Ansatte i offentlige tjenester har i varierende grad den nødvendige kompetansen i samisk språk og kultur og samfunnsforhold. Uten den nødvendige språk- og kulturkompetansen kan det være vanskelig for ansatte i tjenesteapparatet å tilby god og riktig hjelp.
For at barnevern, familievern og krisesentre skal ha mulighet til å tilby samiske brukere likeverdige tjenester, kreves kunnskap og erfaring om særskilte forhold som kan være relevante i møte med samiske barn, voksne og familier.
Hva vet vi om barrierer som kan oppstå mellom ansatte i hjelpeapparatet og samiske brukere?
Lav tillit til offentlige tjenester hos samisk befolkning
Som følge av kollektive traumer fra fornorskningstida, har mange samer i dag et vanskelig forhold til norske myndigheter og representanter for offentlige tjenester. Selv om fornorskningstida ligger tilbake i tid, fortsetter den å påvirke forholdet mellom samisk befolkning og storsamfunnet. Mange samer har opplevd diskriminering, hets og mobbing – også i vår tid.
Unngår å oppsøke tjenester
Forskning viser at langvarig undertrykking av samene har ført til at mange i dag bærer med seg et stigma som gjør at de er redd for å bli misforstått, latterliggjort og ikke tatt på alvor. Følelser av maktesløshet og stigma kan prege møter med tjenestene, og kan føre til at man unnlater å oppsøke hjelp når man trenger det.
Ansatte i tjenester med samiske brukere trenger kunnskap om dette skjeve maktforholdet, og hvordan de kan bidra til å bygge tillit i møte med personer som har dårlige erfaringer med offentlige tjenester.
Områder der samer er en minoritet
Det skjeve maktforholdet mellom ansatte i offentlige tjenester og brukere med samisk bakgrunn er stort i områder der samer er en minoritet. I lule- og sørsamisk område er den samiske befolkningen en svært liten minoritet i forhold til den ikke-samiske befolkningen.
Fornorskningen var spesielt effektiv i sør, og deler av befolkningen ble presset til å marginalisere samisk kultur og tradisjon. Det er svært få som i dag kan lulesamisk og sørsamisk språk.
Opplevelse av å ikke bli møtt med forståelse
Behovet for å øke kompetansen i offentlige tjenester om samiske skikker og tradisjoner og praktiske forhold er stort i områdene der samer er i sterk minoritet. Forskning viser at samer i minoritetsområder i stor grad opplever å ikke bli møtt med forståelse og kunnskap hos offentlige tjenester. Manglende kunnskap om at tjenestene i lule- og sørsamisk område trenger kompetanse om relevante forhold i samisk samfunnsliv og kultur, og om samisk språk og kommunikasjon, gir en situasjon der samiske brukere føler seg usynliggjort.
I områder der samer er i minoritet rammes de i særlig grad av oppfatningene om at likeverdige tjenester betyr å gi et likt tilbud, fremfor å tilrettelegge tjenestene til ulike brukergrupper.
Betydningen av kunnskap om samisk språk og kommunikasjon
Muligheten for å kommunisere på sitt eget språk er viktig for at brukere av hjelpetjenestene skal kunne gjøre seg forstått. Det å ha et felles språk å kommunisere på er en styrke og kan også ha en symbolsk verdi i kommunikasjonen mellom en samiskspråklig ansatt og en samiskspråklig bruker.
Noen samiske brukere kan imidlertid foretrekke å ikke bruke samisk, og vil helst ikke at den samiske identiteten skal vektlegges i møte med offentlige tjenester. For flerspråklige kan valg av språk være avhengig av hvem man snakker med og hvilken kontekst man er i.
Ingen selvfølge at språk skaper tillit
Det er ingen selvfølge at språket alene skaper den nødvendige fortroligheten og tilliten i møtet mellom en ansatt og en bruker. Personer med samisk bakgrunn er ikke en homogen gruppe med felles behov, men har i likhet med alle andre individuelle og situasjonsbestemte preferanser i møte med offentlige tjenester.
Kultursensitiv tilnærming
At tjenestene har en sensitiv og lydhør tilnærming i møte med samiske brukere kan være like viktig som språk- og kulturkompetanse. En kultursensitiv tilnærming innebærer i tillegg at den ansatte reflekterer over sin egen kultur og sine egne forventninger.
Mangel på begreper
I noen sammenhenger kan også de samiske språkene komme til kort, ved at det ikke eksisterer konkrete ord og begreper som dekker det man forsøker å snakke om. Det kan være vanskelig å finne gode begreper for voldshandlinger, seksuelle krenkelser og overgrep på samisk.
Kulturelle normer om at denne typen handlinger ikke skal snakkes om, har i noen samiske samfunn resultert i en mangel på språk og begreper. I slike tilfeller kan det for mange være lettere å benytte det norske språket når det mangler samiske ord og begreper.
Taushet og indirekte kommunikasjon
Taushet og indirekte kommunikasjon har en viktig plass i samisk kultur. Kunnskap om mindre verbale kommunikasjonsmåter og betydningen av metaforer og kroppsspråk kan gi et bedre utgangspunkt for samtaler mellom ansatte og samiske brukere.
Kjennskap til samiske talemåter og skikker
I møte med samiske brukere kan det være avgjørende for ansatte i tjenestene å kjenne til og benytte kunnskap om samiske talemåter og skikker. Samtidig kan dette skape en forsiktighet og tilbakeholdenhet med å stille krevende spørsmål.
Mangelen på tilgjengelige begreper og skikken med å ikke snakke direkte eller opptre konfronterende, kan også skape utfordringer for både samiske og ikke-samiske ansatte i hjelpetjenestene.
Der ikke-samiske ansatte kan være redd for å opptre krenkende eller trå feil, kan en del samiske ansatte ha utfordringer med å spørre direkte og være konfronterende. Dette kan særlig gi utslag når man skal snakke om sensitive og tabubelagte temaer, som vi vet at både ansatte og brukere i tjenestene kan slite med å snakke om - uavhengig av bakgrunn og utgangspunkt.
Tette bånd i slektssamfunnet
I samiske samfunn er ofte slektskap og familieforhold sentralt. Tradisjonelt har det vært veldig viktig å ha nære bånd innad i slekta og mellom slekter. Dette har en spesiell betydning innen reindrifta, der man er avhengig av å samarbeide godt i egen siida, og med andre siidaer.
Siida er en særegen organisasjonsform for reindriftssamene. I reindriftsloven brukes begrepet siida om en «gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer». (SNL)
Selv om slektens og siidaens betydning er i endring i mange samiske samfunn, er samhold og tilhørighet til slekta fortsatt viktig og avgjørende for mange samer i dag. Både fra gammelt av, og på grunn av undertrykkelse fra storsamfunnet, har en del funksjoner som ellers ivaretas av offentlige tjenester, blitt ivaretatt innad i familien.
Storfamilien gir felles goder og felles forpliktelser, men forholdet til slekten kan også være med på å gjøre det vanskelig for enkeltpersoner å være åpen om sine problemer. Selv om slektskapets betydning er i endring mange steder, er slekten fremdeles viktig for sosial status og sosiale roller i samiske samfunn.
Dersom familie og slekt samarbeider om arbeidsoppgaver og er avhengige av hverandres arbeidskraft, kan det å fortelle om for eksempel vold og seksuelle overgrep innad i slekten få store praktiske konsekvenser. På den måten kan, i visse sammenhenger, vekten på fellesskapets beste gå foran enkeltindividenes ve og vel.
Læstadianismen
Læstadianismen er en luthersk kirkelig vekkelsesbevegelse som oppsto i en samisk kontekst og har virket som en styrkende faktor i utviklingen av samisk identitet. Det er betydelig overlapp mellom læstadianismen og samiske tradisjoner, som for eksempel
- slektens sterke betydning
- det indre samholdet
- lojaliteten og tradisjonen for å "ordne opp" internt.
Frykt for reaksjoner
Enkelte skikker og leveregler innen læstadianismen kan forsterke barrierene for å søke hjelp utenfra når man trenger det. De tette forholdene innad i forsamlingen, predikantenes makt over medlemmene og en sterkt hierarkisk struktur kan gjøre at de som har problemer og behov for hjelp utenfra velger å ikke melde fra av frykt for reaksjoner fra lokalmiljøet.
Idealet om å være sterk og herdet
Det har tradisjonelt vært et ideal for samiske kvinner og menn å være sterke individer som ikke trenger hjelp. Det å klare seg selv og helst ikke bry andre, anses som viktig i samisk kultur. Særlig samiske kvinner forventes tradisjonelt å leve opp til idealet om å være sterke, tåle mye og ikke vise svakhet. Også det samiske mannsidealet er tradisjonelt forbundet med forventinger om at menn skal være sterke og takle utfordringer.
Det å være «ekte same» innebærer at man skal være sterk og «tåle alt». Dette kan skape utfordringer i møte med familier som har problemer. Hjelpeapparatet kan oppleve at familier ikke melder fra om at de sliter før problemene har vokst seg store og at det kan være vanskelig å komme tidlig inn med hjelp.
Idealet om å være sterk kommer også til uttrykk i tradisjonell samisk barneoppdragelse. Denne type barneoppdragelse er basert på sosialisering til selvstendighet gjennom høy grad av frihet, og mer indirekte former for kontroll og irettesettelse.