Det kan være vanskelig for deg som fosterforelder å beskytte deg helt mot enhver uønsket situasjon eller hendelse. Derfor er det viktig å kjenne til hva du selv kan gjøre og hvem du kan kontakte når en uønsket/alvorlig situasjon eller hendelse har oppstått.

Formålet med denne veilederen er å gi konkrete råd om hva du som fosterforelder kan, bør og skal gjøre hvis du blir utsatt for sjikane, hets og trusler av personer utenfor fosterhjemmet, enten direkte/muntlig eller i sosiale medier.

Hva kan sjikane, hets og trusler være?

  • Trusler og truende atferd (psykisk vold) kan uttrykkes både verbalt (for eksempel «jeg vet hvor du bor»), gjennom kroppsspråk (for eksempel «gi fingeren», vise knyttneve) og ved skade på materiell. Formålet er å skape ubehag, frykt, engstelse og/eller usikkerhet.
  • Sjikane/hets handler om personlig hetsing og ærekrenkende utsagn, å snakke nedsettende om en person/personlige forhold for å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Kan skje i fysisk møte eller per telefon, e-post, brev eller i sosiale medier.
  • Hatefulle ytringer – ytringer som er av hatefull eller diskriminerende art på grunn av mottakerens tilhørighet til en bestemt minoritetsgruppe og ytringen er fremsatt offentlig, eller i andres nærvær og den er rettet mot en bestemt gruppe eller et individs (antatte) gruppetilhørighet (straffeloven § 185). Ytringer som ikke retter seg mot disse grunnlagene, men mot deg i kraft av ditt oppdrag som fosterforelder, kan være vel så hatefulle. Hatefulle ytringer rettet mot fosterhjem omfattes derfor også av denne veilederen.

Trusler om offentliggjøring av bilde, lyd- og videoopptak

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak med lyd og bilde. Det er heller ikke straffbart å gjøre hemmelige opptak av samtaler, så lenge man selv deltar i samtalen. Å publisere eller offentliggjøre opptak dersom de som er med i opptaket ikke samtykker kan være brudd på ytringsfriheten og personopplysningsloven. Sosiale medier og internett anses som offentlige arenaer.

Lydopptak kan være ulovlig etter straffeloven dersom:

  • den som gjør opptaket ikke selv er til stede
  • vedkommende ikke selv deltar i samtalen som tas opp 

Publisering av bilde, lyd- og videoopptak, som for eksempel droneopptak, uten samtykke fra personer som kan identifiseres på opptaket, vil på samme måte være ulovlig etter straffeloven.

Les mer på Datatilsynets nettsider om hvilke regler som gjelder for offentliggjøring av bilde og film, og hvordan du kan gå frem hvis noen har publisert et bilde eller en film av deg uten lov.

Les om lydopptak av samtaler på Datatilsynets nettsider.

Dette skal du gjøre hvis du som fosterforelder opplever å bli sjikanert, hetset eller truet

Kontakt barnevernstjenesten

Informér alltid barneverntjenesten, også i tilfeller hvor du ikke selv opplever situasjonen som belastende.

Det er viktig at barneverntjenesten, og andre fagpersoner som du er i kontakt med i forbindelse med oppdraget ditt som fosterforelder, får informasjon om slike hendelser slik at du ikke må håndtere det alene. Å melde fra om hendelser er også viktig fordi det gir viktig informasjon for forebyggende arbeid.

Det er viktig at barneverntjenesten blir informert om den belastningen du som fosterforelder har, siden dette vil kunne ha innvirkning på barnet også.

Barneverntjenesten i omsorgskommunen (bydelen) har ansvaret for at fosterhjemmet får nødvendig råd og veiledning i forbindelse med det enkelte barnet. Dette vil også innebære å hjelpe og støtte i vanskelige situasjoner.

Det følger av fosterhjemsavtalen at barneverntjenesten skal være tilgjengelig for fosterforeldrene og gi nødvendig veiledning. Dette gjelder i hovedsak veiledning med hensyn til hvordan ivareta barnet, men må også gjelde veiledning og oppfølging etter sjikane, hets og trusler.

Sjikane, hets og trusler kan arte seg forskjellig og oppleves svært ulikt. Opplevelser er subjektive, derfor vil også oppfølgingen av den enkelte være ulik og basert på den enkeltes behov.

Kontakt din lokale fosterhjemtjeneste

Du kan få råd og veiledning fra fagpersonell – også utenfor arbeidstid. Din lokale fosterhjemtjeneste har en vakttelefon som kan bistå med råd dersom det oppstår en akuttsituasjon rundt barnet.

Dette må også gjelde i situasjoner hvor du, i kraft av å være fosterforelder, blir utsatt for sjikane, hets og trusler.

Vurdér reaksjonsform i samarbeid med barneverntjenesten og din lokale fosterhjemtjeneste

Det vil ikke være mulig å angi noen eksakt terskel for når et forhold skal anmeldes. I noen tilfeller vil det være åpenbart at anmeldelse må skje, mens det i andre tilfeller kan være mer uklart.

Diskutér og vurdér reaksjoner og reaksjonsform i samarbeid med din barneverntjenesten og din lokale fosterhjemtjeneste. Ulike reaksjonsformer, avhengig av alvorlighetsgrad, kan for eksempel være å:

Ignorere hendelsen

Hvis det er en bagatellmessig hendelse, og du ikke bryr deg om det som ble sagt eller skrevet, kan en løsning være å ignorere meldingen eller innlegget. Vurder om en reaksjon vil gjøre vondt verre.

Ta kontakt med avsenderen

I samråd med barneverntjenesten kan du alltid vurdere å ta kontakt med personen som har ytret seg/skrevet innlegget eller meldingen. Personen kan komme på andre tanker når du forklarer hvordan du opplever sjikanen.

Hvis det gjelder en ytring i sosiale medier vil en slik forklaring kanskje føre til at personen selv sletter innlegget.

I noen tilfeller vil det være naturlig å spørre om innlegget er å oppfatte som en trussel, noe som kan virke bevisstgjørende. Kanskje avsenderen for eksempel ikke forsto på forhånd at meldingen kan bli oppfattet som en trussel?

Rapportere eller slette ytringen i sosiale medier

Du har alltid muligheten til å rapportere innlegget til sosiale medier som Facebook eller Twitter. Jo flere som rapporterer inn hendelser, desto tydeligere blir signalet om at dette er uønsket.

Ta alltid et skjermbilde av innlegget for å kunne dokumentere hendelsen hvis behov.

Hvis sjikanen foregår på avsenders profil/side har ingen andre mulighet til å slette, men du kan rapportere innlegget som upassende ved å klikke på «haken» til høyre for innlegget og så krysse av i aktuelt felt (for «upassende innlegg» eller lignende).

På Twitter kan du eller den som administrerer Twitter-kontoen blokkere «avsender». Da skjules innlegget fra diskusjoner på egen profil, men selve innlegget kan du ikke fjerne.

Du kan rapportere innlegget ved å klikke på «Mer – Rapporter innlegg».

Merk at de forskjellige sosiale mediene kan ha ulike funksjoner for redigering/sletting, og disse vil også stadig utvikles og endres. 

For andre sosiale/digitale medier, se slettmeg.no.

Tipse politiet

Sjikane, hets og trusler som du, eventuelt etter å ha diskutert saken med barneverntjenesten, ikke ønsker å politianmelde, kan du tipse politiet om via tips.kripos.no. 

Anmelde hendelsen

Du kan snakke med barneverntjenesten om mulighetene for å anmelde forholdet til politiet. Både du som fosterforelder og barneverntjenesten kan anmelde forholdet.

Dersom du ønsker å politianmelde sjikanen hetsen eller trusselen, er det viktig å levere anmeldelsen så raskt som mulig. En anmeldelse må minimum inneholde:

  • Informasjon om hva man ønsker å anmelde
  • Informasjon om tidspunkt og sted for hendelsen
  • Informasjon om evntuelle vitner
  • Kontaktinformasjon til den som er rammet (fornærmede) og anmelder

En anmeldelse om sjikane, trussel mv. fremsatt i sosiale medier må i tillegg minimum inneholde:

  • Informasjon om hvor på nettet ytringen/trusselen er funnet
  • Skjermbilde av ytringen/trusselen og sammenhengen den er fremkommet i
  • Skjermbilde av profilen til den som anmeldes
  • Kontaktinformasjon til den som er rammet (fornærmede), anmelder og den som først observerte trusselen/ytringen

Oppfølging av fosterforeldre som er utsatt for sjikane, hets og trusler

Uavhengig av hvilken type fosterhjem (ordinært fosterhjem, familiehjem, beredskapshjem, fosterhjem fra private leverandører) er det barneverntjenesten i omsorgskommunen som har et ansvar for å følge opp barnet og dermed også fosterhjemmet.

Mennesker reagerer forskjellig på belastninger vi blir utsatt for. Opplevelser er subjektive og sanne for den som opplever dem. Reaksjoner etter sjikane-, hets- og trusselepisoder kan forekomme også i lang tid etter hendelsen.

Det er viktig at du ikke bagatelliserer hendelsen, men tar reaksjonen din på alvor og har tett dialog med barnevernstjenesten eller andre.

Hvem kan du/dere kontakte for ytterligere bistand?

  • Norsk fosterhjemsforening
  • Arbeidstilsynet
  • Datatilsynet
  • Nettstedet slettmeg.no, som kan gi råd, veiledning og bistand til å komme i kontakt med «avsender» av truslene/sjikanen, for å få fjernet det som er publisert.

Relevante lover

Lov om straff (straffeloven)

§ 183

Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 263

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

§ 266. Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse

Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.

§ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Publisert 14. mai 2018.
Oppdatert 04. juni 2018.