• Leke- og uteområde for barn og voksne
    Leke- og uteområde for barn og voksne
  • Inngang til administrasjonen ved Seljelia barne-og familiesenter
    Inngang til administrasjonen ved Seljelia barne-og familiesenter
  • Kjøkken på foreldre- og barn avdelingen
    Kjøkken på foreldre- og barn avdelingen
  • Lekerom for barna
    Lekerom for barna
  • Stellerom og bad
    Stellerom og bad
  • Samtalerom og besøksrom
    Samtalerom og besøksrom

Avdeling for beredskapshjem

Om avdelingen

Om avdelingen

Seljelia barne- og familiesenter har en beredskapsavdeling med hjemler til å drifte 29 beredskapshjem. Avdelingens nedslagsfelt er primært Hedmark og Oppland fylke. Avdelingen har seks konsulenter som følger opp plasseringer i våre beredskapshjem.

29 hjem. Et beredskapshjem er et midlertidig fosterhjem som på kort varsel kan ta i mot barn og unge som trenger akutt hjelp fordi de av ulike årsaker ikke kan bo hjemme. Ved Seljelia barne- og familiesenter har vi 29 beredskapshjem for barn i alderen 0-12 år. Hjemmene er lokalisert i Hedmark og Oppland. Barn plasseres akutt i beredskapshjem etter  § 4-6 første og andre ledd.

Beredskapshjemmene er familier med god plass, og barna får et eget rom med det de trenger av nødvendig utstyr utfra alder og behov. Barna vil være en del av familien og delta på aktiviteter og rutiner som familien har. Beredskapshjemmet vil også forsøke å tilrettelegge for barnas egne interesser og tradisjoner.

Oppfølging av barn i beredskapshjem. Barnets relasjoner til biologisk familie og nettverk skal ivaretas. Kontinuitet i forhold til skolegang og fritidsaktiviteter skal sikres så langt det er mulig. Her kan ofte store avstander og geografiske utfordringer gjøre det vanskelig.

Beredskapshjemmene har erfaring og opplæring på hvordan de skal møte barn i krise og barn som har det vanskelig. Mange barn har hatt vanskelige opplevelser og erfaringer, og mange vet ikke hvor de skal bo i framtiden. Beredskapshjemmene har omsorgen for barna inntil en annen og mer varig løsning i fosterhjem eller på institusjon er funnet, eller til barnet flytter tilbake til foreldrene sine. Det er viktig at det ikke tar for lang tid på å avklare barnas omsorgssituasjon, for det kan være veldig krevende for barna og leve i midlertidighet.

Beredskapshjemmene bistår også det kommunale barnevernet i kartlegging av barnets fungering og behov. De bistår også ved eventuell videre plassering av barnet til en annen omsorgsbase.

Oppfølging av beredskapshjemmene. Hjemmene følges opp av avdelingens konsulenter som bl.a:

  • Bistår ved plassering
  • Gir veiledning og råd
  • Koordinerer arbeidet rundt barnet

Målsetting. Barna skal ha god omsorg og gode opplevelser mens situasjonen hjemme og eventuelle tiltak rundt barna er avklart. Beredskapshjemmet skal i samarbeid med konsulenten ved Seljelia gjøre observasjoner og enkel kartlegging av barnets utvikling. Det legges vekt på å gi barna et trygt og forutsigbart opphold i beredskapshjemmet. Det gjør vi ved å samtale med barna om hvorfor de skal være i beredskapshjemmet, hvor lenge og hva som vil skje framover.

Barna skal bli hørt og tatt med på råd utfra alder og modenhet. Et opphold i beredskapshjem skal gjøres så kort som mulig. Det legges vekt på å gjøre flytting tilbake til foreldrene eller til fosterhjem så god som mulig for barna.

Slik jobber vi

Slik jobber vi

Tilrettelegging for barn i beredskapshjem. Barnas relasjoner til biologisk familie skal ivaretas. Dersom det er mulig og hensiktsmessig, forsøkes det å sikres kontinuitet i forhold til skolegang og fritidsaktiviteter. Geografiske avstander kan imidlertid vanskeliggjøre dette.

Beredskapshjemmene har gjennomgått opplæring i hvordan de skal møte og forstå barn i krise og barn som har det vanskelig. Mange barn har med seg opplevelser og erfaringer som preger dem. Seljelia barne- og familiesenter er opptatt av å ivareta barna utfra en tilknytningsforståelse og et traumesensitivt perspektiv. Vi jobber etter modellene Circle of Security og Trygg Base. Vi har tilgang på bistand fra senterets psykolog ved behov.

Oppholdet i beredskapshjem er midlertidig og mange barn vet ikke hvor de skal bo i framtiden. Ofte kan det ta tid å få avklart dette og barna blir boende i usikkerhet lenger enn ønskelig. Beredskapshjemmene har omsorgen for barna inntil en annen og mer varig løsning er funnet, enten det er hjem til foreldrene, til fosterhjem eller til institusjon. Når barna flytter planlagt videre til ny omsorgsbase, følger beredskapshjemmene barnet gjennom en overføringsprosess for å minimalisere traumer etter et nytt brudd.

Oppfølging av beredskapshjemmene. Seljelia barne- og familiesenter har en avdelingsleder og seks konsulenter som ivaretar oppfølging av beredskapshjemmene. Oppfølgingen gis gjennom opplæring, undervisning og veiledning individuelt og i gruppe. Seljelia barne- og familiesenter koordinerer arbeidet rundt barna og samarbeider med biologisk familie, barneverntjenesten som har plassert barna, barnehage/skole/SFO og hjelpeapparat for best mulig å ivareta barna mens de bor hos oss.

Familieråd. Dersom barneverntjenesten og foreldrene ønsker det, kan vi legge til rette for familieråd, både akutt og mer planlagt. Familieråd er en måte å jobbe der familien og nettverket er med på å finne gode løsninger når familier med barn har det vanskelig. Modellen fokuserer på familienettverkets muligheter, ressurser og ansvarsfølelse. I samarbeid med barnevernet kan det arrangeres et familieråd hvor målet er å komme fram til en plan som ivaretar barnet.

Foreldre- og barn avdeling

Dette har vi hos oss
  • Eget rom
  • Delt bad
  • Felles TV-rom
  • Trådløst nettverk
  • X-box/Nintendo Wii/etc.
  • Lekerom
  • Felles kjøkken
  • Barnemøbler
  • Leker
  • Lekeplass
  • Hagemøbler
  • Egne hybler
  • Møterom
Hverdagen din

Hverdagen din

Handlingsplan. Her skriver vi ned hva den enkelte familie skal jobbe med under oppholdet. Handlingsplanen skal gi foreldre og personalet et godt utgangspunkt for oppholdet på senteret. Familiens tanker om hva de ønsker hjelp til, sammen med barneverntjenestens tiltaksplan, danner grunnlaget for innholdet i planen. Vi ønsker at foreldrene skal være aktive i utformingen av egne mål for oppholdet. Handlingsplanen er vårt viktigste arbeidsdokument, og vi bruker den blant annet aktivt i ukesoppsummeringen sammen med familiene.

Ukeplan. På avdelingen har hver familie sin egen ukeplan for oppholdet som viser oppgaver og mål for uken. Her legger vi inn ukens aktiviteter og møter. Planen inneholder også avtaler med ulike instanser som for eksempel helsestasjon, møte med barneverntjenesten og faste møtepunkter på avdelingen med mer. Ukeplanen tar utgangspunkt i handlingsplanen.

Mat. Avdelingen følger en treukers-meny. Selv om det er Seljelia som kjøper inn mat og det man trenger til husholdningen, er det likevel forventet at familiene lager maten selv. Tidspunkter er opp til hver enkelt familie. Tilpasninger til allergier og andre hensyn ivaretas i samarbeid med avdelingen.

Felles aktiviteter. Uka består av noen felles aktiviteter med de andre familiene, som Circle of Security-gruppe og mentaliseringsgruppe, aktivitetsgrupper, samt to felles middager med påfølgende husmøte per uke. For øvrig er mye av aktivitetene individuelt basert.

Retningslinjer på avdelingen. Familiene som bor på Seljelia har ansvar for renhold av egen leilighet, i tillegg til fellesarealene sammen med de som jobber på avdelingen. Ettersom det er flere familier som bor under samme tak, er det viktig at en viss døgnrytme blir fulgt. Blant annet skal det være ro i fellesarealene kl. 23.00.

Hjemreise og ferie.  Hver tredje helg er satt av til hjemreise, og senteret har kun bakvakt disse helgene. Det vil si at vi er tilgjengelige på telefon ved behov. Dette gir også familiene muligheten til å holde kontakt med familie, venner og nettverk. Senteret arrangerer ikke ferieturer, men om familiene ønsker å reise på ferie, helgebesøk eller lignende kan dette avtales.

Besøk. Familiene kan ta imot besøk på familieavdelingen i egen leilighet.

Når dere kommer hit

Når dere kommer hit

Dagen familien kommer til Seljelia går vi gjennom innholdet i oppholdet. Dersom familiene ikke har sett avdelingen på forhånd, viser vi rundt på innflytningsdagen.

Vi er opptatt av at alle skal trives best mulig, og i starten vil vi bruke mye tid på å bli kjent med familiene.

Samarbeid med familie og nettverk

Samarbeid med familie og nettverk

Familie og nettverk. For familiene som bor på senteret varierer det i hvilken grad de har et nettverk som kan støtte og bistå under og etter oppholdet. Ettersom vi kartlegger familie og nettverk tidlig i oppholdet blir vi kjent med hvilke ressurser som finnes rundt familien – det kan være familie, venner eller offentlige tjenester som helsestasjoner eller lignende. På denne måten finner vi ut hvem som kan bistå med hva. Vi legger en plan for hvordan nettverket kan involveres i arbeidet som gjøres på senteret. 

I tillegg til kartlegging av nettverket, kan vi tilby nettverksmøter med familie og venner. Avdelingen har også kjennskap til metoden Familieråd som ofte foreslås i løpet av oppholdet. Vi avholder også møter med barneverntjenester og eventuelt andre instanser som NAV og helsestasjon.

Slik jobber vi

Slik jobber vi

Mål med oppholdet. Vårt mål er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter gjennom å styrke foreldrenes ferdigheter. Kartlegging av barnas utvikling, foreldrenes funksjonsnivå, samspillet mellom foreldrene og barna, tilknytning, ressurser i familie- og nettverk, samt foreldrenes endringsmuligheter inngår i dette arbeidet. Familieavdelingen gir tilbud om veiledning og opplæring i foreldrerollen, og arbeid med styrking av familie og nettverk. Avdelingen har stort fokus på foreldrenes selvbestemmelse.

Tilknytning. De ansatte som arbeider som familiekontakter har i samarbeid med senterets psykolog ansvaret for det faglige innholdet i den enkelte familieplassering. Oppgaven er å styrke foreldrenes ressurser og samtidig redusere risikofaktorer. Vi jobber hovedsakelig med å styrke foreldrenes bevissthet til viktigheten av tilknytning til eget barn. God tilknytning fremmer sjansen for beskyttelse og omsorg, og etablering av trygghet til nære omsorgspersoner. Tilknytning skjer gjennom samspill med eget barn.

Tidlig intervensjon. Arbeidet på familieavdelingen legger vekt på tidlig intervensjon. Dette er basert på forskning som viser hvor viktig kvaliteten på tidlig samspill og utviklingen av trygg tilknytning er for barnets utvikling. Å starte arbeidet med dette tidlig i barnets liv, eller allerede under graviditeten er derfor viktig. Tidlig intervensjon i form av veiledning i foreldrerollen er avgjørende for at barnet skal ha et best mulig utgangspunkt sammen med sine foreldre.

Mentalisering. Begrepet mentalisering er særlig sentralt i arbeidet på avdelingen. Mentalisering er evnen til å forstå egne og andres følelser, tanker og motiver. Å se seg selv utenfra og andre innenfra er sentralt for å kunne lese og forstå eget barn og er avgjørende for å kunne gi god omsorg.

Barseltid. Barseloppholdet skal gi rom for mest mulig ro rundt familien, og varer i inntil 4-5 uker etter fødsel. Dette er ofte individuelt. I denne perioden jobber vi med å skape en best mulig start i barnets liv. For mor/far handler det om å bli kjent med barnet sitt og bli trygg i den nye rollen.

Faser i oppholdet

Inntaksmøte. I inntaksmøtet som blir holdt før familien flytter inn blir man enig om hva foreldre og den kommunale barneverntjenesten mener familien bør jobbe med. Det kan være å jobbe med samspill med barnet sitt, med strukturen i familiens hverdag eller for eksempel med å utvikle foreldrerollen for nybakte foreldre m.m. Dette nedfelles i handlingsplanen. 

Kartlegging. Den første perioden er en kartleggingsperiode hvor vi benytter ulike metoder for å bli kjent med familien. Metoder kan for eksempel være samtaler om nettverket, filmobservasjoner og tester av barnet/barna. Disse skal til sammen gi grunnlag for hvordan vi skal kunne skape god behandling og  endring sammen med foreldrene. Denne fasen varer ca 4-5 uker.

Behandlingsfase. Mål og metodikk i denne fasen er basert på kartleggingsfasen slik at hver familie får et skreddersydd opplegg for oppholdet. Mål kan være alt fra å styrke tilknytning mellom foreldre og barn til praktiske ferdigheter i foreldrerollen og til mestring av egen livssituasjon eller arbeid for å redusere risikofaktorer i familien. Støtte av familiens nettverk og andre aktuelle personer kan være viktig i behandlingsfasen. Seljelia trekker ofte inn konsulenter i familie- og nettverksavdelingen allerede tidlig i oppholdet. Denne fasen varer ca 12 uker.

Sluttfase. Siste del av oppholdet skal oppsummere og avslutte arbeidet i avdelingen. I denne fasen observeres familien i forhold til de målsettingene de har arbeidet med under oppholdet, og generelt i forhold til familiens fungering. Familiens oppfølgingsbehov blir konkretisert og drøftet med familien og den kommunale barneverntjeneste i avsluttende møter.

Fasenes varighet varierer fra familie til familie utefra familiens behov.

Noen metoder/verktøy vi benytter

Circle Of Security (COS-opplæring). Er et opplæringsprogram som bygger på tilknytningsforskning, og betydningen av barnets utvikling gjennom relasjonen til andre. Metoden skal bidra til å bedre foreldrenes evne til mentalisering og omsorg. Opplæringen finner sted både i gruppe og individuelt, og målsettingen er at foreldrene skal reflektere for å bedre evnen til å forstå barnet. Det kan gis individuelt til f.eks. fremmedspråklige som er i behov av tolk.

Circle Of Security - Intervension. Dette er en metode for å jobbe systematisk med at barn skal oppnå et tryggere forhold til sine omsorgspersoner. Sammen med terapeuten utforsker foreldrene filmopptak av samspill med seg og barnet. Foreldrene har først fått opplæring som bygger på tilknytningsteori og utviklingsteori, oftes ved bruk av Circle Of  Security Parenting. Deretter brukes denne felles kunnskapen til å forsøke å forstå hva som skjer mellom foreldrene og barnet. En del av prosessen er å bli bevisst og bedre kunne regulere egne reaksjoner og forsvar som kan stå i veien for å møte barnets behov.

Familieråd tilbys alle familiene som bor på Seljelia. Det er mest naturlig å gjennomføre dette etter at familien har bodd her en stund. Slik at det er mulig å danne seg et godt bilde av barnets omsorgssituasjon før man godkjenner handlingsplanen familierådet kommer frem til.

Nettverkskart. Hensikten med nettverkskart er å kartlegge familiens nettverk. Målet er å øke bevisstheten rundt viktige personer familien kan knytte seg til, eventuelt hvilke personer som ikke har en god innvirkning i livet deres.

KOR. Kor er et verktøy som skal bidra til å sikre at familiene selv opplever at det skjer endring i forhold til de mål som er utarbeidet i handlingsplanen for oppholdet i avdelingen. Familieavdelingen anvender KOR på ukesoppsummeringer med alle familier.

Videofilming av foreldre og barn. Vi filmer foreldre og barn jevnlig under oppholdet.
Dette fordi foreldre opplever det som nyttig å se seg selv i ulike situasjoner sammen med
barnet, og med støtte fra miljøpersonalet. Dette gir et godt utgangspunkt for refleksjon i
samspillssituasjoner. Vi kan i etterkant samtale omkring hva vi ser av godt samspill, samt områder hvor det kan gjøres forbedringer.

Døgnklokke. Et registreringsskjema foreldrene fyller ut i løpet av døgnet. Her registreres søvn, våkenhet, uro, gråt og inntak av måltider gjennom døgnet. Døgnklokken skal bidra til å hjelpe mor/far til å strukturere døgnet og få oversikt over barnets søvn- og spisemønster.

Samtaler med foreldrene. Formålet med samtalene er å høre foreldrenes vurdering av sin og familiens situasjon, samt å kartlegge deres tanker rundt problemer og ressurser de ser hos seg selv og i øvrig nettverk.

Miljøobservasjoner. Familiekontaktene observerer samspillet mellom foreldre og barn, og foreldrenes omsorgspraksis for slik å støtte foreldene til endring.

Nærområdet vårt

Nærområdet vårt

Seljelia ligger sentrumsnært på Gjøvik. Det er gode bussforbindelser ned til sentrum eller en hyggelig gåtur. Seljelia ligger inntil skog med fine turmuligheter for trilleturer eller bare en skogstur. Det er kort vei til næremste butikk og bensinstasjon.

Avstand sentrum: Gågate/togstasjon/busstasjon 4,5 km.

Offentlig kommunikasjon:

  • Buss til sentrum, avstand holdeplass 500 m, avgang hver halvtime mellom kl. 07.00 - 22.45
  • Flybuss til Gardermoen (90 km), avgang hver andre time mellom kl 04.30 – 18.30
  • Tog (Oslo 120 km), Avgang hver hele time/hver andre time mellom kl 04.37 – 21.34
Vi som bor og jobber her

Vi som bor og jobber her

Plass til fem familier. På avdelingen for foreldre og barn har vi plass til fem familier av gangen. Vi har fem leiligheter på avdelingen og familiene bor i egen leilighet under oppholdet hos oss. Tilbudet er døgnbasert med hjemmetrening hver tredje helg. De fleste familiene som kommer til oss får plass i tre til seks måneder, men det er mulig å forlenge oppholdet. Det er barneverntjenesten i kommunene som søker plass til avdelingen med samtykke av foreldrene. Ofte er det en bekymring rundt omsorgssituasjonen til barnet/barna i familien, og barneverntjenesten har ofte forsøkt andre tiltak i hjemmet som ikke har hjulpet tilstrekkelig.

Familiene som får hjelp på avdelingen kan vente barn, være enslige foreldre eller par med ett eller flere barn i aldersgruppen 0 til 6 år. De fleste har barn i aldersspennet 0 til 3 år. Søsken i skolepliktig alder er ikke den primære målgruppen, men eldre søsken kan unntaksvis være med som en del av opplegget rundt familien. Felles for familiene er at de trenger støtte og veiledning til å styrke sine ferdigheter som foreldre, for å bli bedre omsorgspersoner for sine barn. Tilbudet er et frivillig hjelpetiltak, og det er foreldrene selv som har ansvaret for omsorgen for seg selv og barnet mens de bor på senteret.

Tilbud til gravide. Familieavdelingen gir tilbud til gravide som trenger hjelp med fødselsforberedende tiltak. Dette kan være samtaler knyttet til den nye foreldrerollen, barnet eller forberedelser av mer praktisk art. Etter fødsel har mor og barn en barselperiode på senteret for å bli kjent med hverandre. Her tilrettelegger vi for å skape ro og trygghet for mor og barn.

Alltid ansatte til stede. Vi er cirka 15 ansatte på familieavdelingen. Vår oppgave er å gi støtte og veiledning til utsatte familier som har eller venter barn. Det er ansatte på jobb hele døgnet. Det er flest på dagtid når de fleste aktivitetene foregår. De som jobber på avdelingen er barnevernspedagoger, sosionomer, førskolelærere, vernepleiere, barnepleiere, sykepleiere, miljøarbeidere og COS-terapeuter. Mange har videreutdanning i blant annet tilknytning/samspill og barn/foreldre med psykiske lidelser og veiledning.

Familiekontakt. På avdelingen får hver familie to familiekontakter som vil ha et spesielt ansvar for familien under oppholdet. De planlegger også uken, gjennomfører noen samtaler og gir veiledning. Familiekontaktene samarbeider tett med øvrig personale og psykolog, samt andre aktuelle instanser, som for eksempel barneverntjenesten i hjemkommunen din.

Ydmykhet og respekt. Alle som jobber på avdelingen ønsker å møte foreldre og barn som kommer hit med ydmykhet, respekt og nysgjerrighet. Slik mener vi at man best får frem den enkelte families opplevelser, ønsker og behov. Gjennom en åpen dialog og foreldremedvirkning mener vi at familiene får god oversikt og innsikt i egen sak. Godt samarbeid med barn og foreldre er avgjørende for å oppnå ønsket endring.

Inntak

Inntak

Et opphold hos oss er et frivillig hjelpetiltak, det vil si at foreldrene skal gi samtykke til oppholdet. Det er barneverntjenesten i hjemkommunen din som søker om opphold.

Det vil bli en tydelig inngang til hvordan inntak foregår på nettsiden. Hvorvidt vi kan ha en felles side om inntak, om vi trenger en egen side for inntak for hver type institusjon eller hver enkelt institusjon, er under arbeid.

Rettigheter og tilsyn

Rettigheter og tilsyn

Rettigheter når du bor på et senter for foreldre og barn

Når du bor på et senter for foreldre og barn, har du flere rettigheter og plikter. Ansatte på senteret skal respektere familie- og privatlivet ditt, og sørge for at du får delta i hvordan dagliglivet på senteret skal være. Vi som jobber her skal sørge for at du og din familie har det trygt og trives på senteret. For at alle skal ha det trygt og trives, må alle vise hensyn til hverandre. Dere må derfor følge senterets husordensregler og rutiner.

Tilsyn

Fylkesmannen i Hedmark og Oppland skal  passe på at lover og regler blir fulgt, og at alle som bor på senteret får et godt og forsvarlig tilbud.  Dette kalles tilsyn. Fylkesmannen skal føre tilsyn med senteret så ofte som forholdene tilsier det, og minimum annen hvert år. Dersom du er misfornøyd med forholdene på senteret, kan du klage til Fylkesmannen. Du kan klage både skriftlig og muntlig.

PMTO avdeling

Om avdelingen

Om avdelingen

På Seljelia består teamet av ni Parent Management Training Oregon-PMTO terapeuter. Vi prioriterer å hjelpe familier bosatt i kommunene i Hedmark og Oppland. I tillegg bistår teamet beredskapsavdelingen og familieavdelingen i enkeltsaker ved behov.

Tilbudet gis som frivillig hjelpetiltak etter § 4-4.2 ledd i barneverntjenester.

Dette er et tilbud som er gratis for familien. 

Hva er PMTO (Parent Management Training Oregon)?

PMTO er en behandlingsmetode for foreldrene til barn i alderen 4 til 12 år, hvor barnet har en utadrettet negativ atferd, og hvor det er behov for mer positivt samspill mellom barnet og foreldrene. Målet med PMTO er å fremme godt samspill og positiv utvikling hos barnet, samt redusere den negative atferden barnet har gjennom samtaler og øvelser med foreldrene. Denne behandlingen kan forbedre familiesituasjonen som helhet, men også øke trivsel hos barnet på skole og i fritid.

Slik jobber vi

Slik jobber vi

Har du et barn som ikke vil høre på deg?

Foreldrene er barnets viktigste læremestre

Som foreldre møter man mange utfordringer i barneoppdragelsen. Alle barn kan oppføre seg trassig og lite samarbeidsvillig, eller de kan vise aggresjon, for eksempel med slag og spark. Hvis slik oppførsel blir et mønster over lengre tid slik at foreldrene synes det er vanskelig å sette grenser og samarbeide med barnet, kan det være godt å få hjelp.
PMTO-behandlingen består av samtaler og øvelse med mål om å støtte og hjelpe foreldrene i deres samspill med barnet. I behandlingsforløpet er foreldrene terapeutens viktigste samarbeidspartner, og de lærer å iverksette et mer positivt samspill i familien ved hjelp av konkrete foreldreverktøy.

PMTO legger vekt på at foreldrene skal:

  • Støttes til å kommunisere positivt og tydelig med barnet
  • Gi barnet støtte, ros og oppmuntring når det utviser positiv atferd
  • Gjennomføre milde negative konsekvenser når barnet ikke samarbeider eller bryter regler

Hvem kan få utbytte av PMTO

PMTO er velegnet til familier hvor barnet gjennom lengre tid har vært særlig krevende, negativt, grensesøkende, trassig, urolig, aggressivt eller sint.
Denne atferden resulterer ofte i at barnet kommer i konflikt med foreldre, søsken, lærer og venner. Barn med disse utfordringene trenger hjelp til å lære å være sammen med andre på en positiv måte. I PMTO tenker vi at det er foreldrene i samarbeid med PMTO-terapeuten som skal hjelpe barnet til å endre atferden. Problematferden til barnet kan være diagnostisert eller ikke, og barnet kan også ha andre diagnoser. Familier med barn med ADHD og problematferd kan f.eks. ofte ha nytte av PMTO sammen med medisinsk behandling.

Hvilke barn kan ha nytte av PMTO:

  • Barn som ofte kommer i konflikt med voksne og andre barn
  • Barn som ikke følger beskjeder og nekter å samarbeide
  • Barn som ofte er i opposisjon

Terapeutens rolle

Å forandre et etablert samspillsmønster i en familie kan være en krevende prosess. PMTO-terapeuten støtter foreldrene aktivt i denne prosessen og hjelper foreldrene med å sette seg mål for behandlingen og finne løsninger som bedrer samspillet mellom foreldrene og barnet. Dette gjøres gjennom samtaler, øvelse og konkrete hjemmeoppgaver.
Terapeuten ringer hjem til familien en gang mellom hver samtale for å støtte dem i hjemmearbeidet.

Hvordan arbeider vi?

PMTO-tilbudet innebærer et tett samarbeid mellom en terapeut og en familie.

  • Det er ukentlige møter mellom terapeuten og foreldrene
  • Begge foreldre, eventuelle steforeldre bør delta.
  • Barnet deltar på møtene ved behov
  • Foreldrene får trening i hvordan de på en konstruktiv måte kan samhandle med barnet
  • Det er fokus på hva som går bra i samhandlingen
  • Foreldrene jobber med hjemmeoppgaver mellom møtene
  • Foreldre og terapeut utarbeider i samarbeid mål og delmål for behandlingen
  • Målene blir i fellesskap evaluert gjennom hele behandlingsforløpet
  • Ved behov involveres barnehage eller skole
  • Vanlig behandlingstid er 6–9 måneder.
  • Etter endt PMTO-behandling utarbeides det en rapport med en beskrivelse av behandlingsprosessen. Denne går til barneverntjenesten med kopi til foreldre.

PMTO-behandlingen har fokus på:

  • Gode og tydelige beskjeder – dette er første skritt på veien til et godt samarbeid med barnet
  • Ros og oppmuntring – Oppmerksomhet på positiv oppførsel fremmer positiv atferd.
  • Grensesetting/milde negative konsekvenser – lærer barnet å akseptere grenser fra foreldrene

Hvordan få PMTO?

For å få PMTO gjennom Bufetat må man ta kontakt med barneverntjenesten i barnets bostedskommune. Barneverntjenesten vil da kunne hjelpe foreldre til å søke bistand om PMTO fra Bufetat.

Vi fikk roet oss ned med guttungen. Nå har han blitt en helt annen, tryggere gutt som stoler på foreldrene sine. - Par 19 og 23 år etter opphold på familieavdelingen
  • Seljelia har fem familieplasser for foreldre med barn mellom 0-12 år.
  • Tar imot familier med bakgrunn i barnevernloven § 4-4, 2. ledd, som et frivillig hjelpetiltak
  • 29 beredskapshjem for barn i alderen 0-12 år
  • PMTO-tilbud til foresatte med barn i alderen 3-12 år
  • Seljelia barne- og familiesenter består av tre avdelinger:
    - Familieavdeling for foreldre med barn i alderen 0-12 år, med 0-3 år som primær målgruppe
    - PMTO avdelingen gir rådgivning for foresatte med barn mellom 3-12 år
    - Avdeling for beredskapshjem
  • Oppholdstid i avdeling for foreldre og barn er tre til seks måneder
Besøksadresse

Marmorveien 23, 2818 Gjøvik

Postadresse

Postboks 2233, 3103 Tønsberg

Telefon

466 16 630

Epost
seljelia.barnevernsenter@bufetat.no
Siw Løkting
Enhetsleder

Tlf: 466 15 005
Publisert 27. mai 2014.
Oppdatert 30. mars 2017.