Tiltak 24: Tilbud til voldsutsatte barn – tilskuddsordning

Tiltak

Det skal opprettes en ny tilskuddsordning der formålet er å gi støtte til etablering og drift av tiltak som kan øke livskvaliteten for barn som har blitt utsatt for vold. Tilskuddsmottakere kan være stiftelser, frivillige organisasjoner og andre aktører.

Status

I 2015 ble det opprettet en ny tilskuddsordning med formål å gi støtte til tiltak som kan øke livskvalitet og mestringsevne for barn som er eller har blitt utsatt for vold og overgrep (prosjekter og drift). Ordningen ble i 2017 slått sammen med en annen tilskuddsordning, Tilskudd til tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner. Den sammenslåtte ordningen er kalt Drifts- og prosjekttilskudd til tiltak mot vold og overgrep. Ny ordning dekker formålene i begge de sammenslåtte ordningene, men er ikke rettet mot en bestemt aldersgruppe. Med unntak av privatpersoner og virksomheter som er drevet på forretningsmessig basis kan alle typer organisasjoner søke om tilskudd.

Totalt er det fordelt kr 15 543 188 gjennom ordningen i 2015 til 2016. Midlene ble fordelt som følger:

  • Gudbrandsdal krisesenter: 2 tiltak, totalt kr 334 700
  • Hamar kommune: kr 330 900
  • Indre Østfold krisesenter: 4 tiltak, totalt kr 1 360 260
  • Krisesenter Vest IKS: kr 480 000
  • Krisesenteret i Moss: 2 tiltak, totalt kr 422 000
  • Sarpsborg kommune: 2 tiltak, totalt kr 458 570
  • Stavanger kommune: 2 tiltak, totalt kr 900 000
  • Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad: kr 500 000
  • Stiftelsen Hallingdal krisesenter: kr 373 156
  • Stiftelsen Oslo krisesenter: kr 599 904
  • Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane: kr 190 684
  • Stiftelsen Alternativ til Vold: 4 tiltak, totalt kr 3 908 400
  • Stiftelsen Fossum-Kollektivet: kr 1 000 000
  • Stine Sofies Stiftelse: kr 2 287 614
  • Organisasjonen ATROP Støtte & Ettervernsenter: kr 250 000
  • Redd Barna: 4 tiltak, totalt kr 2 147 000

Ved de 11 krisesentrene som har fått tilskudd, er midlene benyttet til samtalegrupper og aktiviteter på og utenfor sentrene. Fem sentre har laget aktivitetsrom, ungdomsrom eller utendørs lekeplass. Midlene har bidratt til utvidet tilbud til ca. 900 barn. Aktivitetene omfatter ofte forelderen, og har et tilleggsmål om å bedre samspillet mellom forelder og barn, og å gi den voksne større innsikt i barnas behov og opplevelse. Redd Barna tilbyr også aktiviteter på og utenfor 10 krisesentre. Ca. 400 barn har deltatt på deres aktiviteter i perioden.

Redd Barna har i samarbeid med Salten krisesenter laget en animasjonsfilm «Det trygge huset», som barna skal se sammen med personalet på krisesentrene. Filmen skal hjelpe barna med å forstå situasjonen de er i, og hva som skal skje fremover.

Stiftelsen Alternativ til Vold har gjennomført barnesamtaler med barn av klienter som har utøvd vold i nære relasjoner, aldersgruppe 6-18 år. Dette gjelder barn som ikke skal flyttes ut av hjemmet, og hvor det er vurdert at foreldrene har kommet så langt i behandlingsprosessen at de er beredt og sikkerheten kan ivaretas. Opplegget omfatter både samtale med barna alene og sammen med foreldrene. At barna blir hørt bidrar til å skape en felles historie om volden, som blir delt og akseptert av alle, og voldsutøver får mer kunnskap om hvordan volden rammer barna. Av 25 klienter har 11 hittil samtykket i å delta i prosjektet. ATV erfarer at det å involvere barna i behandlingen vekker mye utrygghet hos foreldrene, for eksempel ut fra en tanke om at det å snakke om volden vil gjøre mer skade enn nytte, bekymring for at volden kan bli kjent for andre ved at barna begynner å snakke på skolen, eller at det vil komme frem ting som medfører melding til barnevernet.

Ved ATV Telemark har det blitt gjennomført et eget behandlingsopplegg for voldsutsatte barn. Dette tilbudet skreddersys i henhold til henvisning, oftest fra barnevernet, normalt ukentlig med varighet 1 år. I tilbudet ligger også samtaler med foreldre, alene eller sammen med barna. Utvidet tilbud til voldsutsatte barn vil trinnvis bli innført ved alle ATV-kontorene.

Erfaringer fra ATVs opplegg for barn skal inn i veileder som ATV skal utarbeide om samtaler med voldsutsatte barn. Veilederen vil blant annet vurdere gode samarbeidsmetoder, særlig med barnevernet, og skal ha et innhold som kan være til hjelp for andre som arbeider med voldsutsatte barn.

Stine Sofies Stiftelse gjennomførte i 2015 en pilotstudie som kvalitetssikring og forberedelse til åpning av senter for voldsutsatte barn i 2016. 14 barn deltok på to samlinger med tre måneders mellomrom. Resultater fra studien forelå i august 2017. Resultatene viser at enkelte deler av opplegget bør utgå eller endres, men andre deler fungerte godt. I sum var både barn og foreldre fornøyd med oppholdet, både innholdsmessig og med å få møte andre i samme situasjon. Det ble målt fremgang etter kurset, og i en oppfølgingsperiode på 8 uker, men ved annen samling etter tre måneder kun en liten fremgang i forhold til ved oppstart av første samling. Det ordinære tilbudet ved senteret gir mulighet til oppfølgingsuke. Det kan være grunn til å undersøke nærmere om langtidseffekter, både etter ukesopphold og for de som takker ja til oppfølgingsuke.

To stiftelser har fått tilskudd til mestringstiltak for sine klienter.

I 2016 ble «Tilskudd til senter for voldsutsatte barn» skilt ut som egen tilskuddsordning. Stine Sofie Senteret er foreløpig eneste søker som tilfredsstiller kriteriene i denne ordningen. Senteret mottok tilskudd på 15 mill. kroner i 2016 og 29 mill. kroner i 2017. I løpet av fire måneders drift i 2016 fikk 84 utsatte barn 0-18 år + 20 søsken (55 familier/70 omsorgspersoner) ukesopphold på senteret.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tiltak 25: Et lag rundt læreren/eleven – kunnskap om bruk av flerfaglig kompetanse i skolen

Tiltak

Aktiv bruk av ansatte med ulik yrkesbakgrunn i skolen, kan gi merverdi i form av at lærerne kan konsentrere seg om læringsarbeidet. Dette kan være et svar på læreres uttalte behov om mer tid og mulighet til å konsentrere seg om pedagogiske oppgaver. Skolen kan dermed også bli bedre til å kunne oppdage barn og unge som blir utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Kunnskapsdepartementet har igangsatt prosjektet "Et lag rundt læreren", som vil kunne bidra til bedre oppfølging av utsatte barn og ungdommer i deres skolehverdag. Flerfaglig kompetanse i skolen kan bedre læringsmiljøet for elevene. I tillegg kan det bidra til å se helse og utdanning i sammenheng, og fange opp utsatte og sårbare elever.

I 2014 er det utarbeidet en kunnskapsoversikt, og innen sommeren 2015 skal ulike samarbeidsmodeller utvikles og prøves ut. Det skal utformes forslag til ulike modeller for anvendelse av flerfaglig kompetanse i skolen. Hensiktsmessig forskningsdesign skal utvikles for å dokumentere kunnskap om effekter av systematisk satsing på flerfaglig kompetanse. Utprøving av modeller skjer på 5.–7.trinn.

Status

Kunnskapsgrunnlaget Et lag runde læreren/eleven er avsluttet, og begge rapportene er publisert.

Prosjektene ble igangsatt våren 2017, og leverte første statusrapport november 2017.

Beskrivelse av prosjektene som skal undersøke flerfaglighet i skolen, gjennom Et lag rundt eleven.

Oppdragstaker 1, NIFU

Prosjektets tittel: Et lag rundt eleven – økt helsesøsterressurs i systemrettet og strukturert samhandling med skole.

Prosjektet gjennomføres av NIFU i samarbeid med Læringssenteret ved Universitetet i Stavanger og Folkehelseinstituttet (FHI). NIFU foreslår et tiltak hvor økt helsesøsterressurs avsettes til strukturert og systemrettet samhandling med lærere, skoleledere, og sosialpedagogisk personale, for å styrke elevers fysiske og psykiske læringsmiljø på 5. til 7. trinn. Samhandlingen mellom helsesøster og skole vil være av universell karakter for elever på trinnene som tilgodeses med økt helsesøsterressurs. Tilnærmingen i NIFUs løsningsforslag er å gjøre et randomisert kontrollert forsøk, som skal sikre at resultatene kan tolkes som en kausal virkning av å sette inn en ekstra helsesøsterressurs som brukes til samhandling på skolene. Samhandlingsmøter, planer og strategier for oppfølging skal ledes av rektor, støttet av skoleeier og ledernivå for helsetjenester i den aktuelle kommunen. Begrunnelsen for tiltaket er en antakelse om at dersom læreren får veiledning og bistand fra helsesøster, og helsesøster møter elevene i klasserommet, så vil dette virke forebyggende og helsefremmende på måter som kan ha effekter for skolens generelle lærings- og arbeidsmiljø. For eksempel gjennom økt trivsel og redusert fravær blant elevene. I tillegg vil slik bistand kunne avlaste læreren, slik at tid kan frigjøres til undervisning. NIFU påstår med andre ord at deres løsningsforslag vil finne svar på hvorvidt en økt helsesøsterressurs som utnyttes systemrettet og strukturert i samhandling med skolene vil kunne bidra til bedre læringsmiljø og læringsutbytte for elever på 5.-7. trinn. Tiltaket tar utgangspunkt i Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom, som er under ferdigstillelse i Helsedirektoratet. I dokumentet fastslås det at skolehelsetjenesten bør ta initiativ til et systemrettet samarbeid med skolen.

Oppdragstaker 2, Høgskolen i Oslo og Akershus

Prosjektets tittel: En klyngerandomisert effektevaluering av LOG-modellen: Et tiltak for å oppnå bedre bruk av flerfaglig kompetanse i skolen.

Høgskolen i Oslo og Akershus vil prøve ut og effektevaluere «LOG-modellen», et systematisk opplegg for ledelse, organisering og gjennomføring av en utviklingsprosess der målet er et hensiktsmessig flerfaglig samarbeid i skolen. HiOA tilbyr et team forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet, Institutt for sosialfag og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Universitetet i Tromsø deltar også i samarbeidet. Prosjektet hviler på en antakelse om at skolen allerede har tilstrekkelig flerfaglig kompetanse, men mangler overordnede strategier og måter å organisere samarbeidet på. HiOAs overordnede hypotese er at bedre utnyttelse av flerfaglige ressurser på skolen og i skolens omgivelser vil gi skolene og lærerne bedre muligheter til å følge opp elever, igangsette tidlig innsats og gi tilrettelagt undervisning.

HiOA vurderer at skolens flerfaglige samarbeid utfordres av at fagfolk fra ulike deler av skolens virksomhet er underlagt ulike lovverk og ressursrammer, at de ofte har ulike profesjonelle perspektiver, og at utviklingsprosesser ofte gjennomføres uten tilstrekkelig forankring hos involverte aktører. I tillegg til å utvikle, implementere og evaluere LOG-modellen i skolene, vil HiOA evaluere modellens effekt på læringsmiljø og læringsutbytte for elevene på mellomtrinnet. Forsøket effektevalueres i et randomisert, kontrollert design på skolenivå. Parallelt gjennomføres kvalitativ følgeforskning for å identifisere hemmende og fremmende mekanismer. Det skal blant annet undersøkes om tiltakene bidrar til bedre oppfølging av enkeltelever, og om lærernes mestring av primæroppgaver og skole-hjemsamarbeidet forsterkes. HiOA vil arbeide med tiltaksutprøvingen og evalueringen i tre team, et implementeringsteam, et effektevalueringsteam og et prosessevalueringsteam. Målet med prosessevalueringen er å undersøke hvordan og på hvilke måter modellen er eller ikke er virksom.

Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet

Tiltak 26: Bedre samarbeid mellom helsestasjonene og familievernet

Tiltak

Forskning har vist at konflikter i parforhold kan bidra til depresjon hos gravide eller nybakte mødre. Et godt parforhold betyr mye for livskvaliteten til foreldrene, og er også svært viktig for barnas oppvekst. Helsestasjonene møter de aller fleste barn til kontroller i de første leveårene, og er en god arena for å kunne fange opp barn og familier i risikosonen.

Det skal gjennomføres et treårig prøveprosjekt i fem kommuner der familievernet inngår et systematisk samarbeid med helsestasjoner. Samarbeidet nedfelles i en forpliktende avtale mellom helsestasjon og familievern. Avtalen forankres i kommuneledelsen.

Status

Prosjektsamarbeidet omfatter fem familievernkontor og seks helsestasjoner.

Samarbeidet går ut på at familievernkontoret skal være mer tilgjengelig for kommunenes befolkning, gjennom å være tilstede på et avsatt tidsrom på helsestasjonen og delta i fødselsforberedende kurs. Formålet er å kunne komme tidligere inn i par- eller familieproblemer.

Det arrangeres to årlige prosjektsamlinger som bidrar til fremdrift. Prosjektet er et kontinuerlig prosessarbeid der det bygges videre på erfaringene som gjøres fra samling til samling. Dette fører til deling av ideer som utprøves og iverksettes lokalt.

Følgende er under utprøving i et eller flere lokale samarbeidsprosjekt:

  • Tilbud om konsultasjon med terapeut fra familievernet på helsestasjonen.
  • Familievernet deltar på fødselsforberedende kurs sammen med helsestasjon eller jordmor.
  • Gjennomføring av felles fagdager for helsestasjon og familievernkontor
  • «Vi er foreldre» (oppstart februar 2017), samarbeid helsestasjon og familievernkontor i Mo i Rana: gruppe for veiledning av foreldre (om parforhold og samliv) etter fødsel.

Sentrale prosjekterfaringer:

  • Målgruppe er alle unge par. Vi vet ikke på forhånd hvem som er de sårbare.
  • Tiltaket når par som ikke ville henvendt seg til familievernkontoret selv.
  • Har tydeliggjort behov for likeverd i foreldrerollen (menn-kvinner). Økt fokus på unge fedre.
  • Likeverd i samarbeidet mellom helsestasjon og familievernkontor.
  • Par og familieliv bør kontinuerlig være tema under hele helsestasjonsforløpet.
  • Familievernet bidrar til å gi helsesøstre og jordmødre språk på familierelaterte problem.
  • Helsestasjonene finner de sårbare parene og FV hjelper dem.
  • Det å komme tidlig inn har en sterk og bred forebyggende effekt både for barna og deres foreldre.
  • Erfaringene fra prosjektet bør videreføres til alle helsestasjoner og familievernkontor.
  • Det bør utformes samarbeidsmodeller som er gjennomførbare med tanke på familievernets kapasitet.

Forslag til videre samarbeid:

  • Det inngås formelle samarbeidsavtaler som er forankret så høyt som mulig i organisasjonene.
  • Det etableres styringsgruppe sammensatt av familievernet og helsestasjonene fra flere kommuner.
  • Det utpekes faste kontaktpersoner og kontaktrutiner mellom familievernet og helsestasjonen

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tiltak 27: Hjelpetilbudet til barn

a) Krisesentrene

Tiltak

En evaluering av kommunenes implementering av Krisesenterlova forelå ved årsskiftet 2014/2015. I oppfølgingen av evalueringen vil tilbudet til barn på krisesentrene gjennomgås nærmere, inkludert barnas rett til hjelp fra andre tjenester.

Status

Bufdir har gjennomgått tilbudet til barn på krisesentre. Rapporten inneholdt resultater av gjennomgangen og Bufdirs anbefalinger om gode tiltak for å legge til rette for utvikling av et mer helhetlig, likeverdig og kunnskapsbasert tilbud til barn ved krisesentrene. Gjennomgangen, som ble oversendt BLD i mars 2016, viser at det er lokale variasjoner i hva som tilbys barna ved sentrene. Det er forskjeller mellom hvordan lokaler er tilrettelagt, hvordan det jobbes med barna og hva det legges vekt på i arbeidet. Selv om det har vært en positiv utvikling i arbeidet som gjøres, er det en manglende systematikk i oppfølgingen av barna på sentrene. Det er behov for barnefaglig kompetanse og kompetanseheving på barnefaglige tema blant de ansatte. Andre viktige fokusområder i utviklingen av et godt tilbud til barna er å tilrettelegge for sikkerhetstiltak og bedre samarbeid med andre relevante instanser og tjenester i tillegg til å sikre god ivaretakelse av barna etter opphold på krisesentrene. Det er også behov for oppdatert brukerkunnskap om hva barn på krisesentre har behov for og hvordan de opplever hjelpen de får, samt kunnskap om barn med behov for ekstra oppfølging.

I tillegg til generell oppfølging av anbefalingene, har Bufdir fått i oppdrag fra BLD å utvikle en veileder med faglige anbefalinger for innhold og kvalitet i krisesentertilbudet. I denne veilederen vil arbeid med og oppfølging av barn på krisesentre inngå som eget tema. Veilederens del som omhandler barn skal etter planen ferdigstilles våren 2017. Veilederen skal først og fremst være tilgjengelig i webformat, som en del av Bufdirs nettsider. Bufdir vil gjøre et systematisk arbeid med tanke på formidling og implementering.

Les rapporten her.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

b) Sentrene mot incest og seksuelle overgrep

Tiltak

Stadig flere barn og ungdom tar kontakt med sentrene mot incest og seksuelle overgrep. Sentrenes tilbud til barn og ungdom skal gjennomgås.

Status

Gjennomgangen tar utgangspunkt i statistikken fra sentrene mot incest og seksuelle overgrep (om brukerne og om innhold i tilbudet) og årsrapporter fra sentrene. I tillegg ble det i 2015 foretatt en kartlegging av sentrenes tilbud til barn og unge, samt gjennomført intervjuer med tidligere og nåværende unge brukere.

Gjennomgangen viser at de fleste sentrene allerede gir et tilbud til barn, men at det varierer både hvilken aldersgrense som er satt og i hvilken utstrekning det blir brukt. Skal sentrene gi et tilbud til unge under 16, må foreldre, foresatte eller barnevern være innforstått med det. Det tilbudet som benyttes mest er enesamtale, som samsvarer med hva brukere over 18 år også benytter seg mest av. Det er også klart at de unge brukerne oppfatter sentrene som noe annet enn det offentlige hjelpetilbudet. Det uformelle samværet og fleksibiliteten fremstår som viktig, samt samholdet blant brukerne. Både sentrene og de unge brukerne fremhever viktigheten av å gi informasjon i skolen om temaet på et tidlig tidspunkt. Alle sentrene tilbyr en form for informasjons- og undervisningsarbeid, som i praksis blir en viktig del av tilbudet til barn og unge.

Les rapporten.

Som en oppfølging av rapporten satte Bufdir i gang et samarbeid med Velferdsforskningsinstituttet NOVA. I november 2017 ble det lansert en evaluering av arbeidet ved sentrene. En hovedkonklusjon i evalueringen er at sentrene bør bestå som egne tiltak og som et supplement til de ordinære offentlige hjelpetiltakene, at det er store forskjeller i sentrenes dimensjonering, fra et par årsverk ved de minste sentrene til godt over ti ved de største og at sentrenes samarbeid med det lokale hjelpeapparatet varierer.

NOVA anbefaler at rundskrivet gjør et skille mellom tilbud til barn på og utenfor senteret og presiserer at undervisning og annen utadrettet virksomhet kan omfatte barn under 16 år, mens samtale- og gruppetilbud skal omfatte personer fra 16 år. Dette er i tråd med aldersgrensen for at barn kan motta hjelp uten foreldresamtykke i ordinær helselovgivning. En begrunnelse er at kjernetanken ved sentrenes tilbud, supplement, lavterskel og selvhjelp, ikke gir et godt grunnlag for et tilbud til barn. Det er problematisk at tiltak som ikke fører journal eller har annen form for dokumentasjon, skal ha samtaletilbud til barn. Det er også en rekke andre tilbud som er i ferd med å bygge ut et tilbud til denne målgruppen. For eksempel barnehusene, og at det er fornuftig med en tydelig arbeidsdeling i feltet. NOVA anbefaler likevel at sentrenes indirekte tilbud til barn, for eksempel samtaler med pårørende til utsatte barn, kompetanseoverføring til andre deler av hjelpeapparatet, samt undervisning til barn og unge, opprett­holdes.

Bufdir skal jobbe videre med anbefalingene i rapporten.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tiltak 28: Statens barnehus

a) Ny lov og forskrift om avhør

Tiltak

Justis- og beredskaps-departementet arbeider med proposisjonen Lov om endringer i straffeprosessloven – avhør av særlig sårbare personer i straffesaker, og en ny forskrift om samme emne.

Status

Nye regler om tilrettelagte avhør trådte i kraft 2. oktober 2015.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Politidirektoratet

b) Dommeravhør innen 40 dager

Tiltak

Politidirektoratet skal sikre at dommeravhør gjennomføres innen lovpålagt frist. Som et første delmål skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid ikke overstige 40 dager innen utgangen av 2014.

Status

Pr. oktober 2017 var det gjennomført 4 817 tilrettelagte avhør. Dette er kun førstegangsavhør. Tilrettelagte avhør skal gjennomføres innen en, to eller tre uker, jamfør Straffeprosessloven § 239.

Andel førstegangsavhør gjennomført innenfor frist er 52 prosent.

Andelen førstegangsavhør med fristbrudd gjennomført innen 30 dager er 27 prosent.

I oktober 2017 ble 49 prosent av førstegangsavhørene gjennomført innen lovpålagt frist, og 79 prosent av førstegangsavhørene gjennomført innen 30 dager.

Politidistriktene rapporterer månedlig om avhør gjennomført i forutgående måned. Månedsrapporter fra og med oktober 2015 er basert på en kombinasjon av uttrekk fra politiets register og manuell rapportering fra politidistriktene. Feilmarginer i datamaterialet må derfor tas i betraktning.

Selv om det er en positiv utvikling med tanke på måloppnåelse sammenlignet med gammelt regelverk, var det ikke påberegnet full måloppnåelse i 2017. Årsakene til dette er sammensatt, og tilskrives blant annet økning i antall avhør, store nettrelaterte saker med mange fornærmede, kapasitetsutfordringer knyttet til de polisiære oppgavene (avhører, avhørsleder, etterforsker).

Ansvarlig: Politidirektoratet

c) Mer enhetlig drift

Tiltak

Anbefalingene fra arbeidsgruppen som har vurdert drift og tilsyn med Statens barnehus skal følges opp av Politidirektoratet. Målsettingen er bedre oppfølging og mer enhetlig drift.

Status

Politidirektoratet har utarbeidet Felles retningslinjer for Statens barnehus som trådte i kraft 16. desember 2016. Retningslinjene er under revisjon. Helse- og omsorgsdepartementet er gitt ansvar for revisjonsarbeid knyttet til det medisinske tilbudet i barnehusene, som er planlagt ferdigstilt mai 2018.

Ut over dette er en underavdeling av Statens barnehus Tromsø under etablering. Åpning vil etter planen finne sted 1. februar 2018.

Ansvarlig: Politidirektoratet

d) Samtale med barn

Tiltak

Det skal foretas en gjennomgang av hjelpeapparatets og politiets tilnærminger til samtaler med barn med utgangspunkt i barnets beste.

Status

Samme status som 28 c.

Ansvarlig: Politidirektoratet.

Tiltak 29: Rutiner ved utrykning

a) Utarbeide og spre rutiner

Tiltak

Basert på erfaring fra politidistriktene skal Politidirektoratet utarbeide og spre rutiner for politiets håndtering av barn ved utrykning i saker om vold i nære relasjoner.

Status

Rutinene er ferdig utarbeidet og de er lagt ut på politiets kompetansedelings plattform, KODE, under portalen Prosjekt Politiarbeid på stedet.

Ansvarlig: Politidirektoratet

b) Rutiner for samarbeid mellom politi og barnevern

Tiltak

Politidirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal i fellesskap etablere rutiner for samarbeid mellom politi- og barnevern/ barnevernvakt ved utrykning i saker om vold i nære relasjoner.

Status

Det har vært noen forsinkelser i prosessen med ferdigstillelse av retningslinjene. Man er nå i en fase med kvalitetssikring. Retningslinjene vil trolig bli sendt ut på offentlig høring i januar 2018. Lansering vil bli våren 2018.

Ansvarlig: Politidirektoratet

Tiltak 30: Spredning av SARA for barn

Tiltak

Erfaringer med prøveprosjekt SARA for barn i Vestfold skal evalueres. Spredning til resten av landet vurderes.

Status

Sør-Øst Politidistrikt er gitt i oppdrag av politidirektoratet å prøve ut risikovurderingsverktøyet SARA V-3 i 2017.

Det er utarbeidet et utkast til et eget skjema, SARA for barn, risikovurdering og voldsrisikohåndtering, knyttet opp mot det opprinnelige SARA-instrumentet (Spousal assault risk assessing guide). SARA for barn vil være et supplement i risikovurdering og risikohåndtering av partnervold hvor barn er en del av familien.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak 31: Lokalt samarbeid

Tiltak

Samarbeid gjennom politiråd og SLT. Politiet skal ta initiativ til lokalt samarbeid om forebygging av vold og overgrep mot barn og unge gjennom politirådet. Det skal stimuleres til at vold overgrep mot barn og unge settes på dagsorden via samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT).

Status

Nær alle kommuner inngår i et politirådssamarbeid. Politirådene anses generelt sett som aktive og gode samarbeidsarenaer for det kriminalitetsforebyggende arbeid og er en viktig arena for å forankre arbeidet på utpekte og prioriterte kriminalitetsområder. De fleste politirådene har gjennomført egenevaluering av politirådssamarbeidet. Egenevalueringen har som formål å bidra til læring for det enkelte politiråd, samt å styrke og videreutvikle samarbeidet for å oppnå størst mulig effekt innen prioriterte kriminalitetsområder, herunder vold og overgrep blant barn og unge.

TILTAKER ER GJENNOMFØRT

Ansvarlig: Politidirektoratet