Røsdal, Trude og Nesje, Kjersti

For å styrke kompetansen i det kommunale barnevernet har Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) iverksatt et tiltak for å utvikle og støtte kompetansen. Tiltaket har fått navnet Tjenestestøtteprogrammet. Tjenestestøtteprogrammet er utviklet som ett av flere tiltak som inngår i Kompetansestrategien for Barnevernet, som ble lansert i 2017 og som løper frem til 2024. På oppdrag fra Bufdir har NIFU gjennomført en evaluering av dette programmet. Dette er den andre av to rapporter, og den er basert på data hentet gjennom en survey og intervjuer. Tjenestestøtteprogrammet har som mål å bidra til å bedre kvaliteten på arbeidet den enkelte barnevernsansatte ufører, sikre kvaliteten på det arbeidet den enkelte tjeneste utfører og til slutt bedre den overordene kvaliteten på arbeidet som utføres i den kommunale barnevernstjenesten i Norge, som sådan. Høsten 2017 deltok alle ansatte i utvalgte tjenester fordelt på fem fylker (omtalt som klynger), i den første runden av Tjenestestøtteprogrammet. Tjenestestøtteprogrammet har vært samlingsbasert – til sammen 5 hele dager for alle deltakerne og 3 hele dager i tillegg for barnevernslederne. Det har blitt lagt stor vekt på at programmet skulle oppleves som praksisnært og relevant for deltakerne. I del to av evalueringen som her foreligger, har vi undersøkt deltakernes oppfatning av programmets relevans, hvorvidt deltakerne opplever å ha økt sin kompetanse, og hvorvidt deltakelse i Tjenestestøtteprogrammet har ført til endring i praksis. Evalueringen måler dermed opplevd utbytte og selvrapporterte praksisendringer blant deltakerne, ikke effekter på tjenestenes kvalitet. Data er i hovedsak samlet inn ved hjelp av en survey eller spørreskjemaundersøkelse som omfattet alle de 160 personene som deltok i denne første runden av Tjenestestøtteprogrammet. I tillegg ble det gjort noen oppfølgingsintervju blant informanter vi allerede hadde intervjuet i forbindelse med del 1 av evalueringen. Det har vært utfordrende å rekruttere deltakere til evalueringen, både til intervju og til å svare på spørreskjema. Svarprosenten var 40, noe vi vurderer som en akseptabel svarprosent, men vi må ta det forbeholdet at populasjonen er liten, og dermed er det alt i alt relativt få som faktisk har svart. Dette legger noen føringer på hvilke slutninger vi kan trekke på bakgrunn av dette datamaterialet.

50 s., utgitt av NIFU i 2018.