Formålet med adopsjon er å gi et godt og varig hjem til et barn som ikke kan bli tatt hånd om av sine biologiske foreldre. 

Adopsjon av barn fra utlandet skal som hovedregel formidles gjennom en organisasjon som har tillatelse fra norske myndigheter til å drive adopsjonsformidling. Adopsjonsorganisasjoner har et etablert og godkjent samarbeidssystem i utlandet som sikrer at adopsjoner skjer på en trygg måte og til beste for barnet.

Adopsjonsprosessen har mange faser og tar som regel lang tid. 

Adoptivbarnet får samme rettslige status som om han eller hun hadde vært adoptivforeldrenes biologiske barn.

I Norge er det Bufetat som har ansvar for adopsjonsområdet.

Hvem kan adoptere fra utlandet?

Gifte par

Gifte må søke om å adoptere sammen. 

Muligheten for adopsjon for likekjønnede par er i praksis liten, fordi det er få land som godtar likekjønnede par som søkere.

Samboere

Samboere må søke om å adoptere sammen,  men det er i dag få land som tillater ugifte å adoptere.

Muligheten for adopsjon for likekjønnede par er i praksis liten, fordi det er få land som godtar likekjønnede par som søkere

Enslige

Du kan søke om å adoptere som enslig.

Noen få land aksepterer enslige adoptivsøkere, og ventetiden kan være den samme for dem som for par. Kontakt den aktuelle adopsjonsorganisasjonen for oppdatert informasjon.

Om adopsjon

Kan vi velge land selv?

Ulike land har ulike krav til søkere. Dere kan derfor ikke velge helt fritt.

Det er tre godkjente adopsjonsorganisasjoner i Norge. Disse kan gi dere mer informasjon om hvilke muligheter dere har og om dere oppfyller kriteriene for det landet dere ønsker å adoptere fra. Dette står det mer om på adopsjonsorganisasjonenes nettsider.

De tre adopsjonsorganisasjonene samarbeider med forskjellige land. Listen over land kan variere noe fra år til år.  

Adopsjonsforum formidler adopsjon fra:

  • Chile
  • Colombia
  • Filippinene
  • Kina
  • Madagaskar
  • Peru
  • Sri Lanka
  • Vietnam

InorAdopt formidler adopsjon fra:

  • Bulgaria
  • Burkina Faso
  • Kina
  • Taiwan
  • Ungarn

Verdens barn formidler adopsjon fra:

  • India
  • Kina
  • Sør-Afrika
  • Sør-Korea
  • Thailand
Hvor mye koster det å adoptere?

En adopsjonsprosess er kostbar. Dere må betale administrative kostnader og gebyrer både i Norge og opprinnelseslandet. Kostnadene varierer, men ligger som regel rundt 200 000 kroner.

I tillegg kommer utgifter til reise- og opphold når dere henter barnet.

Når barnet har kommet til Norge får dere en statlig adopsjonsstøtte på 93 634 kroner.

Hvor lang tid tar adopsjonsprosessen?

Adopsjonsprosessen har mange faser og tar som regel lang tid, men varigheten vil variere fra land til land.  

Først må dere bli godkjente som adopsjonssøkere av norske myndigheter (forhåndssamtykke). Deretter må dere beregne ventetid for saksbehandling i landet dere ønsker å adoptere fra. Tendensen er at ventetiden ved utenlandsadopsjon er økende.

FASE 1: Valg og anbefaling av land

Søk om å få formidlingsbekreftelse fra en godkjent adopsjonsorganisasjon

For å starte prosessen med å adoptere må dere ta kontakt med en av de godkjente adopsjonsorganisasjonene i Norge. Organisasjonene kan gi dere en anbefaling for valg av land og aldersramme for barnet. Dette kalles en formidlingsbekreftelse.

Formidlingsbekreftelsen må være på plass før dere kan gå videre og søke om å bli godkjent som adopsjonssøkere hos norske myndigheter.

Dere må også delta på adopsjonsforberedende kurs.

Ulike land har ulike krav til søkere. Derfor kan dere ikke velge helt fritt. Adopsjonsorganisasjonene vil kunne gi dere mer informasjon om hvilke muligheter dere har og om dere oppfyller kriteriene for det landet dere ønsker å adoptere fra.

Trinn 1: Søk om formidlingsbekreftelse fra en adopsjonsorganisasjon

For å adoptere, må dere ha en bekreftelse fra en adopsjonsorganisasjon om adopsjonsformidling. For å få en formidlingsbekreftelse, må dere ta kontakt med en av de tre godkjente adopsjonsorganisasjonene og drøfte hvilke muligheter dere har og eventuelt starte prosessen.

Telefon: 23 28 08 00

Telefon:  38 10 59 50
E-post:  post@inoradopt.no

Telefon: 22 59 52 00
E-post: adopsjon@verdensbarn.no

Trinn 2: Meld dere på adopsjonsforberedende kurs

For å få et forhåndssamtykke (godkjenning for internasjonal adopsjon av norske myndigheter) må dere ha deltatt på adopsjonsforberedende kurs. Kurset må gjennomføres før dere kan sende inn søknad om forhåndssamtykke. 

Hensikten med kurset er å forberede dere slik at dere står bedre rustet til å ta imot et adoptivbarn.

For å delta på kurset må dere ha fått formidlingsbekreftelse fra en godkjent adopsjonsorganisasjon.

Har dere deltatt på adopsjonsforberedende kurs tidligere og søker om adopsjon av barn nr to eller tre, trenger dere ikke å delta på et nytt kurs for å få forhåndssamtykke. Krever landet dere ønsker å adoptere fra likevel nytt kurs, får dere dette.

FASE 2: Bli godkjent som adoptivsøkere

Søk om å få et forhåndsamtykke fra norske myndigheter

Når dere har fått en formidlingsbekreftelse fra adopsjonsorganisasjonen (trinn 1) og har gjennomført adopsjonsforberedende kurs (trinn 2), kan dere sende inn søknaden om å få et forhåndsamtykke fra norske myndigheter (Bufetat). Et forhåndsamtykke betyr at dere godkjennes for internasjonal adopsjon av Bufetat.  

Når vi har mottatt alle dokumenter fra dere, vil vi vurdere søknaden og utarbeide en sosialrapport. Sosialrapporten er et viktig grunnlag når vi skal avgjøre om dere skal få forhåndssamtykke. Rapporten brukes også i landet dere søker adopsjon fra når de skal behandle adopsjonssaken, godkjenne dere som søkere og ved tildeling av barn.

Trinn 3: Søk om forhåndsamtykke

Kravet om forhåndssamtykke gjelder for alle som er bosatt i Norge. Med bosatt mener vi at dere har fast bosted i Norge og at dere planlegger å bli boende her. Hvis dere oppholder dere midlertidig i utlandet på grunn av studier, arbeidsforhold eller annet, blir dere normalt ansett som bosatt i Norge.

Barnets alder

Forhåndssamtykket omfatter ett barn i alderen null til fem år eller to søsken som begge er under fem år. Vi legger vekt på egnethet og motivasjon, og hvilken erfaring med og kunnskap om barn dere har.

Det er vanligvis ikke mulig å få et forhåndssamtykke til å adoptere barn som er eldre enn fem år. Unntak kan gjøres hvis det gjelder adopsjon av et konkret barn og det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker har vurdert tildelingen. Se punkt 9 om tildeling av barn og hentereise for mer om dette

Krav til søknaden

Søknaden må inneholde følgende dokumentasjon:

Du kan bestille de fleste attester og utskrifter gjennom Altinn på skattetaten.no 

Søknaden om forhåndssamtykke sender dere til regionen i Bufetat der dere bor.

Ytterligere dokumentasjon

I noen tilfeller kan det være aktuelt å be rådgivende lege og/eller psykolog om å se på sakens dokumenter og gi en uttalelse til søknaden. Vi innhenter kun opplysninger som er relevante for søknaden og vil alltid innente særskilt samtykke fra dere dersom det gjelder personopplysninger. Det skal fremgå av samtykket hvilke personopplysninger samtykket gjelder. Der det er akutelt vil vi be dere innhente tileggsinformasjonen selv.

Trinn 4: Utredning og vurdering av dere som søkere

Når dere har gjennomført adopsjonsforberedende kurs, og vi har mottatt søknad fra dere om forhåndssamtykke, utarbeider fosterhjemstjenesten i Bufetat en sosialrapport med en vurdering av dere. Under arbeidet med sosialrapporten har vi samtaler med dere, både hjemme hos dere og hos Bufetat. Antallet samtaler kan variere, vanligvis har vi rundt tre.

Hvor lang tid tar utredningen?

Utredningsprosessen vil normalt ta tre-fire måneder.

Krav til adopsjonssøkere

Forhåndsamtykke kan bare gis dersom dere har mulighet til å ta vare på barnet i hele oppvekstperioden. For å avgjøre om dere kan få et forhåndsamtykke, må vi sikre at vi har nødvendige opplysninger og godt grunnlag for å kunne ta stilling til saken. Disse forholdene særlig relevante og blir lagt stor vekt på:

  • personlige egenskaper og motivasjonen deres for å adoptere
  • den fysiske og psykiske helsen deres
  • forutsetningene deres for å takle omsorgsoppgaven gjennom hele oppveksten til barnet
  • familiesituasjonen deres
  • familiens økonomi
  • boligstandarden og bomiljøet deres
  • vandel

Også andre forhold kan være relevante.

Søknaden avgjøres når alle de nødvendige opplysningene foreligger. Vi kan også på dette stadiet innhente flere opplysninger dersom det er behov for det, for eksempel hos rådgivende lege eller psykolog. 

Trinn 5: Innvilgelse av/avslag på forhåndssamtykke

Vedtak om forhåndsamtykke

Når vi skal avgjøre søknaden om forhåndssamtykke gjør vi en grundig og helhetlig vurdering av om dere oppfyller kravene for å adoptere.

Vi gjør en konkret vudering i hver sak. Målet er å sikre at barnet får gode oppvekstbetingelser hos dere. Vi legger også vekt på at dere som adoptivfamilie ikke skiller dere vesentlig ut fra andre familier når det gjelder alder, livsførsel, boligforhold og lignende.

Innvilgelse av forhåndsamtykke

Ved innvilgelse får dere et forhåndssamtykke hvor det fremgår

  • hvilken adopsjonsorganisasjon som skal formidle adopsjonen
  • hvilket land dere er godkjent for
  • aldersrammen for barnet
  • om forhåndssamtykket gjelder ett barn eller søsken

Forhåndssamtykket er gyldig i tre år, og kan forlenges med ytterligere to år etter søknad (se trinn 8).

Avslag på forhåndsamtykke

Søknaden blir avslått dersom det er tvil om en adopsjon vil bli til barnets beste. De fleste avslagene skjer på grunn av for høy alder eller helseforhold.

Klage på avslag

Dersom dere vil klage på et avslag, sender dere klagen til det regionskontoret i Bufetat som har gitt avslaget. Hvis avslaget blir opprettholdt sendes saken til Bufdir for endelig avgjørelse. Her blir avslaget enten opprettholdt eller omgjort. Dersom avslaget gjøres om gir regionen dere forhåndssamtykke.

Frist: Dere kan klage på avslaget innen tre uker.

Søke på nytt senere?

Et avslag er nødvendigvis ikke til hinder for at dere kan søke igjen senere, men dette vil avhenge av hva som var grunnen til avslaget, og må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

Hvor lang tid tar klagebehandlingen?

Saksbehandlingstiden i Bufetat er normalt tre måneder. Bufdir har tilsvarende saksbehandlingstid. Dette betyr at klagebehandlingen kan ta opptil seks måneder.

Trinn 6: Adopsjonssøknaden sendes til utlandet

Når dere har fått forhåndssamtykke, er det adopsjonsorganisasjonen som tar ansvar for den videre adopsjonsprosessen. Dokumenter må samles inn, oversettes og stemples før søknaden er klar til å sendes til utlandet.

Hvilke dokumenter som kreves av de ulike landene varierer, men dette får dere grundig informasjon om fra organisasjonene, i tillegg til at de gir dere beskjed om når saken er sendt til utlandet og om antatt behandlingstid.

FASE 3: Dere står nå i adopsjonskø

Ventetiden for å få tildelt et barn kan være krevende for mange. Saksbehandlingen i utlandet tar tid, blant annet på grunn av lange internasjonale adopsjonskøer.

Adopsjonsorganisasjonen tar kontakt med dere så snart det er kommet et forslag fra utlandet om hvilket barn dere kan få adoptere. Dette kalles en tildeling.

Trinn 7: Ventetiden

Det er mye som kan gjøres for at vente- og forberedelsestiden skal få et mer positivt innhold. Dere kan blant annet gå på møter og foredrag i regi av lokalavdelingen, språkkurs og lignende. Mange bruker også denne tiden til å lære mer om barns utvikling og landet barnet kommer fra. 

Ventetiden for adopsjon av barn fra utlandet er økende. Dette gjør at det for flere adopsjonssøkere ikke er realistisk å gjennomføre adopsjonen innenfor forhåndssamtykkets varighet. I slike tilfeller må man søke på nytt (se trinn 8).

Dersom det skjer endringer i deres økonomiske, sosiale eller helsemessige situasjon som kan ha betydning for adopsjonsprosessen, plikter dere å melde fra til Bufetat om dette.

Trinn 8: Forlengelse av forhåndssamtykke

Hvor lenge gjelder forhåndssamtykket?

Et forhåndssamtykke gjelder i tre år, og kan forlenges med to år én gang etter søknad. 

Søke om forlengelse av forhåndssamtykke

Søknad om forlengelse av forhåndssamtykket skal sendes Bufetats regionkontor der dere bor.

Når dere søker om forlengelse av forhåndssamtykket, skal dere legge fram

Endret forhåndssamtykke

I tilfeller hvor det gjelder adopsjon av barn som ikke omfattes av det forhåndssamtykket Bufetat allerede har gitt, må det søkes Bufetat om endret forhåndssamtykke. Et eksempel på dette kan være at barnet er eldre enn det dere er godkjent for.

Frist

Fristen for å søke om forlengelse av forhåndssamtykket er seks uker før det utløper. Fristen for å søke om nytt forhåndssamtykke er senest tre måneder før forhåndssamtykket utløper.

Det er viktig at dere overholder denne fristen, slik at det nye forhåndssamtykket kan gjelde fra det opprinnelige forhåndssamtykkets utløpsdato. Forlengelse kan bare gis en gang.

Ekstra forlengelse ved tildeling av barn

Dersom dere får en konkret tildeling av et barn før forhåndssamtykket har utløpt, kan dere få ytterligere forlengelse for å sluttføre adopsjonsprosessen.

Trinn 9: Tildeling av barn og hentereise

Adopsjonsorganisasjonen tar kontakt med dere så snart det er kommet et forslag fra utlandet om hvilket barn dere kan få adoptere. Dette kalles en tildeling.

Hvor mye informasjon som gis om barnet avhenger noe av hvilket land barnet kommer fra. De fleste landene sender en helserapport i tillegg til en beskrivelse av barnet i form av en psykolograpport, pedagograpport eller en rapport skrevet av en sosialarbeider på barnehjemmet.

I tillegg sendes det som oftest et bilde eller to av barnet. All informasjon som adopsjonsorganisasjonen får om barnet blir formidlet til dere. Deretter starter forberedelsene til den siste delen av adopsjonsprosessen.

Eldre barn og barn med spesielle omsorgsbehov

For adopsjon av et barn som har fylt fem år, søskengrupper med mer enn to barn eller barn med spesielle omsorgsbehov, må det innhentes en uttalelse fra det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker og godkjenning fra adopsjonsmyndigheten, i tillegg til forhåndssamtykket. Utvalget består av en almenpraktiserende lege, en psykiater og en psykolog.

Det faglig rådgivende utvalget skal vurdere familiens forutsetninger for å adoptere det eller de barna det er snakk om. Uttalelsen får stor vekt når adopsjonsmyndigheten skal avgjøre om tildelingen skal godkjennes eller ikke. Det er ikke mulig å klage på avgjørelsen. Dette gjelder både når tildelingen er foretatt i barnets opprinnelsesland og adopsjoner der dere selv har meldt interesse for å adoptere et konkret barn eller en konkret søskengruppe.

FASE 4: Barnet kommer til Norge

Trinn 11: Meld barnet innflyttet til Norge

Så snart som mulig etter ankomst til Norge, må dere fylle ut og sende skjemaet ”Melding til folkeregisteret om flytting fra  utlandet” (RF 1401) til det lokale folkeregisteret. Barnet vil deretter få et personnummer.

Trinn 12: Registrering av adopsjonen

Når barnet er kommet til Norge, må dere fylle ut og sende følgende dokumenter til Bufdir:

Søknaden sendes til Bufdir.

Vi sender deretter melding om adopsjon til det sentrale personregisteret, som registrerer adoptivbarnet med nytt navn og foreldre i folkeregisteret.

Velg navn til barnet

Adoptivforeldrene må/bes velge navn etter vilkårene i Lov om personnavn (navneloven) før søknad om registrering av adopsjon og melding om endring av navn sendes til Bufdir.

  • Etternavn: Barn som er under 18 når de blir adoptert, får automatisk adoptantenes etternavn, jf. navneloven § 5. Har ektefeller eller samboere adoptert sammen, får barnet adoptivmorens etternavn.  Adoptivforeldrene kan søke om at barnet får et annet etternavn enn det som følger av loven. Skal barnet ha to etternavn, må navnene skrives med bindestrek (dobbelt etternavn), jf. navneloven § 7.
  • Fornavn og mellomnavn: Adoptivforeldrene kan også søke om nytt fornavn og mellomnavn til barnet. Barnet kan ha flere fornavn. Bare navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn, jf. navneloven § 9.

Navneloven gir også ellers noen generelle begrensninger når det gjelder hvilke navn som kan velges til barnet.

Link: for en nærmere innføring i vilkårene for å ta navn etter lov om personnavn 7. juni 2002 nr. 19 (navneloven) vises det til Rundskriv G-20/2002 

Prøvetid for barn adoptert fra Filippinene og Thailand

Filippinene og Thailand stiller krav om prøvetid før adopsjonen kan gjennomføres. Erfaringsmessig kan det ta opptil ett år før de utsteder frigivelsesdokumentet. Dere kan ikke sende søknad om registrering av adopsjon/adopsjonsbevilling før dere har mottatt dette dokumentet.

Når dere har fått frigivelsesdokumentene sendes følgende til Bufdir:

Søknaden sendes til Bufdir.

Trinn 12: Søk om engangsstøtte

Engangsstøtte er en økonomisk ytelse som gis til adoptivforeldre etter at barnet har kommet til Norge. Engangsstøtten ved adopsjon er kr 92 576 per barn i 2017.

Dere får automatisk tilsendt informasjon om ordningen og et eget søknadsskjema når barnet har kommet til Norge.

Det ferdig utfylte skjemaet returnerer dere til Bufdir, som utbetaler støtten. Det er ikke nødvendig at barnet har fått norsk personnummer før søknaden sendes inn.

Trinn 13: Permisjonsregler og foreldrepenger

Adoptivforeldre har rett til permisjon og trygdeytelser tilsvarende det som gjelder for foreldre med biologiske barn. Mer informasjon finnes på NAV sine sider.

Trinn 14: Helseundersøkelser av adopterte barn

Det er viktig at barn som kommer til Norge kommer i kontakt med helsetjenesten så snart som mulig. Hensikten med dette er

  • at dere og barnet skal opprette en trygg og god relasjon til fastlegen og helsestasjonen
  • å avdekke og behandle infeksjonssykdommer, mangelsykdommer og utviklingsfeil
  • at dere skal få råd om forebyggende tiltak som vaksinasjoner og lignende

Helsedirektoratet har utarbeidet et rundskriv spesielt rettet mot adopterte barn som kommer til Norge og hvilke helsetilbud disse barna skal få ved ankomst til Norge. Formålet med rundskrivet er å sikre et godt og likeverdig helsetilbud for adopterte barn i alle landets kommuner.

Adoptere barn fra utlandet på nytt

Som hovedregel kan dere tidligst søke om forhåndssamtykke til adopsjon av et nytt barn når det sist ankomne adoptivbarnet har vært i familien i minst ett år.

Dersom søkerne har andre barn (egnefødte eller adopterte), bør det nye adoptivbarnet som et veiledende utgangspunkt være to år yngre enn det yngste barnet i familien. Dette gjelder ikke for søsken som adopteres sammen.

Publisert 03. mars 2015.
Oppdatert 25. oktober 2018.