Menneskehandel, også omtalt som vår tids slaveri, er kynisk utnyttelse av sårbarhet og fattigdom, og er en alvorlig form for profittmotivert kriminalitet som krenker de mest grunnleggende menneskerettigheter. Menneskehandel er å utnytte barn, kvinner og menn til å utføre arbeid og tjenester som for eksempel

  • prostitusjon eller andre seksuelle formål
  • tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging
  • krigstjeneste i fremmed land
  • organhøsting

All utnytting av mindreårige personer er å anse som menneskehandel, uavhengig av om vold, trusler eller annen utilbørlig atferd er brukt.  Å identifisere et barn som mulig offer kan være vanskelig og krever at barnevern, politi og utlendingsmyndighet samarbeider godt sammen. 

Omfang av menneskehandel

Det er vanskelig å kartlegge det nøyaktige omfanget av menneskehandel. Blant annet fordi menneskehandel er straffbart, og fordi de utsatte kan ha flere grunner til ikke å kontakte norske myndigheter, er det fare for at personer under 18 år blir utnyttet i menneskehandel i Norge uten å bli identifisert. Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) utgir årlige tilstandsrapporter som gir et bilde av omfang og art av menneskehandel i Norge. 

Hvordan blir barna utnyttet?

Barna har hovedsakelig blitt utnyttet til prostitusjon eller annen seksuell utnytting, til tvangsarbeid eller tvangstjenester. Eksempel på tvangstjenester kan være tigging, tyverier og som selgere av narkotika. Antallet barn som utnyttes til tvangstjenester og organisert kriminalitet er økende. Der hvor barna har blitt stoppet i transitt på vei til et annet land har det noen ganger vært uklart på hvilken måte utnyttelsen skulle foregå.

Utnyttelsesaspektet

Utnyttelsesaspektet er sentralt ved menneskehandelI det å utnytte en person ligger å bruke vedkommende for å oppnå en fordel for deg selv. Menneskehandel kan være organisert, men ofte forekommer menneskehandel uten å være organisert, ved at det er en eller flere enkeltpersoner som står bak utnyttelsen. Ofte har også den eller de som utnytter en relasjon til offeret, for eksempel som forelder, ektefelle, kjæreste eller reisefølge.

Menneskehandel kan forekomme innenfor et lands grenser uten at det har skjedd en grensepassering, eller det kan forekomme ved forflytning av barn fra et land til et annet, hvor Norge kan være mottakerland eller transittland. Med transittland menes her et land de utsatte blir sendt til i en kortere periode, før de blir sendt til et annet land der selve utnyttingen foregår (mottakerland).

Menneskehandel finner ofte sted i forbindelse med irregulær migrasjon, og kan derfor være tett knyttet opp mot menneskesmugling. Organisert menneskesmugling er straffbart etter utlendingsloven § 108. Begrepene viser til ulike forhold, der skillet særlig trekkes ved formålet med handlingene:

  • Der formålet med menneskehandel er å utnytte en person, er formålet med menneskesmugling å forflytte en person ulovlig over en landegrense.
  • Menneskehandel utgjør et brudd mot personens menneskerettigheter, mens menneskesmugling utgjør et brudd mot statens suverenitet.
  • Ved menneskehandel er det ikke avgjørende for straffbarheten at handlingen har skjedd over landegrenser. Menneskehandel krever ikke en grensepassering, men kan finne sted innenfor et lands grenser. Ved menneskesmugling er det ikke avgjørende for straffbarheten hva personen skal gjøre i mottakerlandet.

Hvem er barna?

Barna kommer fra øst-europeiske land, de baltiske land, Asia og Afrika. Noen av barna har reist gjennom mange land, og kan ha vært på reise i lang tid før de kommer til Norge.

Barna kan være plukket ut i hjemlandet for å utnyttes i Norge eller i andre land. Andre ganger kan sårbare barn som allerede har forlatt hjemlandet, for eksempel enslige mindreårige asylsøkere, bli kontaktet for å lokkes eller trues inn i utnytting.

Barna har vært fra 10 årsalderen opp til 17 år da de ble identifisert. Flere av barna oppgir en langt høyere alder enn den faktiske når det blir spurt om alder. Dette er de normalt blitt instruert til å gjøre for å unngå å bli fanget opp av barnevernet. Både gutter og jenter er identifisert som ofre.

Hvordan foregår handel med barn?

Handel med barn foregår typisk i tre faser og ofte med overlapping.

  1. En innledende rekrutteringsfase, hvor barnet og eventuelt dets foreldre kontaktes av kriminelle bakmenn. Her loves barnet f.eks. utdannelse eller et godt betalt arbeid og dermed muligheten til å hjelpe sin familie økonomisk.
  2. En transportfase, hvor barnet føres til utnyttelsesstedet - enten i hjemlandet eller i utlandet. Der kan også være snakk om reell kidnapping av barnet.
  3. En utnyttelsesfase, hvor barnet tjener penger til andre, for eksempel ved prostitusjon eller tvungen kriminalitet.

Noen områder der menneskehandel forekommer

  • Gateprostitusjon
  • Inneprostitusjon (leiligheter, bordeller, klubber)
  • Massasjestudio, hoteller, moteller, sauna m.m.)
  • Pornografi i blader eller på Internett
  • Pedofiliringer
  • Tvangsekteskap
  • Husarbeid
  • Barnepass
  • Familiebedrifter og restaurantnæring
  • Vaskebyråer
  • Bilpleietjenester
  • Jordbruksnæring
  • Tigging
  • Gateartisteri
  • Gatesalg
  • Vinningskriminalitet
  • Produksjon og omsetting av narkotika
  • Organdonasjon

Narkotikasalg, tyverier eller en kombinasjon av narkotikasalg og tyverier er den dominerende utnyttingsformen innen tvangsarbeid og tvangstjenester. Den nest vanligste utnyttelsesformen er utnyttelse i prostitusjon eller annen seksuell utnytting.

Publisert 20. november 2015.
Oppdatert 02. desember 2015.