• Inngang til hovedhuset
    Inngang til hovedhuset
  • Leke- og uteområde for barn og voksne
    Leke- og uteområde for barn og voksne
  • En av stuene på huset
    En av stuene på huset
  • Et av våre oppholdsrom
    Et av våre oppholdsrom
  • Et av våre oppholdsrom
    Et av våre oppholdsrom
  • Samtalerom og besøksrom
    Samtalerom og besøksrom
  • Aktivitetsrom
    Aktivitetsrom
  • Lekerom for barna
    Lekerom for barna
  • Aktiviteter for store og små
    Aktiviteter for store og små
  • Felleskjøkkenet
    Felleskjøkkenet
  • Felleskjøkkenet
    Felleskjøkkenet

Avdeling for beredskapshjem

Om avdelingen

Om avdelingen

Seljelia barne- og familiesenter har en beredskapsavdeling med hjemler til å drifte 40 beredskapshjem for barn i aldersgruppen 0–13 år. Avdelingens nedslagsfelt er primært Hedmark og Oppland fylke, men vi tar også imot barn fra Akershus og Østfold.

Et midlertidig hjem

Et beredskapshjem er et midlertidig statlig fosterhjem som på kort varsel kan ta i mot barn og unge som trenger akutt hjelp fordi de av ulike årsaker ikke kan bo hjemme. Barna plasseres akutt i beredskapshjem etter Lov om Barneverntjenester § 4-6 første og andre ledd samt § 4.12 og  § 4.17.

Skole og fritidsaktiviteter

Beredskapshjemmene består av familier med god plass, og barna får et eget rom med det de trenger av nødvendig utstyr utfra alder og behov. Barna vil være en del av familien og delta i aktiviteter og rutiner som familien har. Hjemmet bestreber seg på, så langt som mulig, å tilrettelegge for barnas egne interesser og tradisjoner. 

Kontinuitet og stabilitet i forhold til skolegang og fritidsaktiviteter skal sikres så langt det er mulig. Her kan ofte store avstander og geografiske utfordringer gjøre det vanskelig, mange av våre barn fortsetter sin skolegang ved beredskapshjemmets nærskole.

Målsetting

Vår visjon er at alle barn i våre beredskapshjem skal ha den aller beste oppfølging så lenge de er under vår omsorg. Barna skal ha god omsorg og gode opplevelser mens situasjonen hjemme og eventuelle tiltak rundt barna er avklart.

Beredskapshjemmet skal i samarbeid med konsulenten ved Seljelia ha fokus på utviklingsstøttende omsorg, og ved behov gjøre observasjoner og enkel kartlegging av barnets utvikling. Det legges vekt på å gi barna et trygt og forutsigbart opphold i sitt midlertidige hjem. Det gjør vi ved å samtale med barna om hvorfor de skal være i beredskapshjemmet, hvor lenge og hva som vil skje framover.

Barna skal bli hørt og tatt med på råd utfra alder og modenhet. Et opphold i beredskapshjem skal gjøres så kort som mulig. Det legges stor vekt på å gjøre flytting tilbake til foreldrene eller til fosterhjem så god som mulig for barna.

Slik jobber vi

Slik jobber vi

Opplæring

Beredskapshjemmene våre følger en Standard for rekruttering, opplæring og oppfølging av beredskapshjem som ble implementert i 2017. Som del av Standarden reguleres akuttarbeidet i Bufetat av en akuttveileder de seks første ukene av en plassering. Avdelingen har også en avdelingsleder, en fagrådgiver og syv konsulenter som følger opp våre plasseringer. 

Beredskapshjemmene får gjennom opplæring bred erfaring i hvordan de skal møte barn i krise og barn som har det vanskelig. Vi veileder også hjemmene og arrangerer flere fagdager i året med fokus på aktuelle temaer som er viktige for oppdraget.

Oppfølging og tilrettelegging

Mange barn har hatt vanskelige opplevelser og erfaringer over tid når de blir akutt plassert i beredskapshjem. En akutt plassering, med de relasjonsbrudd det medfører, er en belastning i seg selv for barn. Beredskapshjemmene får derfor tett oppfølging av konsulentene i å ivareta barn på best mulig måte.

Det er viktig at det ikke tar for lang tid på å avklare barnas omsorgssituasjon, for det er ofte svært krevende for barn å leve i midlertidighet ved ikke å vite hvor de skal bo i framtiden. Barnas relasjoner til biologisk familie skal ivaretas.

Familieråd

Dersom barneverntjenesten og foreldrene ønsker det, kan vi legge til rette for familieråd, både akutt og planlagt. Familieråd er en måte å jobbe der familien og nettverket er med på å finne gode løsninger når familier med barn har det vanskelig. Modellen fokuserer på familienettverkets muligheter, ressurser og ansvarsfølelse. I samarbeid med barnevernet kan det arrangeres et familieråd hvor målet er å komme fram til en plan som ivaretar barnet.

Vår beredskapsavdeling er opptatt av å ivareta barna utfra en tilknytningsforståelse og et traumesensitivt perspektiv. Vi veileder beredskapshjemmene med utgangspunkt i  modeller som for eksempel Circle of Security og Trygg Base. Vi samarbeider tett med, og får bistand fra, senterets psykologer ved behov.

I tillegg til råd og veiledning til hjemmene, individuelt og i gruppe, har konsulentene ansvaret for å koordinere arbeidet rundt barnet i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere så lenge barnet bor i beredskapshjemmet, det være seg samarbeidsmøter i og etter akuttfasen, skolemøter og, ved behov, opplæring av andre som har med barnet å gjøre.

Samarbeid med kommunen

Beredskapshjemmene kan bistå det kommunale barnevernet i kartlegging av barnets fungering og behov. I et samarbeid mellom beredskapsavdelingen, kommunen og annen omsorgsbase utarbeides det overføringsplaner som har fokus på å ivareta barns behov på best mulig måte i en ny flytteprosess. Når barna flytter videre, følger beredskapshjemmene barnet gjennom overføringsprosessen for å minimere traumer etter et nytt brudd.

Foreldre- og barnavdeling

Dette har vi hos oss
  • Egen leilighet med TV
  • Eget bad
  • Felles kjøkken
  • Felles oppholdsrom
  • Hagemøbler
  • Lekeplass
  • Leker
  • Lekerom
  • Møterom
  • Sandkasse
  • Stor uteplass og plen
  • Trådløst nettverk
Nærområdet vårt

Nærområdet vårt

Seljelia ligger sentrumsnært på Gjøvik og det er gode bussforbindelser. Seljelia ligger skjermet inntil en skog, med gode turmuligheter i nærområdet. Det er kort vei til nærmeste butikk og bensinstasjon.

Avstand sentrum: Gågate/togstasjon/busstasjon 4,5 km.

Offentlig kommunikasjon:

  • Buss til sentrum, avstand holdeplass 500 m, avgang hver halvtime mellom kl. 07.00 - 22.45
  • Flybuss til Gardermoen (90 km), avgang hver andre time mellom kl 04.30 – 18.30
  • Tog (Oslo 120 km), Avgang hver hele time/hver andre time mellom kl 04.37 – 21.34
Hverdagen din

Hverdagen din

Handlingsplan

Her skriver vi ned hva den enkelte familie skal jobbe med under oppholdet. Handlingsplanen skal gi foreldre og personalet et godt utgangspunkt for arbeidet som skal gjøres. Familiens tanker om hva de ønsker hjelp til, sammen med barneverntjenestens tiltaksplan og kartlegging ved senteret, danner grunnlaget for innholdet i planen.

Vi ønsker at foreldrene skal være aktivt med i utformingen av egne mål for oppholdet. Handlingsplanen er vårt viktigste arbeidsdokument, og vi bruker den blant annet aktivt i ukesoppsummeringen sammen med familiene.

Ukeplan

På avdelingen har hver familie sin egen ukeplan for oppholdet. Denne viser oppgaver og mål for uken samt ukens aktiviteter og møter. Planen inneholder også avtaler med ulike instanser, som for eksempel helsestasjon, eller møte med barneverntjenesten. Ukeplanen tar utgangspunkt i handlingsplanen.

Mat

Avdelingen følger en fast middagsmeny og Seljelia sørger for matvarer til alle måltider ut ifra en liste over ulike basisvarer. Dersom familiene ønsker andre typer matvarer enn det som tilbys må de handle dette selv. Tilpasninger til allergier og andre hensyn ivaretas i samarbeid med avdelingen. Selv om det er Seljelia som kjøper inn mat og det man trenger til husholdningen, er det forventet at familiene lager maten selv.

Mandag – torsdag lages det felles middag med de familiene som deler felleskjøkken. Dette gjøres i samarbeid med familiene og personalet. Fredag – søndag følges ukesmeny, men det er opp til hver enkelt familie når de ønsker å spise.

Felles aktiviteter

Uka består av noen felles aktiviteter for alle familiene som bor på Seljelia. Eksempler på dette er mentaliseringsgruppe for foreldre, felles turgruppe for barn og voksne, samt praktisk time med rengjøring av fellesarealene og felles husmøte hver uke. Ellers er mange av aktivitetene individuelt tilpasset.

Retningslinjer på avdelingen

Familiene som bor på Seljelia har ansvar for renhold av egen leilighet, samt, i samarbeid med personalet, fellesarealene som er i daglig bruk. Ettersom det er flere familier som bor under samme tak, er det viktig at en viss døgnrytme blir fulgt. Blant annet skal det være ro i fellesarealene kl. 23.00.

Hjemreise og besøk

Det er viktig å kunne holde kontakt med familie, venner og nettverk, og det er ønskelig at familiene skal kunne øve seg hjemme mens de bor på senteret. Hjemreise i helger avtales individuelt og ut ifra hvilken fase man befinner seg i under oppholdet.

Familiene kan ta imot dagsbesøk på familieavdelingen, i egen leilighet. Dette avtales også individuelt.

Samarbeid med familie og nettverk

For familiene som bor på senteret varierer det i hvilken grad de har et nettverk som kan støtte og bistå dem under og etter oppholdet. Vi kartlegger familie og nettverk tidlig i oppholdet og blir kjent med hvilke ressurser som finnes rundt familien; det kan være familie, venner eller offentlige tjenester, som helsestasjoner eller lignende. På denne måten finner vi ut hvem som kan bistå med hva. Sammen med familien og barneverntjenesten legger vi en plan for hvordan nettverket kan involveres i arbeidet som gjøres på senteret. 

I tillegg til kartlegging av nettverket, kan vi tilby nettverksmøter med familie og venner. Avdelingen bruker metoden familieråd og gir alle familier informasjon og tilbud om dette.

Vi som bor og jobber her

Vi som bor og jobber her

Samarbeid med fem familier inne og to ute

På avdelingen for foreldre og barn jobber vi med sju familier samtidig. Vi har fem leiligheter på avdelingen og familiene bor i egen leilighet under oppholdet hos oss. I tillegg jobber vi med to familier før/etter opphold inne på senteret. Tilbudet er døgnbasert med individuelt tilpasset hjemmetrening.

De fleste familiene som kommer til oss får plass i tre til seks måneder, men behandlingsforløpet er fleksibelt og kan derfor bli både kortere og lengre. Det er barneverntjenesten i kommunene som søker plass på avdelingen med samtykke fra foreldrene. Når kommunene henviser til barne- og familiesenter er det en bekymring knyttet til omsorgssituasjonen til barnet/barna i familien, og barneverntjenesten har ofte forsøkt andre tiltak i hjemmet som ikke har hjulpet tilstrekkelig.

Familiene som får hjelp på avdelingen kan vente barn, være enslige foreldre eller par med ett eller flere barn i aldersgruppen 0 til 6 år. De fleste har barn i alderen 0 til 3 år. Søsken i skolepliktig alder er ikke vår primære målgruppe, men eldre søsken kan unntaksvis være med som en del av opplegget rundt familien. Felles for familiene er at de trenger støtte og veiledning til å styrke sine ferdigheter som foreldre, for å bli bedre omsorgspersoner for sine barn. Tilbudet er et frivillig hjelpetiltak, og det er foreldrene selv som har ansvaret for omsorgen for seg selv og barnet mens de bor på senteret.

Tilbud til gravide

Familieavdelingen gir tilbud til gravide som trenger hjelp med fødselsforberedende tiltak. Dette kan være samtaler knyttet til den nye foreldrerollen, barnet eller forberedelser av mer praktisk art. Etter fødsel har mor og barn en barselperiode på senteret for å bli kjent med hverandre. Her tilrettelegger vi for å skape ro og trygghet for mor og barn.

Barne- og familiesentrene kan gi et tilbud fra 7. svangerskapsmåned til gravide som har behov for særskilt oppfølging i siste del av graviditeten. Fokuset vil være på prenatal tilknytning og fødselsforberedende samtaler. Etter en individuell vurdering kan mor, og eventuelt far flytte inn før, eller etter fødsel.

Alltid ansatte til stede

Vi er flere ansatte på familieavdelingen. Vår oppgave er å gi støtte og veiledning til utsatte familier som har eller venter barn. Det er ansatte på jobb hele døgnet. Vi er som regel flest på dagtid, men det er også flere på vakt hver kveld. På natt er det en hvilende nattevakt på huset.

De som jobber på avdelingen har ulik og variert kompetanse. Mange har videreutdanning i blant annet tilknytning/samspill og barn/foreldre med sosialt strev.

Familiekontakt

På avdelingen får hver familie to familiekontakter som vil ha et spesielt ansvar for familien under oppholdet. Familiekontaktene samarbeider tett med øvrig personale, fagrådgiver og psykolog, samt andre aktuelle instanser, som for eksempel barneverntjenesten i hjemkommunen.

Ydmykhet og respekt

Alle som jobber på avdelingen ønsker å møte foreldre og barn som kommer hit med ydmykhet, respekt og nysgjerrighet. Slik mener vi at man best får fram den enkelte families opplevelser, ønsker og behov. Gjennom en åpen dialog og foreldremedvirkning mener vi at familiene får god oversikt og innsikt i egen sak. Godt samarbeid med barn og foreldre er avgjørende for å oppnå ønsket endring.

Slik jobber vi

Slik jobber vi

Mål med oppholdet. Vårt mål er å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter gjennom å styrke foreldrenes ferdigheter. Kartlegging av barnas utvikling, foreldrenes funksjonsnivå, samspillet mellom foreldrene og barna, tilknytning, ressurser i familie- og nettverk, samt foreldrenes endringsmuligheter inngår i dette arbeidet. Familieavdelingen gir tilbud om veiledning og opplæring i foreldrerollen, og arbeid med styrking av familie og nettverk. Avdelingen har stort fokus på foreldrenes medbestemmelse.

Tilknytning. Familiekontaktene har i samarbeid med senterets psykolog og fagrådgiver ansvaret for det faglige innholdet i den enkelte families opphold. Oppgaven er å styrke foreldrenes ressurser og samtidig redusere risikofaktorer. Vi jobber hovedsakelig med å styrke foreldrenes bevissthet til viktigheten av tilknytning til eget barn. Tilknytning skjer gjennom samspill mellom foreldre og barn.

Tidlig intervensjon. Arbeidet på familieavdelingen legger vekt på tidlig intervensjon. Dette er basert på forskning som viser hvor viktig kvaliteten på tidlig samspill og utviklingen av trygg tilknytning er for barnets utvikling. Å starte arbeidet med dette tidlig i barnets liv, eller allerede under graviditeten er derfor viktig. Tidlig intervensjon i form av veiledning i foreldrerollen er viktig for at barnet skal ha et best mulig utgangspunkt sammen med sine foreldre.

Mentalisering. Begrepet «mentalisering» er særlig sentralt i arbeidet på avdelingen. Mentalisering handler om at vi erfarer verden og lager oss ulike forestillinger av hvordan vi selv, andre og verden for øvrig er. Alle lager vi oss ulike forestillinger, og så må vi forsøke å forstå hverandres forestillinger så godt det lar seg gjøre. Ved å mentalisere ønsker man å forstå både eget og andre menneskers sinn. Å se seg selv utenfra og andre innenfra er sentralt for å kunne lese og forstå eget barn og er viktig for å kunne gi god omsorg.

Mentaliseringsbasert miljøterapi. Miljøterapi skjer i relasjon mellom terapeut og forelder, og bygger på ideen om tilrettelegging i sosiale og fysiske miljø, samt viktigheten av systematikk og målrettethet. Målet med miljøterapi er å endre relasjonserfaringer, indre arbeidsmodeller og selvforståelse.

Gjennom mentaliseringsbasert miljøterapi kan mange oppleve økt sosial kompetanse, og med det mulighet til å forstå barna sine bedre. Ved å se seg selv utenfra og barnet innenfra, kan man opparbeide en forståelse for barnet som man ikke hadde før. Som et resultat kan tilknytningen mellom foreldre og barn styrkes, fordi barnet opplever å bli anerkjent, forstått og respektert i alle sine emosjoner/følelser.

Barseltid. Når et opphold på senteret starter umiddelbart etter barselopphold på sykehuset, gis det rom for mest mulig ro rundt familien den første tiden. I denne perioden jobber vi med å skape en best mulig start i barnets liv. For mor/far handler det om å bli kjent med barnet sitt og bli trygg i den nye rollen.

Faser i oppholdet

Inntaksmøte. Inntaksmøtet er det første møtet som gjennomføres etter at det er bestemt at familien skal skrives inn på senteret. Dette er starten på oppholdet og det vil variere i hvilken grad det gjennomføres i forkant av at familien flytter inn eller samme dag. I inntaksmøtet gjennomgås diverse informasjon og samtykker, og det skal være klart hva som er målet med oppholdet.

Kartlegging. Den første perioden er en kartleggingsperiode hvor vi benytter ulike metoder for å bli kjent med familien. Metoder kan for eksempel være samtaler om nettverket, filmobservasjoner og ulike tester av barnet/barna. Disse skal til sammen gi grunnlag for hvordan vi skal legge til rette for veiledning og endringsarbeid i neste fase. Denne fasen varer inntil 6 uker og forlenges ved behov for barseltid.

Behandlingsfase. Mål og metodikk i denne fasen er basert på kartleggingsfasen slik at hver familie får et tilpasset opplegg for oppholdet. Mål kan være alt fra å styrke tilknytning mellom foreldre og barn til praktiske ferdigheter i foreldrerollen og til mestring av egen livssituasjon eller arbeid for å redusere risikofaktorer i familien. Støtte av familiens nettverk og andre aktuelle personer kan være viktig i denne fasen. Mentaliseringsbasert miljøterapi er en av hovedmetodene i denne fasen. Fasen varer ca. 12 uker.

Sluttfase. Siste del av oppholdet skal oppsummere og avslutte arbeidet i avdelingen. I denne fasen følges familien opp hjemme i forhold til de målsettingene de har arbeidet med under oppholdet, og generelt i forhold til familiens fungering. Familiens oppfølgingsbehov blir konkretisert og drøftet med familien og den kommunale barneverntjeneste i avsluttende møter. Fasen kan vare inntil 12 uker.

Fasenes varighet varierer fra familie til familie ut ifra familiens behov.

Noen metoder/verktøy vi benytter 

Circle Of Security Parenting (COS P). Er et opplæringsprogram som bygger på tilknytningsforskning, og betydningen av barnets utvikling gjennom relasjonen til andre. Metoden skal bidra til å bedre foreldrenes evne til mentalisering og omsorg. Opplæringen finner sted både i gruppe og individuelt, og målsettingen er at foreldrene skal reflektere for å bedre evnen til å forstå barnet.

Circle Of Security - Intervension. Dette er en metode for å jobbe systematisk med at barn skal oppnå et tryggere forhold til sine omsorgspersoner. Sammen med terapeuten utforsker foreldrene filmopptak av samspill med seg og barnet. Foreldrene har først fått opplæring som bygger på tilknytningsteori og utviklingsteori, oftest ved bruk av Circle Of Security Parenting. Deretter brukes denne felles kunnskapen til å forsøke å forstå hva som skjer mellom foreldrene og barnet. En del av prosessen er å bli bevisst og bedre kunne regulere egne reaksjoner og forsvar som kan stå i veien for å møte barnets behov.

Brukermedvirkningsverktøy. Et verktøy som skal bidra til å sikre at familiene selv opplever at det skjer endring i forhold til de mål som er utarbeidet i handlingsplanen for oppholdet i avdelingen. Familieavdelingen anvender denne metoden på ukesoppsummeringer med alle familier.

Videofilming av foreldre og barn. Vi filmer foreldre og barn jevnlig under oppholdet.
Dette fordi foreldre ofte opplever det som nyttig å se seg selv i ulike situasjoner sammen med barnet, og med støtte fra miljøpersonalet. Dette gir et godt utgangspunkt for refleksjon i samspillssituasjoner. Vi kan i etterkant samtale omkring hva vi ser av godt samspill, samt områder hvor det kan gjøres forbedringer.

Døgnklokke. Et registreringsskjema foreldrene fyller ut i løpet av døgnet. Her registreres for eksempel søvn, våkenhet, uro, gråt og inntak av måltider gjennom døgnet. Døgnklokken skal bidra til å hjelpe mor/far til å strukturere døgnet og få oversikt over barnets søvn- og spisemønster.

Samtaler med foreldrene. Formålet med samtalene er å høre foreldrenes vurdering av sin og familiens situasjon, samt å kartlegge deres tanker rundt strev og ressurser de ser hos seg selv og i øvrig nettverk.

Miljøobservasjoner. Familiekontaktene observerer samspillet mellom foreldre og barn, og foreldrenes omsorgspraksis for slik å støtte foreldene til endring.

Inntak

Inntak

Et opphold hos oss er et frivillig hjelpetiltak, det vil si at foreldrene skal gi samtykke til oppholdet. Det er barneverntjenesten i hjemkommunen din som søker om opphold.

 

Rettigheter og tilsyn

Rettigheter og tilsyn

Rettigheter

Når du bor på et senter for foreldre og barn, har du flere rettigheter og plikter. Ansatte på senteret skal respektere familie- og privatlivet ditt, og sørge for at du får delta i hvordan dagliglivet på senteret skal være. Vi som jobber her skal sørge for at du og din familie har det trygt og trives på senteret. For at alle skal ha det trygt og trives, må alle vise hensyn til hverandre. Dere må derfor følge senterets husordensregler og rutiner.

Tilsyn

Statsforvalteren i Innlandet (tidligere Fylkesmannen) skal passe på at lover og regler blir fulgt, og at alle som bor på senteret får et godt og forsvarlig tilbud. Dette kalles tilsyn. Statsforvalteren skal føre tilsyn med senteret så ofte som forholdene tilsier det, og minimum annen hvert år. Dersom du er misfornøyd med forholdene på senteret, kan du klage til Statsforvalteren. Du kan klage både skriftlig og muntlig.

PMTO-avdeling

Om avdelingen

Om avdelingen

Hva er PMTO (Parent Management Training Oregon)?

PMTO er en metode som hjelper barn og foreldre inn i et mer positivt samspill når dette har blitt en utfordring for foreldrene. Barn som kan få nytte av PMTO viser ofte en utadrettet atferd som er vanskelig å håndtere for foreldre og omgivelsene. For barnet kan denne atferden føre til reaksjoner som påvirker barnets utvikling av selvfølelse og tilknytning til andre.

I PMTO lærer foreldre hvordan de kan bli tryggere voksne som skaper forutsigbarhet og samarbeid med barnet sitt på en positiv måte. Dette gjøres gjennom samtaler og øvelser som skaper rom for positiv kommunikasjon, anerkjennelse av barnet og egne følelser. Foreldrene får verktøy som hjelper dem til å skape mer forutsigbarhet og mindre stress i hverdagen.

Om avdelingen. På Seljelia består teamet av seks PMTO-terapeuter, en av hvilke er avdelingsleder. Vi prioriterer å hjelpe familier bosatt i kommunene i Hedmark og Oppland. Teamet jobber utadrettet og reiser ut til kommunen der familiene som får tilbudet bor. Noen ganger kommer foreldrene til terapeutens kontor på Gjøvik eller Hamar.

Tilbudet gis som frivillig og gratis hjelpetiltak etter § 4-4.2 ledd

Slik jobber vi

Slik jobber vi

Hvem kan ha nytte av PMTO?

Har du et barn som ikke hører på deg? Og som sjelden vil samarbeide om det som er vanlige hverdagsrutiner? Eller som fort kommer i konflikt med andre, noe som igjen resulterer i hyppige tilbakemeldinger som påvirker dere i form av stress, sinne, maktesløshet? 

Når atferd blir et problem, og en mer positiv familiesituasjon og oppdragerrolle er et ønske, kan PMTO være til hjelp. Når samarbeidet med andre blir krevende fordi det ofte blir konflikter av det barnet gjør i samspill med andre barn, søsken, lærere og dere som foreldre, kan det være godt å ha en støttespiller med konkrete verktøy som skaper endring.

Foreldrene er barnets viktigste læremestre

Foreldre møter mange utfordringer i barneoppdragelsen. I PMTO tenker vi at du som forelder er barnets viktigste læremestere. Alle barn kan oppføre seg trassig og lite samarbeidsvillig, eller de kan vise aggresjon, for eksempel med slag og spark. Hvis denne væremåten blir et mønster over lengre tid slik at foreldrene synes det er vanskelig å sette grenser og samarbeide med barnet, kan det være godt å få hjelp.

PMTO-veiledningen består av samtaler og øvelser med mål om å støtte og hjelpe foreldrene i deres samspill med barnet. I veiledningen er foreldrene terapeutens viktigste samarbeidspartner, og de lærer å iverksette et mer positivt samspill i familien ved hjelp av konkrete foreldreverktøy.

Målet med samarbeidet for PMTO-veiledningen er at foreldre gjør mer av dette:

  • Leder barnet på en tryggere måte ved å kommunisere positivt og tydelig
  • Gi barnet støtte, ros og oppmuntring som skaper motivasjon og øker mestringsopplevelser
  • Øke muligheten for å lese barnets følelsesuttrykk og forståelsen av uttrykket og barnets behov
  • Skape pauser for barnet, som minsker stress hos barn og voksne, og som gir forutsigbarhet når milde, konsekvente grenser settes

Hvordan arbeider vi?

PMTO-tilbudet innebærer et tett samarbeid mellom en terapeut og en familie.

  • Det er ukentlige møter mellom terapeuten og foreldrene
  • Begge foreldre, eventuelle steforeldre bør delta
  • Barnet deltar på møtene ved behov
  • Foreldrene får trening i hvordan de på en konkret og positiv måte kan samhandle med barnet
  • Det er fokus på hva som går bra i samhandlingen
  • Foreldrene jobber med hjemmeoppgaver mellom møtene
  • Foreldre og terapeut utarbeider i samarbeid mål og delmål for veiledningen
  • Målene blir i fellesskap evaluert gjennom hele veiledningsforløpet
  • Ved behov involveres barnehage eller skole
  • Vanlig veiledningsprosess er 7–10 måneder
  • Etter endt PMTO-veiledning utarbeides det en rapport med en beskrivelse av prosessen. Denne går til barneverntjenesten med kopi til foreldre

Barneverntjenesten i kommunen hvor familien bor, kan søke Bufetat eller Seljelia om å få dette gratistilbudet.

Vekst og utvikling for barn, unge og deres foreldre.

Seljelia barne- og familiesenter har tre avdelinger:

  • Foreldre- og barnavdelingen for foreldre med barn i alderen 0-6 år
  • PMTO-avdelingen som gir rådgivning for foresatte med barn mellom 3-12 år
  • Avdeling for beredskapshjem som har 40 beredskapshjem for barn i alderen 0-12 år

Avdeling foreldre- og barn:

  • Gir tilbud til fem familier samtidig, som bor i hver sin leilighet på senteret
  • Følger opp to familier hjemme etter avsluttet opphold
  • Tar inn familier med barn i alderen 0-6 år
  • Tar imot familier som et frivillig hjelpetiltak med bakgrunn i barnevernloven §4-4, 2. ledd
  • Oppholdstiden er inntil 32 uker, ved behov for barseltid utvides oppholdstiden med inntil tre uker
Besøksadresse

Marmorveien 23, 2818 Gjøvik

Postadresse

Postboks 2233, 3103 Tønsberg

Telefon

466 16 630

Epost
seljelia.barnevernsenter@bufetat.no
Siw Løkting
Enhetsleder

Tlf: 466 15 005