Kojan, Bente Heggem og Storhaug, Anita Skårstad

Hovedformålene med prosjektet har vært å få mer kunnskap om kjennetegn ved barn og familier med lav sosioøkonomisk status (SØS) i kontakt med barnevernet, deres erfaringer fra kontakten med barnevernet og hvordan det går med barna over tid. Prosjektet består av to ulike delstudier, en registerstudie og delstudien “Barnets sak”. Registerstudien er en retrospektiv kohortstudie hvor vi kobler barnevernsstatistikken og ulike SSB-registre. Forekomsten av barnevern for barn med lav SØS er over 4 ganger så høy som for barn med mellom/høy SØS. Dette bildet bekrefter tidligere forskning om at familier med lav SØS er overrepresenterte i barnevernspopulasjonen sammenlignet med den øvrige befolkningen. Videre er det sammenhenger mellom familiens sosioøkonomiske status og deres levekår på flere områder, spesielt gjelder det foreldrenes jobb- og økonomiske situasjon, kroniske smerter, angst og depresjonssymptomer, opplevd grad av stressbelastning og foreldrenes rapportering av fysisk sykdom hos barna. Registerstudien viste et mønster i tiltaksprofiler for ulike SØS-grupper, hvor familier med middels og lav SØS i betydelig større grad enn foreldre med høy SØS har foreldreveiledning som tiltak. Vi ser også en tendens til at når barnevernet er i kontakt med høy SØS-grupper, synes det å være alvorligere problemer, og at tiltaksprofilene til barn med høy SØS dermed kan karakteriseres som mer «kjernebarnevernorientert», ved at denne gruppen har en større andel fosterhjems- og institusjonsplasseringer. De ulike tiltaksprofilene tyder på at terskelen for å komme inn i barnevernet er høyere for barn med høy SØS-bakgrunn i forhold til barn med lav SØS-bakgrunn.

160 s., utgitt av NTNU i 2021.