Det er store variasjoner i hvordan barnevernstjenestene i Norge jobber med voldssaker i minoritetsfamilier. Det viser en ny rapport NTNU Samfunnsforskning har gjort på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Forskningsprosjektet er ledd i Regjeringens tiltaksplan «En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017)».

–Dette er en viktig rapport for oss og gir oss kunnskap om barnevernets arbeid mot vold og overgrep i minoritetsmiljøer. At barnevernet jobber forebyggende mot vold, og for å minske frykten for barnevernet i minoritetsmiljøer er også positiv lesning i rapporten, sier direktør i Bufdir Mari Trommald.

Rutiner for å håndtere voldssaker

Rapporten «Barnevernets arbeid med vold i minoritetsfamilier» fra NTNU Samfunnsforskning viser at over halvparten av barneverntjenestene har rutiner for å håndtere voldssaker generelt. Samtidig er det 43 prosent som ikke har rutiner for dette. Kun 3 prosent av barneverntjenestene har egne rutiner for å håndtere vold i minoritetsfamilier.

Utfordringer med arbeidet

Majoriteten av barnevernslederne mener at språk og kommunikasjon er en utfordring i saker som omhandler vold i minoritetsfamilier. Kun 37 prosent av barnevernskontorene arbeider imidlertid i noen grad annerledes i disse sakene enn i andre saker. Resten av tjenestene arbeider i liten grad, eller ikke i det hele tatt, annerledes. Barnevernslederne forklarer at det først og fremst er bruk av tolk og behovet for mer tid til informasjon, ikke minst om «norske oppdragermodeller», som gjør at de arbeider noe annerledes.

Det er også stor variasjon mellom barnevernstjenestene når det gjelder praksis knyttet til å ta hensyn til barnets kultur ved plasseringer utenfor hjemmet. I endel slike saker møter barnevernet dilemmaer fordi det ut i fra sikkerhetsgrunner ikke er ønskelig at barnet har kontakt med minoritetsmiljøet.

Barnevernets tiltak

I rapporten forteller barnevernlederne at det i første rekke var fysisk og psykisk vold som ble avdekket i siste sak som dreide seg om vold i en minoritetsfamilie. Barnevernstjenestene bruker hyppigst råd og veiledning som tiltak i disse sakene. 40 prosent brukte imidlertid beredskapshjem i siste sak. Dette viser høy bruk av akutt-tiltak. Mange av sakene dreide seg om såkalt oppdragervold. Flertallet av barnevernlederne, 62 prosent oppgir at tiltakene som ble iverksatt fungerte etter hensikten.

–Det er positivt at barnevernslederne opplever at deres tiltak i voldssaker har effekt. Vi vet at mange foreldre kan ha behov for råd og veiledning for å finne andre måter å sette grenser for barna under oppdragelsen, avslutter Mari Trommald

Publisert 03. mai 2017.
Oppdatert 31. oktober 2017.