De som har ansvaret for den daglige omsorgen til et barn, har også ansvaret for oppfølgingen av barnet på skolen. Her finner du informasjon om hvordan institusjonen, omsorgssenteret eller fosterhjemmet bør følge opp skolehverdagen til barnet.

Sørge for at barnet kommer seg på skolen

Foreldre eller andre omsorgspersoner har ansvaret for at barnet får den grunnskoleopplæringen han/hun har plikt og rett til. Det innebærer blant annet å sørge for at barnet kommer seg på skolen.

Hva er gyldig fravær

Det er to typer fravær fra undervisningen: dokumentert (gyldig) og udokumentert (ugyldig) fravær. Fraværet anses kun som dokumentert dersom det er

  • av helsemessige grunner
  • permisjon som er innvilget av skolen

For å at fraværet ikke skal føres på vitnemålet, er det viktig at barnets omsorgspersoner passer på at barnet har dokumentasjon på gyldig fravær, for eksempel legeerklæring. Barnevernet selv kan ikke godkjenne fraværet, eller gi eleven gyldig fravær eller permisjon fra skolen.

Hvordan følge opp fraværet

Mange barn i barnevernet har høyt udokumentert fravær. Skolen skal, sammen med barnet selv, omsorgspersonene og/eller barneverntjenesten

  • kartlegge årsaken til fraværet. Skyldes det for eksempel faglige utfordringer, mobbing på skolen, forhold der barnet bor eller andre ting?
  • vurdere hva man skal gjøre med situasjonen og lage en plan for den videre oppfølgingen

Skolen bør ta initiativ til et samarbeidsmøte med omsorgspersonene til barnet, barneverntjenesten og/eller andre relevante instanser dersom tiltakene ikke hjelper på situasjonen.

Dersom barnet bor utenfor hjemmet, er det viktig at barnets omsorgspersoner eller barneverntjenesten informerer den/de med foreldreansvaret om elevens skolegang og fravær. Hvem som skal informere den/de med foreldreansvaret om barnets skolegang og fravær bør være avtalt allerede før barnet flytter inn i institusjonen eller fosterhjemmet.

Elever i videregående opplæring

I videregående opplæring kan et fravær over ti prosent føre til at eleven mister retten til vurdering i et eller flere fag (forskrift til opplæringsloven § 3-3).

Når barnet ikke kan gå på skolen

Barneverntjenesten, institusjonen, omsorgssenteret eller andre foresatte kan ikke beslutte å holde et barn i grunnskolen borte fra skolen over en lengre periode. Barn som har fylt 15 år avgjør spørsmålet om valg av utdanning selv.

I noen tilfeller kan det være nødvendig at opplæringen skjer i institusjonen. Da skal institusjonen sørge for lokaler til opplæring (forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner § 3 og opplæringsloven § 13-2).Fylkeskommunen der institusjonen ligger, har ansvar for at retten til opplæring blir oppfylt.

Kartlegge behov og følge opp handlingsplanen

Det er viktig at institusjonen og omsorgssenteret kontinuerlig kartlegger utviklingen til det enkelte barnet. Her er skolen er en viktig samarbeidspartner. Der er særlig viktig å følge med på barnets

  • skolemotivasjon, trivsel og tilstedeværelse
  • faglige og psykososiale utvikling

Handlingsplanen  for barnet skal være et levende verktøy som institusjonen og omsorgssenteret skal bruke i den daglige oppfølgingen. Den kontinuerlig kartleggingen av barnet skal, sammen med barnets egne mål og ønsker, danne grunnlaget for den til enhver tid gjeldene handlingsplanen.

Handlingsplanen og målene som er knyttet til skolen og opplæringen, bør være et resultat av

  • barnets egne forventninger, ønsker og mål for skolegangen – og hvordan han/hun skal komme seg dit
  • institusjonens eller omsorgssenterets kartlegging av barnets behov
  • barneverntjenestens tiltaksplan eller omsorgsplan, eller alternativt Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) oppfølgingsvedtak for enslige mindreårige asylsøkere
Enslige mindreårige asylsøkere

Dersom behovet for oppfølging endrer seg vesentlig etter at Bufetat har fattet oppfølgingsvedtak for barnet, skal omsorgssenteret

  • sikre at barnets endrede behov og omsorgssenterets forslag til oppfølging kommer fram i kartlegging- og oppfølgingsverktøyet (KOPP)
  • sende KOPP-en til Barne-, ungdoms- og familieetaten som skal vurdere behovet for et nytt oppfølgingsvedtak
  • følge opp barnet med utgangspunkt i det eventuelle nye oppfølgingsvedtaket

Delta på ansvarsgruppemøter

Ansvarsgruppe er et samarbeidsforum på kommunalt nivå med ansvar for å planlegge og følge opp tiltak for det enkelte barn. Det er barnets behov som styrer hvem som sitter i en ansvarsgruppe og hva som diskuteres i møtet. Barnet bør få utale seg om hvem de ønsker at skal delta i en slik gruppe. Det er naturlig at de som har ansvaret for den daglige oppfølging av barnet, deltar i gruppen.

Målet er å samordne hjelpetiltakene rundt barnet og familien. Skolen og oppfølgingen av skolesituasjonen bør være et sentralt tema i ansvarsgruppen. Gruppen må kontinuerlig vurdere barnets faglige og psykososiale utvikling opp mot de målene som er satt for barnet.

For barn som har tiltak etter barnevernloven, bør barneverntjenesten ha en initierende og koordinerende funksjon i ansvarsgruppen. Ansvarsgruppen skal ha et mandat som forplikter partene.

Gode råd i den daglige oppfølgingen

Omsorgspersonene til barnet har ansvar for å følge opp skole- og opplæringstilbudet. Her er noen gode råd til hvordan det kan gjøres:

Motivere barnet til å gå på skolen

Motivasjon er viktig for å mestre og å fullføre skole og utdanning. God støtte fra voksne underbygger barnets egen motivasjon. Omsorgspersonene, barneverntjenesten og skolen kan sammen hjelpe barnet til dette ved at de

  • lager en avtale sammen med barnet om forventninger, mål og ansvarsfordeling
  • lager dags- og ukeplaner slik at skole og lekser får en sentral plass i hverdagen
  • følger systematisk med på skoledeltagelsen, trivselen og motivasjonen til barnet
  • hjelper barnet med å etablere gode rutiner for skolearbeid og hjemmelekser
Hjelpe til med lekser

Leksene har en viktig funksjon i samarbeidet mellom skolen og hjemmet. Den/de som har den daglige omsorgen for barnet har et særlig ansvar for at leksene blir gjort. Barnevernet og skolen kan hjelpe barnet og foreldrene / de foresatte med leksene gjennom å

  • samarbeide om leksenes omfang, innhold og organisering
  • se til at barnet benytter seg av skolens leksehjelp eller eventuelt gi leksehjelp som hjelpetiltak fra barnevernet
  • gi omsorgspersonene veiledning som gjør dem i stand til å hjelpe barnet med lekser
  • vurdere om noen i barnets slekt eller nettverk kan hjelpe til med lekser
  • hjelpe barnet med å etablere gode rutiner for skolearbeid og hjemmelekser
Følge med på hvordan barnet trives

Omsorgspersonene bør følge systematisk med på barnets skoledeltakelse, trivsel og motivasjon for skolen.

Delta på møter, utviklingssamtaler og lignende

Omsorgpersonene bør bidra aktivt i skole/hjem-samarbeidet gjennom å delta på foreldremøter, hjem/skole-samtaler og utviklingssamtaler.

Delta på samarbeidsmøter

Omsorgspersonene, og evetuelt barneverntjenesten, bør delta på samarbeidsmøter med skolen og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) dersom det er behov. Den/de bør også sørge for at skolen og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) blir invitert til ansvarsgruppemøter.

Hjelpe ungdommen ved overgangen til videregående opplæring

Ungdom som har fullført grunnskolen har rett til videregående opplæring etter søknad (opplæringsloven § 3-1). Omsorgspersonene bør støtte ungdommen i overgangen til videregående ved å

  • hjelpe han/henne med å velge opplæringstilbud
  • motivere til å ta realistiske valg
  • hjelpe ungdommen med søknaden
  • samarbeide med rådgiver og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  • samarbeide med oppfølgingstjenesten (OT) dersom ungdommen ikke benytter seg av retten til videregående opplæring
Samarbeide med den/de som har foreldreansvaret

Dersom barnet bor utenfor hjemmet, er det viktig at barnets omsorgspersoner eller barneverntjenesten informerer den/de med foreldreansvaret om elevens skolegang og fravær. Hvem som skal informere den/de med foreldreansvaret om barnets skolegang og fravær, bør være avtalt allerede før barnet flytter inn i institusjonen eller fosterhjemmet.

Relatert informasjon