Familieråd er et møte der familien tar viktige beslutninger når situasjonen til et barn er vanskelig. Det kan være en god måte å finne løsninger på når et barn trenger hjelp.

Som nettverksteoretisk modell har familieråd tatt brukermedvirkning spesielt på alvor. De politiske føringene for økt bruk av familieråd aktualiserer denne modellen framfor andre nettverksbaserte modeller.

Om familieråd

Familieråd er en beslutningsmetode som skal sikre at både barn, familie og deres utvidede nettverk involveres i arbeidet med å finne gode løsninger for barnet. Målet er at familien selv skal lage en plan for hvordan de kan endre barnets situasjon til det bedre. Barnevernstjenesten utarbeider så en tiltaksplan som støtter opp om familiens egen plan.

Familieråd er et frivillig hjelpetiltak, og det er familien selv eller offentlige ansatte som tar initiativ til rådet.

Les mer om familieråd: Fra Maorikultur til beslutningsmodell i senmoderne familier i Norge (tandfonline.com) >>

Hva er målet med familieråd?

Målet med familieråd er å:

  • sette barnets/ungdommens og familiens medvirkning i sentrum
  • gi barnet/ungdommen, den utvidede familien og nettverket til barnet økt delaktighet og medansvar
  • bruke den utvidede familiens ressurser i større utstrekning
  • finne løsninger for barnet/ungdommen som er holdbare på sikt
  • legge grunnlag for godt samarbeid mellom det offentlige og familien
  • komme frem til en forpliktende plan

Hvem deltar i familierådet?

Barnet selv er hovedpersonen i familierådet og bør delta i hele prosessen, fra planlegging og til gjennomføring av familierådet, når det er mulig. I tillegg skal den «utvidede familien» til barnet delta. Det kan for eksempel være:

  • foreldre/foresatte
  • annen familie
  • slektninger
  • venner
  • naboer
  • andre

Det er barnet/ungdommen og foreldrene/de foresatte som bestemmer hvem fra familien og nettverket som skal inviteres til å delta.

FNs barnekonvensjon sier tydelig at alle barn har rett til å bli hørt i alt som handler om dem. Barn må få si sin mening før en bestemmelse blir tatt, men skal også slippe å uttale seg hvis de ikke ønsker det.

Les mer om barns rettigheter i FNs barnekonvensjon >>

Slik tilrettelegger du for barnets deltakelse

Når barnet deltar i familierådet, må voksne tilrettelegge for barnets deltakelse. Modeller for medvirkning er som oftest laget med utgangspunkt i voksne. Astrid Strandbu har imidlertid utarbeidet en modell for barns deltakelse som er sentral i familieråd.

Modellen består av fem trinn:

  1. Barnet trenger informasjon.
  2. Barnet må snakke med noen om sin situasjon og familierådet. Barnet kan ha behov for hjelp til å se sin egen situasjon og danne egne meninger om den.
  3. Barnets mening må på en eller annen måte gjøres kjent for de voksne.
  4. De voksne må ta barnets opplevelser og meninger på alvor, slik at meningene blir vurdert på samme måte som andres innspill.
  5. Barnet må følges opp etter familierådet. Hun eller han må få kommentere, reagere, stille spørsmål og samtale om hvordan det som er bestemt skal gjennomføres i praksis.

Filmen er laget av ungdom på vegne av andre ungdommers erfaringer med familieråd. Alt innhold er basert på intervjusamtaler med ungdom som har hatt familieråd (Voksne for barn).

 

Hvorfor skal den utvidede familien delta?

Forskning viser at når en familie gjennomfører et familieråd, mobiliseres mange fra slekt og nettverk som familien kanskje ikke har hatt så mye kontakt med på en stund. Det kan bidra til å både involvere og reetablere relasjoner som kan komme barnet til gode.

Forskning viser at når en familie gjennomfører et familieråd, mobiliseres mange fra slekt og nettverk som familien kanskje ikke har hatt så mye kontakt med på en stund. Det kan bidra til å både involvere og reetablere relasjoner som kan komme barnet til gode.

Som arbeidsmetode prøver familieråd å gå bort fra et problemfokus og over til å ha tro og tillit til at storfamiliens styrke og ressurser kan mobiliseres.

Familieråd legger også til rette for at fedre og fars familie involveres.

Les Anita Skårstad Storhaugs doktorgradsavhandling "Barnevernets forståelse av farskap" >>

Hvor mange deltar?

Det er ingen regel for hvor mange som deltar i et familieråd. Noen ganger er det bare noen få personer, mens andre ganger er det mer enn tjue. Erfaring viser at de fleste som blir spurt er glade for å bli invitert, og kommer hvis de har anledning.

Hvilke voksne er involvert i et familieråd?

Barn som skal delta i et familieråd, trenger å samhandle med ulike voksne. De voksne som på forskjellige måter har betydning i et familieråd er:

  • saksansvarlig i barnevernet
  • andre offentlige informanter
  • koordinator i familieråd
  • alle fra den utvidede familien
  • barnets støtteperson

Hvilke sektorer bruker familieråd?

I Norge brukes familieråd mest i barnevernet, og for barn i alle aldre. Familieråd kan brukes i alle typer saker, både i beslutninger om hjelpetiltak når barn bor hjemme og i beslutninger om omsorgstiltak. Internasjonalt benyttes metoden også i justissektoren for unge lovbrytere, og på områder som skole, helsevesen, sosialomsorg og familievern. De siste årene har metoden også blitt brukt på andre områder og sektorer her hjemme. For eksempel:

  • skole
  • familievern
  • helsevesen
  • psykisk helsevesen
  • sosialomsorg
  • justissektor, kriminalomsorg og ungdomsfengsel

Familierådets historie

Metoden «Familieråd» ble etablert i New Zealand i 1989. Siden har metoden spredt og utviklet seg på tvers av landegrenser og verdensdeler. På slutten av 1990-tallet kom familieråd til Skandinavia og Norge.

Prosjektet «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge» ble gjennomført fra sommeren 2003 til høsten 2006, i regi av Barne- og likestillingsdepartementet.

Hovedkonklusjonen viste at:

Familieråd gir en overvekt av positive effekter også i forhold til tradisjonelle metoder. Familieråd vil ikke alltid kunne gi endelige løsninger på problemene, men det vil medvirke til å skape positive endringsprosesser som kan være fundamentale steg for dem det gjelder. (NOVA 18/06)

Departementet bestemte derfor at det skulle satses videre på familieråd i Norge. Det statlige barnevernet skulle legge til rette for at kommunene kunne ta i bruk arbeidsmetoden.

Siden 2007 har de fleste kommuner i Norge fått opplæring i metoden, og aktiviteten øker fra år til år. Det er gjennomført flere forskningsprosjekter, og Norge regnes som et foregangsland i videreutviklingen av familieråd. Det er politisk vilje for økt bruk av familieråd.

Les kunnskapsstatus om familieråd av utgitt av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) >>

Juridisk grunnlag

Familieråd iverksettes etter en konkret og individuell vurdering og hjemles oftest som et frivillig hjelpetiltak i barnevernloven § 4-4, andre ledd. I og med at familieråd er frivillig, kan ikke familieråd gjennomføres før barn/ungdom og foresatte har samtykket til det. Familien skal selv utarbeide en plan for hvordan den kan endre barnets situasjon til det bedre.

Les mer om familieråd i Barnevernloven § 4-4, andre ledd >>

Taushetsplikt

Koordinator i familieråd omfattes av reglene om taushetsplikt i barnevernloven (barnevernlovens § 6-7).

Taushetsplikten omfatter i utgangspunktet alle opplysninger som er knyttet til bestemte personer, uten hensyn til om de er følsomme eller ikke. Taushetsplikten medfører ikke noe forbud mot å motta opplysninger. Når familien underskriver samarbeidsavtalen, fritar de koordinator fra taushetsplikten.

Les om taushetsplikt i barnevernlovens § 6-7 >>

Meldeplikt

Etter barnevernlovens § 6-4 har profesjonelle fagpersoner som deltar i et familieråd plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, dersom det er «grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt (…), når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker (…), eller når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel».

Les om meldeplikten i barnevernloven § 6-4

Opplysningsplikt

Siden koordinator jobber på oppdrag fra barnevernstjenesten, kan koordinator ha rett og/eller plikt til å videreformidle andre relevante opplysninger i saken. Koordinators opplysningsrett og opplysningsplikt innad i barnevernet strekker seg lenger enn meldeplikten til de andre profesjonelle aktørene i saken. Koordinators opplysningsplikt og/eller opplysningsrett omfatter også mindre alvorlige forhold enn det meldeplikten etter barnevernlovens § 6-4 omfatter. Dette er forhold som må gjøres klart for alle partene (og andre deltakere) i familierådet før det blir vedtatt å iverksette familieråd, slik at det ikke kommer som en overraskelse dersom en slik opplysningsplikt blir aktuell gjennom familierådet.

Les mer om opplysningsplikten >>

Ivaretar kultursensitivitet og etnisitet

Studier viser at familierådsmodellen vil kunne være med på å ivareta

  • kultursensitivitet
  • sikre barns rett til medvirkning
  • legge til rette for tilpasset hjelp utfra behov, etnisitet og innsats fra et utvidet nettverk

Et familieråd skal tilpasses barnet og familien og være i tråd med Barnekonvensjonen (BK) og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Barnekonvensjonen gir barn rettigheter når det gjelder medbestemmelse og omsorg, og har som prinsipp at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. EMK artikkel 8 handler om retten til respekt for sitt privatliv og familieliv og at det ikke skal skje noe inngrep fra offentlige myndigheter uten at det er i samsvar med lover. Rettigheter til urfolk skal sikre like muligheter til å dyrke sin kultur og opprettholde sin livsform.