Kjelsaas, Iselin og Bruvoll, Annegrete | Ellingsen, Dag | Basso, Maren Nygård

På oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har Menon Economics, i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), gjennomført en evaluering av tilsynsordningen med barn i fosterhjem og hvorvidt dagens tilsynsordning oppnår formålet. Evalueringen har pågått i perioden april – juli 2018. Formålet med tilsynsordningen for barn i fosterhjem er å føre kontroll med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Denne rapporten evaluerer i hvilken grad dagens tilsynsordning for barn i fosterhjem bidrar til å oppnå formålet med ordningen. Endringer i barnevernloven fra 2014 ga kommunene større frihet til organisering og utøvelse av tilsynsvirksomheten, og danner et viktig bakteppe for evalueringen. Vi oppsummerer funn og vurderinger av fire hovedspørsmål i evalueringen. 1) Hvordan tilsynsordningen er organisert i kommunene: Hovedandelen av de som har besvart vår spørreundersøkelse oppgir at barneverntjenesten fortsatt er ansvarlig for tilsynsvirksomheten, som før 2014. Når ansvaret er lagt til andre instanser i kommunen, er det vanligvis underlagt helseområdet eller en instans med ansvar for oppvekst, og noen har egne tilsynsenheter eller ressursteam. Mer enn halvparten av kommunene har inngått samarbeid på tilsynsområdet. Rundt halvparten av kommunene oppgir imidlertid å ikke ha endret tilsynsordningen etter lovendringene i 2014. 2) I hvilken grad dagens tilsynsordning oppnår tilsynets formål: I 2017 fikk 23 prosent av barna, over 2 100 barn, ikke de tilsynsbesøkene som loven krever. Manglende antall tilsynsbesøk bidrar til å svekke oppnåelse av formålet. Andelen som ikke har fått antall lovpålagte tilsynsbesøk har imidlertid gått ned, fra 40 prosent i 2011. Vi finner også svakheter i kommunikasjonen mellom omsorgskommunene og fosterhjemskommunene og når det gjelder å gi tilsynspersonene tilstrekkelig informasjon. Mange kommuner har arbeidet for å styrke tilsynspersonenes kompetanse og organisere tilsynet for å øke kontinuitet i tilsynspersoner. Med bakgrunn i casene og øvrige innspill synes profesjonalisering av tilsynsordningen å gi bedre kvalitet i tilsynet. 3) Hvordan ulike modeller for tilsyn fungerer opp mot tilsynets formål: Når tilsynet legges til barneverntjenesten i kommunen kan tilsynsordningen knyttes til relevant fagmiljø. Samtidig bør det sikres tilstrekkelig uavhengighet mellom tilsynsvirksomheten og barnevernstjenesten. Noen har valgt å skille ut tilsynet i en egen enhet underlagt barnevernet, noe som kan bidra til økt uavhengighet og at ressurser dedikeres til tilsynsoppgaver. Når tilsynet legges til en annen instans i kommunen enn barnevernet vil avhengigheten mellom tilsyn og barnevern være svakere, og ulik fagkompetanse, for eksempel innen helseområdet, kan også styrke tilsynet. Egnet løsning avhenger blant annet av tilgjengelig relevant kompetanse i øvrige instanser enn barnevernet i den enkelte kommune. Alternativt kan ansvaret tillegges Fylkesmannen. Dette vil likevel utfordre uavhengigheten, på grunn av Fylkesmannens øvrige kontrolloppgaver knyttet til tilsynet. At en annen statlig instans tillegges ansvaret, som Bufetat, kan redusere avhengighetsutfordringer og bidra til en mer enhetlig praksis på tilsynsområdet, men vil svekke mulighetene for at tilsynet skal kunne tilpasses forhold i den enkelte kommune. Faste tilsynspersoner med relevant faglig kompetanse og bakgrunn synes å gi økt kvalitet i tilsynet. Gjennom casene er det trukket frem at de som driver profesjonelt tilsyn bør ha andre, faglig relaterte oppgaver ved siden av for å unngå at det går for mye rutine i tilsynsarbeidet. 4) I hvilken grad Bufdirs veileder for tilsyn med barn i fosterhjem og opplæringspakken brukes og fungerer: Vi finner at veilederen oppfattes som et godt verktøy i tilsynsarbeidet. Fra spørreundersøkelsen fremkommer det at 61 prosent av kommunene mener at Bufdirs veileder og opplæringsmateriell bidrar til økt kvalitet i tilsynet i stor eller meget stor grad. Av de som i casene har profesjonalisert tilsynet og lagt tilsynsansvaret til en egen enhet, har veilederen vært til hjelp i videre utarbeidelse av malverk og opplæring.

70 s., utgitt av Menon economics AS i 2018.