Generelt kan man ut fra forskning om institusjoner som tiltak trekke de konklusjoner at institusjoner hjelper for noen, men ikke for andre. Andelen som det går dårlig med etter avsluttet institusjonsopphold synes å være klart større enn andelen som det går bra med. De svake resultatene som generelt finnes, kan føre til konklusjoner om at vi ikke bør bruke institusjoner som tiltak. En slik konklusjon vil etter arbeidsgruppens mening være feil. For det første har vi ikke tiltak utenfor institusjon som vil avhjelpe alle problemer eller behov. For det andre har forskning dokumentert to forhold. Det ene er at institusjonsopphold har liten eller til og med skadelig effekt for noen. Det andre, som er minst like viktig, er at institusjonsopphold kan forandre livsforløpet for noen ungdommer i positiv retning, og dermed kan være et godt tiltak for ungdommer som ikke profitterer på andre tiltak. Institusjoner som del av tiltaksapparatet er derfor ikke bare en nødvendig men en ønskelig del også i framtiden, men kun dersom de forhold som påvirker resultater i negativ retning forandres

121 s., utgitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2010.