Den europeiske menneskerettighetsdomstolen behandler tvister om forståelse og bruken av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, også knyttet til enkelte barnevernssaker.

Domstolen ble opprettet i 1959. Dommerne er fra hver av konvensjonsstatene. De er uavhengige og velges av Europarådet.

Domstolen skal sikre at statene respekterer borgernes menneskerettigheter og de grunnleggende friheter, blant annet retten til respekt for privatliv og familieliv og sikre religions- og ytringsfrihet.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har fått en stadig større betydning i norsk rett. Vedtakelsen av menneskerettsloven i 1999 var en milepæl i rettsutviklingen, ved at Den europeiske menneskerettskonvensjon ble gitt status som norsk lov, og med fortrinnsrett ved motstrid med annen norsk lovgivning. I 2014 løftet Stortinget inn en rekke menneskerettigheter i vår viktigste lov, Grunnloven.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har ni norske barnevernssaker til behandling. De første sakene vil bli avgjort i 2017. Norge er blant de medlemsland i Europarådet med få dommer mot seg på barnevernsområdet.

Norge fikk dom mot seg i «Adele-saken» der EMD konstaterte krenkelse. I denne saken ble foreldre fratatt omsorgen og avskåret fra samvær, da barnevernet ønsket å gjennomføre adopsjon uten samtykke fra foreldrene (1996). EMD konstaterte ingen krenkelse og aksepterte adopsjon uten samtykke fra foreldrene i Aune mot Norge, men holdt fast på etablert praksis at tiltaket bare unntaksvis kan rettferdiggjøres (2010).

  • Klager på brudd på konvensjonen fremmes i hovedsak av enkeltpersoner mot vedkommendes hjemland.
  • Før en klage kan bringes inn for domstolen, må klageren ha utnyttet alle muligheter for behandling av saken for norske domstoler.
  • Finner domstolen at det er handlet i strid med konvensjonen vil det bli konstatert en krenkelse, og den krenkede kan gis en etter omstendighetene rimelig økonomisk kompensasjon eller erstatning.
  • Ministerkomiteen i Europarådet ser til at dommene blir overholdt.

Det er opp til det enkelte land å finne tiltak som retter opp krenkelsen. I de fleste barnevernssaker har foreldrene mulighet til få spørsmål om samvær og omsorgsovertakelse prøvd på nytt for norske domstoler. Dette vil også gjelde etter at saken har vært behandlet av den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Barnekonvensjonen og norsk rett stiller krav til at barnets beste alltid skal være det grunnleggende hensyn i alle vurderinger av barnets situasjon.

Publisert 11. september 2017.
Oppdatert 11. september 2017.