

§ 1 første ledd sier at formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

§4 andre ledd kobler kommunens folkehelsearbeid til lokal utvikling og kommunal planlegging.

§ 5 pålegger kommunene å ha oversikt over befolkningens helsetilstand og ulike påvirkningsfaktorer. Kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Barnevernloven

Formålet med lov om barneverntjenesten (barnevernloven) er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår (kapittel 1).

  • Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter loven som ikke er lagt til et statlig organ (kapittel 2).
  • Kommunen har ansvar for den forebyggende virksomheten ved å følge nøye med i de forhold barn lever under, og skal finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, atferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette (kapittel 3).
  • Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer, og skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver (kapittel 3).
  • Barneverntjenesten skal gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet (kapittel 3).
  • Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien (kapittel 4).
Forskrift om foreldrebetaling i barnehager

Forskrift om foreldrebetaling i barnehager legger føringer for maksimalgrenser og moderasjonsordninger for betaling av barnehageplasser.

  • §1 presiserer at kommunen skal tilby inntektsgradert reduksjon slik at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre seks prosent for første barn, med den fastsatte maksimalprisen som et øvre tak.
  • § 3 omtaler søskenrabatt og gratis kjernetid (20 timer) for 3-5-åringer i familier med lav inntekt.
Opplæringsloven

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) sikrer at alle barn og unge skal kunne utvikle kunnskap, gode ferdigheter og holdninger for å mestre livet og å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

Offentlig grunnskole og videregående opplæring skal være gratis for elevene og foreldrene. Det betyr at elevene har rett til å få opplæring, uten å måtte betale for den. Grunnen til at opplæringen er gratis er at den skal være inkluderende, slik at alle elever kan delta på lik linje, uavhengig av økonomisk bakgrunn.

  • § 2-15. Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikke kreve at elevene eller foreldrene dekker utgifter i forbindelse med grunnskoleopplæringen. Dette gjelder både undervisningsmateriell og faglige og sosiale aktiviteter som skolen arrangerer som en del av opplæringen. Skolen og kommunen kan heller ikke kreve egenbetaling for aktiviteter som er en del av opplæringen, men som foregår utenfor skoletiden.

Eksempler på undervisningsmateriell er skrive- og tegnesaker, lærebøker, ordlister og kalkulator. Eksempler på utgifter til aktiviteter er kost og losji i sammenheng med leirskoleopphold eller andre tematurer, utgifter til inngangsbilletter ved ekskursjoner og nødvendig transport i skoletiden til svømmehall og bibliotek.

Tolkningsuttalelse: Det er skolene og skoleeier som bestemmer hvilke aktiviteter elevene skal gjennomføre, for eksempel om elevene skal på turer. Aktiviteter i regi av skolen skal være gratis. Bakgrunnen for at turer også skal være gratis, er at de skal være inkluderende, slik at alle elever kan delta på lik linje, uavhengig av økonomisk bakgrunn.

Opplæringsloven hindrer ikke at andre enn skoleeier finansierer skoleturer, så lenge retten til gratis opplæring ikke brytes. Elever og foreldre kan gå sammen om å finansiere turer ved f.eks. frivillige gaver, dugnader og loddsalg. Dersom elevene eller foreldrene gir penger bør dette skje anonymt.

  • § 3-1.Rett til vidaregåande opplæring for ungdom. Opplæring i offentlig videregående skole eller lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr. Dette gjelder også nødvendig kopiert materiell.

I motsetning til i grunnskolen kan skolen kreve at elevene dekker enkelte kostnader ved opplæringen. Lånekassen har imidlertid et utstyrsstipend som skal bidra til å dekke slike utgifter. Les mer om stipendet på Lånekassens nettsider.

Dersom en tur er en del av opplæringen i videregående skole skal kostnadene i utgangspunktet dekkes av fylkeskommunen. Skoleeier vil da være ansvarlig for organisering og gjennomføring av turen.

Forskrift til opplæringsloven:

  • § 19-6. Dersom skoleeier organiserer opplæringen på en måte som krever at elevene må ha bærbar pc, kan skole kreve en årlig egenandel fra elevene for å dekke deler av kostnadene for pc-en. Denne utgiften kan ikke være høyere enn den laveste stipendsatsen i utstyrsstipendet fra Lånekassen. Etter videregående skole skal elevene få beholde pc-en.

Barns beste

I saker som gjelder barn, skal barnets beste alltid vurderes, dette ifølge både barnekonvensjonen (art. 3) og Grunnloven § 104.

"Barnets beste" er en materiell rettighet, det vil si at de som tar beslutninger har plikt til å vurdere hva som er best for barnet. For å gjøre en god vurdering, er det viktig at barn høres.
"Barnets beste" er også en prosessuell rettighet. Det betyr at når det skal fattes en beslutning som får virkninger for barn, må man vise hvordan barnets beste er vurdert opp mot andre hensyn. Hensynet til barnets beste gjelder både på individ og gruppenivå.

Fylkesmannen er klageinstans

Fylkesmannen har som oppgave å sikre at kommunen gjør jobben sin, og at tjenestemottakere får oppfylt rettighetene sine. Dette gjøres gjennom tilsyns- og kontrollarbeid. En del av oppdraget er også å behandle klager på kommunale enkeltvedtak.

Les mer om klage til fylkesmannen.