Nordisk familieråds-konferanse 2024

Som institusjon har vi gått fra noen få familieråd i året til at de fleste som kommer til vår institusjon gjennomfører familieråd. Hvordan har vi jobbet for å få det til? Hvordan erfarer vi at barn og unge synes det er å delta?

Vi presenterer erfaringer med utgangspunkt i rutiner, utfordringer og også suksesshistorier. Vi vil særlig fremheve nytten av å bruke familieråd i ulike overganger som veldig virkningsfullt. Når vi ser inn i “krystallkula” fremover for bruk av familieråd hos oss, hva ser vi da?

Ved Marthe Rimul Rolseth, konsulent beredskapshjemsavdelingen, Kathrine Reite Aasbak og Hedda Elise Hågensen, hovedkontakt og familie og nettverksansvarlig ved akuttinstitusjonen ved Vikhovlia akutt, institusjon og beredskapshjemsavdeling.

I samtalsmottagningen- Botkyrka-nätverkslag, arbetar vi både med familjebehandlande insatser och Nätverkssamlande möten. Vi erbjuder bland annat föräldrar i högkonflikt stöd att förbättra sin föräldrakommunikation genom att delta i Hela Barn-samtal.

Hela Barn är en barnfokuserad strukturerad samtalsmetod om fem samtal som vilar på en systemisk grund där föräldrarna uppmuntras att involvera sitt nätverk för att få stöd i sin förändringsprocess. Målet med samtalsserien är att barnet ska få tillgång till föräldrar som, trots att de inte lever tillsammans, delar föräldraskapet.

Efter att vi arbetat med modellen i många år så började vi skönja mönster. Vi såg att det var vanligt för föräldrar med långvarig komplex problematik att återfalla i gamla mönster, konflikterna eskalerade, barnen for illa igen och ärendet återaktualiserades inom någon av socialtjänstens grupper.

Vi förstod att vi behövde göra något mer för att hjälpa familjerna. Under det senaste året har vi ibland prövat att kombinera Hela Barn med familjerådslag med goda resultat.

Ved Sandra McGinn och Sara Bautista Fredriksson Botkyrka kommune.

I Kalundborg Kommune er myndighedsrådgiver og samordner ansat af kommunen, hvilket jo kan virke som i modstrid med den oprindelige tanke om familierådslag.

Vi har nogle erfaringer og ideer til hvordan det alligevel kan være en succes!

Der vil på oplægget blive gennemgået en række forhold, som kan gøre familierådslag vellykket. Dette kan være en model andre kommuner kan bruge og måske inspirere kommuner som ikke anvender metoden til at ville indføre den.

Ved Pia Bak og Simon Larsen, myndighedsrådgivere samt Pia Dyrbye samordner alle ansat i Kalundborg Kommune.

Familien rundt ungdommen mangler ofte tillit til det offentlige nettverket. Det kan medføre at tiltak fra det offentlige nettverket får mindre effekt. 

Ungdommen har gjerne hatt en rekke tiltak som han eller hun ikke har følt eierskap til, og offentlige etater samhandler ofte mindre enn man tror. Rus kan være et symptom på noe som er krevende i ungdommens liv og historie, og mange ungdommer har opplevd å ikke bli sett og forstått i et helhetsperspektiv og opplevd utenforskap til normalsamfunnet over lang tid. I en del tilfeller gjelder dette hele familien.  

Hva skiller koordinators rolle i “spesialiserte familieråd” fra ordinære familieråd? 

Ved Asbjørn Visland, familierådskoordinator i Bufetat region sør.

Nettverksråd er en videreutvikling av familierådsmodellen der det er barnet som definerer eget nettverk innenfor både private og offentlige aktører. Barnet setter sammen et team av hjelpere sammen med en koordinator.

Det å knytte offentlige og private aktører sammen i et team på barnets premisser setter barnets definisjonsmakt i forhold til eget liv og utfordringsbilde inn i en ny sammenheng, Modellen knytter arenaer i et barns liv tettere sammen – på barnets premisser.

Nettverksråd er et spennende prosjekt som er under utvikling i to østlandskommuner. Prosjektet er rammet inn som et aksjonsforskningsprosjekt. Erfaringer med modellen brukes for å utvikle modellen videre. Samarbeidspartnere i prosjektet er Bamble kommune, Porsgrunn kommune Universitetet i Sørøst-Norge og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Ved Kristin Støren, Virksomhetsleder i Porsgrunn og PHD stipendiat USN.

Barnets stemme er helt central i familierådslagning, men hvordan får vi fx de helt små børns stemmer, ønsker og behov udtrykt i de spørgsmål som skal laves og besvares ved et familierådslag. Workshoppen vil indeholde drøftelser af barnets stemme og vores arbejde med nogle børnevenlige opfølgningsskemaer for at belyse barnets oplevelse af familierådslag.

Ved Simone Alfastsen, socialrådgiver i Sorø Kommune.

Gjennom samarbeid og erfaringsutveksling, har både Modum og Frogn prøvd ut familierådsmodellen på grupper med barn og ungdom. Dette kaller vi Foreldreråd.  

Av og til oppstår det utfordringer rundt en gruppe barn eller ungdommer. Voksne som i sin jobb møter disse barna og ungdommene, for eksempel på skolen eller i fritidsarenaer, kan uroe seg for gruppen.  

Foreldre er de viktigste personene for barna sine, og de viktigste personene for å få til endring i livene deres. Det kan imidlertid være vanskelig å nå foreldre med utfordrende temaer gjennom tradisjonelle møteformer, og kommunikasjonen mellom de voksne kan være vanskelig. På Foreldrerådet møtes foreldrene til en gruppe barn eller ungdom for å finne løsninger som kan bedre situasjonen. Fokuset i møte er å legge til rette for at foreldrene kan samarbeide for å finne løsninger på konkrete problemstillinger.  

Representanter fra politi, skole og kommuneledelse vil sammen med oss dele erfaringer om hvordan bruk av foreldreråd.  

Ved Gunn Kristin Finnby, familierådskoordinator i Modum kommune og Anne Camilla Skjæveland, tidligere familierådskoordinator i Frogn kommune, nå seniorrådgiver i Bufetat region øst.

En undersøkelse hos barnevernet kan komme inn på ulikt vis og starte på vanlig måte eller som en akutt sak. Barn som har en pågående undersøkelse i barnevernet, har også en rett til et mobilisert nettverk.

Hvordan kan metoden brukes som del av undersøkelse? Hvordan legge dette frem til partene? Hva trenger man å vite før de gir tilbud? Hvordan kan barneverntjenesten jobbe for å få et samtykke?

Trenger koordinatorene å vite noe annet når det igangsettes et familieråd parallelt med en undersøkelse?

Ved Ann Kristin Lundemo familieråds i Bufetat region midt.

Erfaringer fra implementering af familierådslagning i Grønland viser at mentalisering og narrative metoder med fordel kan anvendes til at styrke initiativtager og samordnes mikrofaglighed.

Integreringen af mentalisering og narrative metoder i familierådslagningsprocessen kan bidrage til bedre forståelse for familiedynamikker, bedre kommunikation, empati, håndtering af konflikter med mer.

Metoderne er afprøvet som led i et pilotstudie fra 3 grønlandske byer baseret på principperne i aktionsforskning, hvor aktuelle implementeringsudfordringer løbende er blevet løst gennem en iterativ proces mellem undervisning, observationer og refleksioner.

Ved Lise Andersen, National Board of Health and Welfare, Greenland lsen@nanoq.gl 

Siden ”Det danske forsøg med familierådslagning (FRS)” for 25 år siden har der i Danmark været diskuteret en række store spørgsmål:

Hvilke børn og familier egner FRS sig til? Hvad får familierne til at sige ja? Hvad er de bedste spørgsmål? Hvilken betydning har spørgsmålene? Hvordan afdækkes netværket bedst? Hvordan forberedes og beskyttes barnet?

Er det bedre at invitere mange end få? Skal farmor der altid laver konflikter helst med? Hvor meget betyder mindsettet for at FRS lykkes? Hvad karakteriserer den gode samordner? Hvad er vigtigst for børnene og de unge? Hvilke informationer og af hvem har deltagerne brug for i fase 1.?

Hvordan følges der bedst op på en FRS? Hvad er virkningen/effekten af FRS? Nu kan vi i Danmark begynde og give forskningsinformerede svar på disse spørgsmål.

Ved Bo Morthorst Rasmussen, docent og forskningsleder ved UC SYD og NUBU  

I Danmark har vi den 1.1.2024 fået ny lovgivning, Barnets Lov, hvor et vigtigt fokus er inddragelse af barnet og børns rettigheder. Workshoppen vil omhandle refleksioner omkring hvordan vi tænker netværksinddragelse, som en meget vigtig og uvurderlig del af børneinddragelse.    

Ved Mette Frost, Leder af familierådgivningen i Fredericia og Netværkshuset & lektor og forsker Sabina Jæger UC SYD.

I min workshop kommer jag att ta med deltagarna på en resa genom mina 30 år med familjerådslag, från de allra första trevande försöken till dagens kunskapsbaserade familjerådslag. Ni kommer att uppmuntras att delta i en diskussion om den utveckling som skett, utifrån era egna erfarenheter.

Som socialarbetare på åttiotalet funderade jag ofta över min roll i människors liv, mitt uppdrag, men också över om jag själv skulle vända mig till socialtjänsten om jag fick problem. När jag första gången 1994 hörde talas om familjerådslag föll plötsligt bitarna på plats och sedan dess har jag i olika roller arbetat med familjerådslag.  

Mycket har hänt under dessa 30 år. Genom forskning och erfarenhet har metoden förändrats och förbättrats även om de ursprungliga grundstenarna kvarstår. Dessutom har ytterligare en grundsten tillkommit, inte minst här i Norden, nämligen barnfokus. Det nordiska och internationella erfarenhetsutbytet har varit, och är, av största vikt.  

Ved Ewa Näslund, konsulent  

Kristiansand har tatt familieråd fra å være en metode øremerket barnevern til forebyggende sektor. Det begynte med et politisk vedtak under covid-pandemien i 2021, som en del av en krisepakke blant annet til psykososiale formål for barn og unge. Politikere satte av en halv million ut året til familieråd som forebyggende tiltak. Med dette satte Kristiansand i gang noe nytt.  

Kommunens ansatte grep muligheten og bygde opp en satsing som er blitt fast, siden den viste seg så nyttig i møte med utfordringer rundt barn og unge. Kommunen har også videreutviklet arbeidsmåten fra individnivå til å kunne brukes på gruppenivå, på hele-trinn, enkelt-klasser eller gjenger. Dette kalles i Kristiansand foreldreråd.

På Sammen-konferansen i Kristiansand høsten 2023, om bedre samhandling og kommune 3.0, fikk familieråd og foreldreråd stor oppmerksomhet. Der kom det fram at foresatte til mer enn 250 barn og unge har vært involvert så langt. Dette gjelder også gjenger som utfordrer skoler og bybildet mer generelt. Forebyggende enhet forteller at de nå kontaktes av andre kommuner som vil lære av disse erfaringene. 

Ved Hildegunn Marie Tønnesen Seip, førsteamanuensis og lokalpolitiker.

Barnevernlederes erfaringer og vurderinger- organisasjonskultur og holdninger er avgjørende for å få til familieråd. Koordinatorene spiller også en stor rolle. Suksessfaktorer som er gjeldende når koordinatorer følger boka, samt implementeringsstøtte har stor betydning. 

Ved Mona Iren Malmedal, seniorrådgiver i familierådsteamet i Bufetat region Midt-Norge.

"Nettverksterapeuten kommer så småningom att beherska ett stort och mektigt instrument".

På dette verkstedet vil jeg ta utgangspunkt i de fem hjørnesteiner/ prinsippene i lys av å sette barnet i sentrum.  

Hvilke likheter og ulikhet er det mellom familieråd og et nettverksmøte? Er det noen forskjeller på maktbegrepet i de to rollene? 

Ved Eli Marie Benum, seniorrådgiver i familierådsteam i Bufetat region Midt-Norge.

Prosjektet er et samarbeid mellom Bufetat region Midt-Norge og barnevernsvakta i Steinkjer og omegn. Familierådskoordinatorer går her “bakvakt”, slik at de er tilgjengelige for oppdrag for barnevernsvakta i helger og på helligdager. 

• Målet er å tilby familieråd før det besluttes en hasteflytting til beredskapshjem eller institusjon 
• Målet er at barnevernsvakta skal jobbe mer systematisk og målrettet med nettverk og medvirkning  

Verkstedet presenterer resultater av utprøvingen.  

Ved Frøydis L Myhr, konst. leder ved barnevernsvakta i Steinkjer og omegn og Kristine Ryssdal Vada, barnevernskonsulent.

Når mamma og pappa har gravd seg ned i hver sin skyttergrav kan det være vanskelig å være barn og bevege seg i ingenmannslandet mellom disse to skyttergravene.  

Hvordan kan koordinator og storfamilien i et Shuttleråd bidra til at det hvite flagget heises, og dialog mellom partene oppstår? Hva er storfamiliens rolle i konflikten? Hvem bærer bensin til bålet og hvem forsøker seg på slukningsarbeid? Kan flere bidra konfliktdempende? Hvordan få øye på barnet i konflikt-støyen? - Hvordan dempes den aggressive part og styrkes den "svake" part gjennom dialogen i et Shuttle-råd?  

Shuttleråd med risiko-bilde som tilsier høyere grad av sikkerhet ved gjennomføring. Hvem og hvordan vurderes sikkerhet og risiko? 

Ved familierådskoordinator Ingunn Herstad Hensel, Bufetat region øst .

Ungdomsenhet Vest er ett av to fengsler i Norge for barn mellom 15 og 18 år. Ungdomsenheten ble opprettet i 2009 og har 4 plasser. Enheten har alle sikkerhetsnivå for soning, men majoriteten av barna er varetektsfengslet.

Det er lovpålagt at bemanningen på ungdomsenheten skal være tverrfaglig der 50% av personalet er fengselsbetjenter og 50 % miljøterapeuter. Det er også lovpålagt at enhetene skal ha et tverretatlig team, bestående av rådgiver fra helseforetaket, undervisningssektoren og barnevern (Bufetat) det er rådgiveren fra Bufetat som initierer kontakt med kommunalt barnevern om familieråd.  

I Ungdomsenhet Vest er familieråd ett av verktøyene barnet og familien får tilbud om i prosessen fra fengsel til frihet. Familierådene i fengselet finansieres og drives av det kommunale barnevernet i samarbeid med barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat), og fasiliteteres i kriminalomsorgen. Familieråd ble implementert på bakgrunn av en anbefaling fra en forskningsbasert evaluering av ungdomsenhetene (Hydle og Stang 2016). 

Ved Bård Mellin Olsen, Bufetat / ungdomsenhet Vest.

Når anbragte unge skal tilbage til familie og netværk eller flytter selv ud på et værelse er der ofte brug for at samle familie og netværk og opbygge et sikkerhedsnet. Workshoppen vil tage afsæt i Haderslev Kommune målrettede arbejde med rådslagninger, når unge flytter hjem eller ud. 

Ved Anne Marie Storgaard, leder af familierådgivningen i Haderslev Kommune og Lene Roed Christensen, socialrådgiver og projektleder i Haderslev Kommune.

Innledningsvis redegjøres det for begrepene “indre og ytre” implementering, og hva det betyr å ha et bevisst forhold til begrepene. Ann Kristin jobber tett sammen med kommunene for å legge til rette for at de skal lykkes, og Levanger barneverntjeneste har de senere årene økt familierådsaktiviteten fra 0-50 førstegangs familieråd i året.   

Barneverntjenesten formidler på teams både utfordringer og suksesser, og hva har de igjen for å jobbe på denne måten. 

Ved  Ann Kristin Lundemo, familierådsteamet i Region Midt-Norge og Levanger barneverntjeneste v/ Kristin Lerstad, fagleder tiltaksteam og kontaktperson Hege Flakken Sivertsen fra Levanger barnevern (de to sistnevnte deltar digitalt).  

Dette innlegget vil gi en innføring i noen teorier og forståelser som er nyttige for praktisk implementering. Ny implementeringsforskning fra Norge og internasjonalt vil bli presentert som eksempler, med fokus på hvordan vi kan lykkes med bærekraftig implementering.

Innlegget er også en introduksjon til en workshop senere på dagen som handler om kunnskapsbasert planlegging av implementering.

Ved Thomas Engell, forsker i Seksjon for tjenesteforskning og innovasjon, RBUP Øst og Sør.

Patric har over 20 års erfaring som en av flere ansatte samordnare (koordinator) i Botkyrka. Han er nå leder for Öppenvård Familj, en del av socialtjänsten i Botkyrka. I Öppenvård Familj så er Samtalsmottagningen som arbeider med nettverkssamlende møter, blant annet Familjerådslag.

Ved Patric Eriksson, Sverige, Enhetschef i Botkyrka Kommun.

Implementeringsvitenskapen har utviklet seg i høy fart det siste tiåret, og har gitt en stor mengde ny kunnskap om hvordan vi kan forbedre implementering. Denne kunnskapen kan det være krevende å ha oversikt over, og å ta i bruk.

I denne workshopen vil implementeringsforsker Thomas Engell fremheve noe av det viktigste implementeringsvitenskapen nå forteller oss om praktisk implementering. Du vil få råd og verktøy du kan bruke til å skreddersy implementeringsprosesser til dine behov, løse implementeringsutfordringer, og øke sannsynligheten for å lykkes med bærekraftig implementering.

Innholdet er basert på omfattende og oppdatert implementeringsvitenskap – i en mer brukervennlig innpakning.

Ved Thomas Engell, forsker i Seksjon for tjenesteforskning og innovasjon ved RBUP Øst og Sør.

Å effektivisere en familierådsprosess: hva kan vi miste og hva kan vi vinne? Hvordan kan man tilpasse en metode til bruk i områder med store avstander og spredd bosetting? Kan digitale hjelpemidler hjelpe?

Bufetat region nord gjennomfører våren 2024 en pilot hvor vi prøver ut følgende:

• Rask oppstart av familieråd etter samtykke
• Færre koordinatorer – flere oppdrag
• Digitale møter ved oppstart
• Nye rutiner hvor koordinator bruker digitale hjelpemidler i kontakten med den unge, familie og nettverk i forarbeidet til familierådsmøtet

Hvilke erfaringer har vi gjort oss og hvilke spørsmål er fortsatt ubesvart?

Ved Alf Iver Kinge og Mona Kristine Jensen, regionale familierådskoordinatorer i Bufetat region nord.

Familievernet gir samtaler, hjelp og støtte til foreldre som har barn i fosterhjem, beredskapshjem eller institusjon. Dette tilbys fordi en omsorgsovertakelse oppleves ofte som en krise som belaster hverdagen over tid.

Det er utarbeidet et samtaleforløp for foreldre etter omsorgsovertagelse i familievernet. Tilbudet er kunnskapsbasert og bygger på erfaringer fra foreldre, terapeuter og forskning. Målet er å skape trygge og forutsigbare samtaler for å ivareta foreldrenes behov.

I workshopen presenteres oppbygningen av samtaleforløpet i sin helhet.

Ved Camilla Dønheim Fagleder og psykologspesialist i Familievernkontoret Buskerud.

Kristiansand har tatt familieråd fra å være en metode øremerket barnevern og over i forebyggende sektor, og nå videreutviklet arbeidsmåten fra individnivå til gruppenivå. De jobber blant annet med hele skoletrinn eller gjenger som skaper uro i bybildet.

Foreldrene kommer sammen og støtter hverandre til å være trygge og kloke voksne i møte med utfordringene. Foreldrekontakter, rektor/styrer eller annen ansatt ved skole eller barnehage, kan ta initiativ til eller foreslå et foreldreråd. Her er noen eksempler på tema som egner seg til foreldreråd:

• Utestengning – gjerne knyttet til sosiale medier
• Skolefravær
• Mobbing
• utrygt og urolig læringsmiljø i klassen
• holdninger knyttet til rus og sosialt press

Ved Mette Marie Revheim, Kristiansand kommune.

Universitetet i Agder (UiA) har i samarbeid med Kristiansand kommune et forskningsprosjekt om implementering av metoden i kommunen (delprosjekt 1), og erfaringer med forebyggende familieråd i Kristiansand kommune (delprosjekt 2).  

Delprosjekt 1 skal utforske hvordan Kristiansand kommune har brukt familieråd som metode i egen implementeringsprosess og hvilken betydning dette kan ha for implementering og videre bruk av metoden/arbeidsmåten. Gjennom prosjektet søkes det forståelse av implementeringen fra ulike ansatte i Kristiansand Kommune, der problemstillingen som skal belyses er: Hvordan fungerer implementering av familieråd i Kristiansand kommune?   

Delprosjekt 2 legger vekt på erfaringer fra brukere av familieråd, altså barn/foreldre. Studien vil ha et eksplorerende design for å gi rom for familienes perspektiver. Dette innebærer en nokså åpen tilnærming og tilpasninger underveis, avhengig av hva deltakerne er opptatt av.    

Med erfaringer med familieråd menes både erfaringer med selve prosessen i forkant og gjennomføringen av familieråd og erfaringer knyttet til resultatet etterpå, for eksempel om det har skjedd endringer i hverdagen.  

Ved Jorunn Gjedrem og Sissel Neverdal.  

Vi utforsker bruk av forebyggende familieråd i en kommune. Forebyggende familieråd omhandler at familier selv kan ha tatt kontakt for å få familieråd, eventuelt at en forebyggende instans har hjulpet dem å ta kontakt. Vi vektlegger brukeres (barn, unge og foreldre) erfaring med familieråd. Med erfaringer med familieråd menes både erfaringer med selve prosessen i forkant og gjennomføringen av familieråd og erfaringer knyttet til resultatet etterpå, for eksempel om det har skjedd endringer i hverdagen. 

Vi utforsker dette gjennom case-studier med gjentakende intervju, deltakende observasjon og fotostemme-metode. Hvilke erfaringer har brukerne med familieråd? Hvordan forstås og gjøres medvirkning? Hva oppleves hjelpsomt eller ikke hjelpsomt? Hvilke erfaringer har familiene om familierådets betydning for deres hverdag underveis i prosessen og i ettertid?

Ved Siv Schrøder og Janne Lund, Universitet i Agder (UiA).

Frogn har over mange år utmerket seg med å ha svært mange familieråd i forhold til innbyggertallet. De vil rette søkelyset på blant annet:

Tallenes tale, fra barnevernstjenestens ståsted. Konsekvenser og sammenhenger mellom økt antall familievernssaker og lavere omsorgsovertakelser.

I Frogn er ledelsesforankring en nøkkelindikator blant flere for å kunne lykkes med implementeringen av familieråd.

Ved Lisa Hekkelstrand, saksbehandler og Claus Engen, barnevernleder i Frogn kommune.

 Oslo kommune har over mange år hatt mye lavere familierådsaktivitet enn landsgjennomsnittet.

Ulike tiltak har vært gjort, aktiviteten har økt i takt med innsatsene, men avtatt tilsvarende når det ble mindre søkelys på familieråd. For ett år siden, restartet Oslo familierådsarbeidet i en (foreløpig) toårig satsning. I den første delen av workshopen forteller prosjektleder om oppstarten og prosjektstatus på institusjon, i bydelene og i fosterhjemsarbeid, og hvordan de jobber målrettet for å sikre en bærekraftig implementering.

Ved Merethe Toft, prosjektleder for familieråd i Oslo.

 I den andre delen forteller bydelene Bjerke og Søndre Nordstrand om hvordan de har organisert arbeidet for å øke bruk av familieråd generelt og i akutte saker. Bydelene har samme mål, men ulik organisering.

Ved Hege Myrvold-Erga, familierådskoordinator Bydel Bjerke og Mustafa Emir Øzdemir, familierådskoordinator Mobilt Akutt team Bydel Søndre Nordstrand.