Hvordan oppleves det for barn og ungdom å bli hentet og akuttflyttet av barnevernet? Hvordan oppleves det for de voksne som er tilstede? Hvordan kan det legges til rette for at en situasjon som kan være så vond og vanskelig for et barn, kan oppleves tryggere, og mindre stressende? Med prosjektet ”Skånsom henting av barn ved akuttvedtak av barn i barnevernet” har vi snakket med barn og voksne som har egne erfaringer fra akuttvedtak i barnevernet. I denne rapporten lar vi deres kunnskap og erfaringer danne grunnlaget for vurderinger av hva som utgjør god praksis for å sikre barns beste i akuttsituasjoner. Spesielt løfter vi eksempler og forslag på hvordan voksne som er tilstede der barn blir akutthentet kan bidra til at det ikke oppleves så utrygt og skremmende for barna det gjelder. Vi ser også på mulighetene for å forebygge akuttsituasjoner. Hvis barns omsorgspersoner svikter eller ikke er i stand til å ta vare på barnet, har barneverntjenesten både myndighet og plikt til å gripe inn. Ved å ta i bruk akuttvedtak får barnevernet anledning til å hente barnet ut av hjemmet, også der foreldrene motsetter seg dette. Hensikten er altså at barnevernet skal kunne gripe inn brått og uventet i situasjoner som er så alvorlige for barn at de ikke kan vente på normal saksgang. Men nettopp det at det skjer brått og uventet gjør at det kan oppleves som svært dramatisk og utrygt for barnet selv, og sette seg som en traumatisk opplevelse hun eller han kan ha vanskeligheter med å forstå og å behandle i ettertid. Det er godt fundert kunnskap om skadevirkningene barn kan få av å bli hentet akutt, og mange år har det vært et uttalt politisk mål å begrense bruken av akuttvedtak, men uten betydelig resultat. Rapporten er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

44 s., utgitt av Redd Barna i 2017.