Familieråd - gode løsninger for barnet i slekt og nettverk

Barneverntjenestens hovedoppgave er å gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. Familieråd er et tilbud hvor barnet og barnets familie og nettverk aktivt involveres i å finne gode løsninger for barnet. Familieråd styrker brukernes innflytelse og bidrar til å gi informasjon, mobilisere ressurser og skape åpenhet om innsats og ansvarsfordeling

Hva er familieråd?

Et familieråd er et møte mellom familiens private nettverk og offentlige instanser. Målet med møtet er å komme fram til en plan som skal bedre familiens, og da spesielt barnets, situasjon. Et familieråd kan brukes i ulike type barnevernssaker og for barn i alle aldersgrupper.

Denne filmen finnes også på engelsk, arabisk, dansk, dari, fransk, kinesisk, polsk, russisk, samisk, somali, svensk, tamil, thai, tsjekkisk, tysk, urdu og vietnamesisk.

I familieråd er det tanter, onkler, besteforeldre og andre voksne som barnet er knyttet til som engasjerer seg for å hjelpe barnet. Familieråd legger til rette for et konstruktivt samarbeid mellom barn, familie, privat nettverk og barnevern.

Familien blir enig om hva som skal til for at barnet og familien skal få det bedre. Familieråd gir barnet og familien større innflytelse i en barnevernssak, og fører fram til en plan som skal bedre barnets og familiens situasjon. Barnevernet tar stilling til forslagene fra familien.

Et familieråd kan for eksempel føre til at barnet flytter i fosterhjem til en tante, at barnet kan komme på helgebesøk til noen i familien, og/eller at storfamilien støtter familien i å gi omsorg til barnet.

Hvem er det for?

Familieråd er et tilbud til barn, ungdom og familier som er i en vanskelig situasjon og som har kontakt med barneverntjenesten. Familieråd kan benyttes i ulike faser i barnevernets arbeid. Vanligvis er det den kommunale barneverntjenesten som foreslår for familier å benytte familieråd, men stadig flere familier ber selv om å få gjennomføre et familieråd. Også på mange institusjoner og i fosterhjemsarbeid er det vanlig å avholde et familieråd. Arbeidsmåten brukes mest i barnevernet, men stadig oftere også i andre tjenester.

Hvem er med?

I familierådet samles familien med slekt og andre som er betydningsfulle for barnet. Barnet er i sentrum i et familieråd. De fleste barn er tilstede og deltar i familierådet. I tillegg deltar en koordinator og en saksbehandler fra barnevernet.

Barnet selv

Barnet deltar som hovedregel i familierådet.  Dette krever av de voksne at man tar hensyn til barnets tilstedeværelse og legger til rette for deres deltakelse.   Deltakelse betyr at barnets mening og synspunkter kommer fram.  Det er de voksne som tilslutt bestemmer og bærer ansvaret for beslutningene.

Barnet skal være i sentrum. Barneloven slår fast at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal høres når det tas bestemmelser som gjelder deres liv.

Barnet har en lovbestemt rett til å bli hørt i barnevernssaker, og er hovedpersonen i familierådet. Ifølge Lov om barneverntjenester § 6-3 sier skal barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne.

Barnet har en egen støtteperson 

En fra familien eller nettverket velges av barnet (foreldrene)  til å være barnets støtteperson. Støttepersonen kan være en viktig hjelp og støtte for barnet i familierådet.

Barnets støtteperson skal:

  • Forberede barnet i forkant av møtet
  • Prate med barnet slik at støttepersonen kjenner barnets synspunkt på det som skal drøftes
  • Ivareta barnets synspunkter og være "advokat"
  • Sikre at barnet kommer til orde under familierådsmøtet
  • Være særlig oppmerksom på barnets reaksjoner og se til at barnet føler seg veltilpass

Koordinatoren kan hjelpe familien med å finne en spesiell person som barnet har som sin støtteperson.

Det er laget et temahefte som omhandler barns deltakelse.

Koordinator

Koordinator skal hjelpe familien og barnet med å forberede og gjennomføre familierådet. Koordinator har en uavhengig rolle og har ikke kjennskap til familiens historie. De fleste koordinatorer har andre jobber til daglig og de har ulik bakgrunn og utdanning. Felles er at de ønsker å arbeide med mennesker og familieråd. Oppgavene til koordinator er:

  • Finne ut sammen med barn og foreldre hvem som skal delta
  • Ta hånd om det praktiske ved gjennomføringen av familierådet
  • Invitere og snakke med de som skal delta slik at de er forberedt
  • Finne ut hvem som skal være barnets støtteperson, ordstyrer og sekretær
  • Sørge for at de som deltar får kopi av familiens plan

Saksbehandler

Det er vanligvis saksbehandler i barnevernet som foreslår for familien at det gjennomføres et familieråd. 

Saksbehandlers rolle:

  •  Presentere familieråd for familien
  • Utarbeide spørsmål til familierådet sammen med familien
  • Involvere barnet
  • Avklare sammen med familien hvilke andre offentlige instanser som skal inviteres
  • Delta på familierådet og ta stilling til forslagene fra familien
  • Iverksette og følge opp planen

Fagpersoner

Fagpersoner som kjenner barnet og familien inviteres til å delta på den første delen av familierådet. Barn og foreldre er med på å bestemme hvilke fagpersoner som skal delta. Eksempel på fagpersoner som ofte inviteres er ansatte i barnehage, skole, helsetjenesten, familievern eller andre som kjenner barnet og familien og som kan si noe om situasjonen.

Informasjon fra fagpersoner er viktig slik at familien kan lage en best mulig plan.

Hvordan gjennomføres et familieråd?

Forberedelser

Det tar vanligvis fire til åtte uker fra det er bestemt at et familieråd skal holdes til møtet avvikles. I situasjoner som haster tar det kortere tid. Selve familierådet avholdes på et egnet sted.

Gjennomføring av møtet

Familierådsmøtet er tredelt:

I første del av møtet er alle deltakerne tilstede. Familien får informasjon fra fagpersonene, slik at de har et godt grunnlag til å komme fram til gode løsningsforslag

I andre del av møtet snakker familien sammen uten at andre offentlige personer er tilstede. I forberedelsen til familierådet har koordinator sammen med familien funnet ut hvem som skal være støtteperson, ordstyrer og sekretær.

I tredje del av møtet presenterer familien sin plan for barnevernet. Dersom det gjelder en sak i barnevernet så skal barnevernet ta stilling til forslagene for å sikre at de ivaretar barnets interesser.

Oppfølging

I de aller fleste tilfellene kommer man fram til en plan som skal følges opp av både barnevernstjenesten og familien. Det som man er blitt enig om evalueres vanligvis med et eller flere oppfølgende familieråd. Et oppfølgende familieråd følger vanligvis samme struktur og inneholder de samme tre delene. Ofte vil den samme koordinator hjelpe familien med planlegging og gjennomføring av oppfølgende familieråd.

Hvorfor gjennomføre familieråd?

Familieråd kan føre til at mange barn og unge får hjelp og støtte i familien og nettverk.

Forskning viser at det går bedre med barn og familier som deltar i familieråd enn når barnevernet beslutter på den tradisjonelle måten. 97 prosent av familier som har deltatt i familieråd anbefaler andre familier som har det vanskelig å prøve familieråd. (NOVA Rapport 18/06).

Barn og unge som deltar i familieråd opplever det som positivt når storfamilien stiller opp. Det gir trygghet å få hjelp av noen som barnet kjenner fra før. Barna opplever at deres situasjon blir tatt på alvor og at de voksne samarbeider for å finne gode løsninger.

Eksempel på familieråd: Mia (18 år)

Mia er snart 18 år og bor fortsatt i fosterhjem hos onkel og tante. Etter tre år har de imidlertid ikke lenger mulighet til å være fosterhjem for henne, og melder fra om dette til barnevernstjenesten. De er likevel klare på at de ønsker å ha kontakt med Mia videre. De biologiske foreldrene hennes er i konflikt med hverandre, og mens Mia har jevnlig kontakt med faren sin, har hun liten kontakt med moren.

Barnevernstjenesten innkaller Mia og de biologiske foreldrene hennes til et møte. Mia og faren kommer, mens moren velger å ikke delta. Mia ønsker å flytte på hybel sammen med kjæresten sin, noe moren hennes er positiv til. Det blir bestemt at de skal avholde et familieråd for å diskutere Mias bosituasjon. Spørsmålene til familierådet blir utarbeidet i samarbeid med Mia.

Det deltar mange fra Mias nettverk på familierådet, blant annet deltar både de tidligere fosterforeldrene til Mia og de biologiske foreldrene hennes. Familien foreslår i sin plan at jenta kan flytte på hybel, men uten å bli samboer. De foreslår at Mias tante, far og en nabo skal ha et særlig oppfølgingsansvar for henne. Dette sier Mia seg enig i. Hun ønsker også fortsatt bistand fra barnevernstjenesten. Tiltakene blir fulgt opp ved oppfølgende familieråd.

Eksempel på familieråd: Emma (3 år)

Stine er alenemor for Emma på tre år. Situasjonen har lenge vært vanskelig, og barnevernstjenesten mener Stine ikke lenger kan ivareta omsorgen for Emma. Faren til Emma ruser seg og er ute av bildet. Han har hverken foreldreansvar eller kontakt med Emma og Stine. Barnevernet ønsker å flytte Emma til et fosterhjem, og Stine sier seg enig i at dette er den beste løsningen.

Etter å ha snakket med sin advokat ønsker Stine imidlertid å få gjennomføre et familieråd for å utforske om det finnes andre mulige alternativer for Emma. Forberedelsene til familierådet starter opp, og Stine får møte koordinatoren.

Etter seks uker møtes familien til et familieråd. 13 personer fra Stines nettverk deltar, inkludert Emmas pappa. Besteforeldre på både mor og fars side deltar også. For barnevernstjenesten er det store nettverket ukjent.

Etter lange diskusjoner presenterer familien sitt forslag til plan. Planen avviser forslaget fra barnevernstjenesten om plassering i et fremmed fosterhjem. Familien ønsker at Emma skal plasseres hos sin onkel og tante på farssiden, Jon og Annette. Planen beskriver også hvordan kontakten mellom Emma og foreldrene hennes skal ivaretas dersom familiens plan blir godkjent.

Barnevernstjenesten bestemmer seg for å undersøke om Jon og Anette kan godkjennes som fosterforeldre. Etter en periode godkjennes Jon og Anette og Emma flytter i fosterhjem hos tante og onkel.

Jeg ønsker at min familie skal ha et familieråd

Dersom du ønsker at din familie skal ha et familieråd, ta kontakt med kommunen din.

Familieråd er en anbefalt arbeidsmåte. De fleste kommunene i Norge har fått opplæring i hvordan et familieråd gjennomføres.  

Kommuner som ikke har kompetanse til å avholde familieråd vil få bistand fra Bufetat til å gjennomføre familieråd. Barn og familier i hele landet kan derfor uavhengig av hvor de bor, få mulighet til å avholde et familieråd.

Publisert 12. februar 2015.
Oppdatert 21. mars 2017.