Slettebø, Tor og Paulsen, Veronika | Christoffersen, Hanne | Aadnanes, Margrete

Denne delrapporten er del av et større prosjekt om bruk av familieråd i akuttsaker i barnevernet. Prosjektet består av en kvalitativ studie og en kvantitativ studie som samlet skal gi svar på de overordnede spørsmål som reises. Prosjektet startet senhøsten 2017 og avsluttes våren 2021. Foreliggende rapport presenterer hovedfunn fra kvalitative intervjuer gjennomført i 2018 og 2019. Intervjuene med barn og foreldre vil bli gjentatt i 2020. I tillegg vil det bli gjennomført en dokumentstudie av et utvalg saker hvor det har vært benyttet familieråd i akuttsaken og et utvalg saker hvor det ikke er benyttet familieråd i akuttsaken. I mange tilfeller opplever barn, ungdom og foreldre akuttplasseringer i barnevernet som svært traumatiske. Likevel har barneverntjenesten rett og plikt til å gripe inn når barn eller ungdom befinner seg i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp. Tvangsvedtak utgjør hovedtyngden av akuttvedtak og omfatter bestemmelser om at barn og ungdom kan akuttplasseres dersom de er i fare for å bli vesentlig skadelidende, enten på grunn av forhold ved foreldrene og hjemmet, eller på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet. Bruk av familieråd i akuttsaker er i de senere årene implementert i det ordinære tiltaksarbeidet med mål om å bidra til mer skånsomme akuttplasseringer. Det finnes i liten grad systematisert forskning på bruk av familieråd i akuttarbeidet, og om akuttplasseringer generelt. Denne rapporten er den første delrapporten fra prosjektet Familieråd når det haster med å finne en løsning, og som gjennomføres av VID Vitenskapelige Høgskole og NTNU Samfunnsforskning. Målet med denne delrapporten har vært 1) å frembringe kunnskap om hvorvidt bruk av familieråd i akuttsaker bidrar til å styrke relasjoner i og rundt familiene og på hvilken måte, og om det bidrar til kontinuitet i barn og ungdoms relasjoner, 2) å frembringe kunnskap om hvordan barn og foreldre medvirker i akutte familieråd og 3) å belyse hvilke forutsetninger som må være til stede for å ta i bruk familieråd i akuttsaker. Funnene fra undersøkelsen tyder på at flere faktorer er av betydning for å lykkes med familieråd. Det trengs større bevissthet om hva en akuttsak er, ledere må oppmuntre de ansatte til å benytte seg av familieråd og det trengs erfarne saksbehandlere som er tilgjengelige for spørsmål og som følger prosedyrene for familieråd. Andre faktorer som trekkes frem er faginnlegg som fremhever ressursene i familiene, vurdering av alternative tiltak når barn og foreldre motsetter seg familieråd, erfarne og fleksible familierådskoordinatorer og at oppfølgende familieråd avholdes raskt etter det akutte familierådet.

90 s., utgitt av VID vitenskapelige høgskole og NTNU Samfunnsforskning i 2020.