Politiet og barnevernstjenesten har ansvar for ulike oppgaver når det er bekymring for at et barn blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Mange av disse oppgavene overlapper hverandre. Ved å samarbeide kan man både oppnå bedre beskyttelse av barnet, styrke barnets og familiens rettsvern, og ikke minst minske risikoen for at etatene ødelegger for hverandre. Fra det tidspunktet barnevernstjenesten eller politiet mottar informasjon som gir grunn til mistanke om at et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, befinner man seg i en avgjørende fase og vi trenger en koordinert samhandling mellom alle instanser. Barnevernstjenestens undersøkelse kan ha konsekvenser for politietterforskningen, og behovet for å undersøke en melding om vold eller overgrep mot barn vil lett kunne komme i konflikt med politiets behov for å sikre bevis i etterforskingen. Derfor må barnevernstjenesten være bevisst på at deres undersøkelser kan ha konsekvenser for politietterforskningen og for styrken av bevisene i en eventuell straffesak. Politiet må tilsvarende, i så stor grad som mulig, legge til rette for at etterforskningen tillater at barnevernstjenesten kan gjennomføre sine undersøkelser og ivareta barnets omsorgssituasjon. Politi og barnevernstjeneste bør ha en samhandlingsrutine som gir retningslinjer og føringer for etatenes samhandling i saker vedrørende vold og seksuelle overgrep mot barn. Barnehuset bør involveres i utarbeidingen av rutinene. Samhandlingsavtalen bør forplikte etatene til å avholde jevnlige samhandlingsmøter, avklare etatenes roller og ansvar, koordinere og strukturere etatenes samlede kompetanse og virkemidler.

Utgitt av Bufdir i 2019.