Vold eller seksuelle overgrep i barndommen kan gi alvorlige konsekvenser for den som blir utsatt. Meld fra hvis du er bekymret. Det kan være viktig for barnet eller ungdommen det gjelder.

Her er hva du må gjøre i ulike situasjoner

Ved akutt behov for hjelp

Hvis du frykter at et barn kan komme til å bli skadet eller drept har du plikt til å melde fra til politiet.

Dette følger av straffelovens paragraf 139 om avvergingsplikt.

Du har også plikt til å melde fra til politiet dersom personen du frykter for livet eller helsen til er voksen.

Kontakt politiet på direktenummer: 02800, eller nødnummer: 112.

Ved akutt behov for hjelp bør du i tillegg ta kontakt med barnevernstjenesten i kommunen hvor barnet bor eller oppholder seg.

På kvelder og i helger er barnevernvakta akuttberedskap for barnevernet. Du finner kontaktinformasjon til nærmeste barnevernsvakt, eller du kan ringe alarmtelefonen for barn og unge:

Alarmtelefonen for barn og unge:

Telefon: 116 111
Fra utlandet: 00 47 95 41 17 55
Sms: 41 71 61 11

Er du offentlig ansatt?

Hvis du jobber i offentlig sektor, for eksempel i skole, barnehage, eller på helsestasjon, har du plikt til å melde fra hvis du mistenker at et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Dette er hvordan du går frem.

Jeg er bekymret

Er du bekymret for at et barn blir utsatt for vold eller overgrep, men er usikker? Da kan du ta kontakt med barnevernstjenesten i kommunen hvor barnet bor eller oppholder seg.

Du kan drøfte saken anonymt. Barnevernstjenesten gir deg råd om hvordan du bør gå frem, og om du bør melde saken videre eller ikke.

Kontaktinformasjon til barnevernstjenesten i kommunen der barnet bor eller oppholder seg.

Det finnes også andre du kan ta kontakt med for å få råd når du er bekymret for et barn:

Statens barnehus

Statens barnehus tilbyr råd og veiledning ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn, både til privatpersoner og offentlige instanser. 

Alarmtelefonen for barn og unge

Alarmtelefonen gir råd ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn, og hjelper deg med å komme i kontakt med politi eller legevakt hvis det er behov for det.

Telefon: 116 111
Fra utlandet: 00 47 95 41 17 55
Sms: 41 71 61 11

Politiet

Hvis mistanken din styrkes, bør du ta kontakt med politiet:

Direktenummer: 02800 eller nødnummer: 112.

Du skal ikke konfrontere antatt gjerningsperson med mistankene dine. Det er politiets oppgave.

Før logg

Det er ikke alltid lett å sette fingeren på nøyaktig hva det er som utløser bekymring. Derfor kan det være lurt at du noterer ned bakgrunnen for mistanken din, og fortsetter å føre notater etter hvert som du observerer eller snakker med barnet du mistenker at blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Skriv gjerne ned dato og tidspunkt for eventuelle observasjoner eller samtaler. Notatene kan bli viktige i en eventuell anmeldelse, melding til barnevernet eller i en rettssak.

Du skal ikke konfrontere antatt gjerningsperson med dine mistanker. Det er politiets oppgave.

Tegn på overgrep hos barn

Barn og ungdom reagerer ulikt på å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Mens noen kan bli stille og innesluttede, kan andre bli utagerende og destruktive.

Mange barn vil utvikle vansker med å regulere både følelser, tanker, oppmerksomhet, atferd og kropp. Barna kan også få fysiske skader som er direkte relatert til volden eller overgrepene de blir utsatt for.

Nedenfor er det listet opp tegn og symptomer som kan tyde på at et barn eller en ungdom enten er, eller har blitt, utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Fysiske skader

Fysiske skader hos barn bør alltid ha en god forklaring. Skader skal vekke mistanke når forklaringen som blir gitt ikke passer med skaden som blir funnet. Eksempler kan være at en beskjeden hendelse blir gitt som forklaring på en stor skade, at historien ikke stemmer med hva barnet selv kan være i stand til å klare, eller at forskjellige personer oppgir forskjellige forklaringer.

Alle skadetyper kan skyldes vold, men noen skader er vanligere som følge av vold enn som følge av av uhell, ulykker o.l.

Eksempler på fysiske skader som bør vekke mistanke er:

  • blåmerker hos spedbarn og barn som ikke kan forflytte seg
  • blåmerker over bløtdelsområder som kinn, ytre øre, hals, overarmer, innsiden av lår, håndflater, fotsåler, rumpe eller kjønnsorganer
  • blåmerker som har en form som tyder på slag med gjenstand eller hånd
  • flere blåmerker med samme form, ofte i gruppe
  • brannskader hos barn som ikke kan forflytte seg
  • brannskade på et område som en ikke forventer at vil komme i kontakt med varme gjenstander eller væsker ved en ulykke, for eksempel baksiden av hendene, fotsåler, rumpe eller rygg
  • brannskader med form etter gjenstand, f.eks. strykejern, krølltang eller sigarettmerker
  • skade på hals/nakke, rundt håndledd og ankler med "snøre"-mønster
  • bruddskader før barnet kan gå

Følelsesmessige, atferdsmessige og kroppslige symptomer

Mange barn som opplever vold eller seksuelle overgrep utvikler vansker med å regulere følelser, tanker, atferd og kropp. Vanskene viser seg imidlertid på forskjellige måter i ulike aldre og utviklingsfaser.

Noen av symptomene man kan observere hos barn som er utsatt for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt er:

  • urolig søvn og mareritt
  • problemer med konsentrasjonen
  • tap av ferdigheter barnet tidligere har hatt (spesielt for små barn)
  • tap av interesse for ting de tidligere har likt
  • årvåkenhet/ vaktsomhet/ skvettenhet
  • oppskakende minner eller bilder av volden/ overgrepene
  • unngåelsesatferd
  • flashbacks/dissosiasjon (blir fjern eller «faller ut»)
  • ha negative tanker om seg selv eller andre, for eksempel tanker om at en aldri kommer til å få et godt liv eller ikke kan stole på noen
  • fysiske smerter (både spesifikke og uspesifikke) som mye vondt i magen eller hodet
  • unormal engstelighet
  • utrygg og klengete oppførsel
  • er tilbaketrukket og har lavt selvbilde
  • gjør farlige eller utrygge ting, som selvskading eller rømmer hjemmefra
  • er ekstremt urolig og impulsivt
  • repetitiv lek
  • har seksualisert atferd (gjelder ved seksuelle overgrep)
  • har aggressiv atferd
  • udiskriminerende atferd hos små barn: barnet viser ingen spesiell tilknytning til foreldrene

Mange av symptomene på lista kan ha helt normale forklaringer. De kan også være symptomer på andre plager eller lidelser. Derfor er det viktig å se barnets plager i en større sammenheng.

Hvis du har en dårlig magefølelse bør du alltid kontakte barnevernet.

Publisert 20. april 2015.
Oppdatert 20. april 2016.