Tiltak 1: Styrke kommunenes forebyggende helsearbeid og tjenestenes arbeid med voldsproblematikk

a) Revidering av forskrift

Tiltak

Forskriften om helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal revideres. I formålsparagrafen skal ansvar for arbeid mot vold tydeliggjøres.

Status

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten), med høringsfrist 10. desember 2017. I forslaget til ny forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det tatt inn i formålsparagrafen at tjenesten skal bidra til å avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt, samt å fremme sosial likhet i helse. Videre foreslås det i bestemmelsene om innholdet i helsestasjonstjenesten (§ 6) og innholdet i skolehelsetjenesten (§ 7), krav om at tilbudet skal inneholde kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker og problemer, skjevutvikling, herunder ha særlig oppmerksomhet på å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt, og sørge for tilbud om nødvendig oppfølging og hjelp.

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet

b) Utvikling av faglige retningslinjer

Tiltak

Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skole-helsetjenesten skal utvikles. Vold mot barn og ungdom skal inngå som tema.

Status

Den nasjonal faglige retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er ferdigstilt og publisert på Helsedirektoratets nettside.

Retningslinjen er delt inn i fire deler:

1) Fellesdel som omhandler tjenestens virksomhet for alle deltjenestene, (helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom)

2) Helsestasjon 0-5 år

3) Skolehelsetjenesten 5-20 år

4) Helsestasjon for ungdom

Retningslinjen omhandler hvordan forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn og unge, og skal bidra til å styrke og trygge foreldrene i foreldrerollen.

Det er i retningslinjen egne anbefalinger om vold, overgrep og omsorgssvikt. Anbefalingene som foreligger viser gjensidig til hverandre, og i alle anbefalingene ligger et overordnet mål om å sikre barn og ungdom en trygg oppvekst fri for vold.

Tverrfaglig samarbeid og samhandling er sentralt i retningslinjen og opplysningsplikt til barnevern er tydeliggjort.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

c) Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Tiltak

Kommunenes økonomiske rammer foreslås styrket med 200 mill. kr i 2015, i tillegg til 180 mill. kr videreført fra 2014, for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten (totalt 380 mill. kr for 2015). I meldingen til Stortinget om fremtidens primærhelsetjenester er tjenester til barn og ungdom et tema som vil bli behandlet.

Status

Styrkingen inngår i kommunenes frie inntekter, og det rapporteres ikke på bruk av rammetilskuddet. Helsedirektoratet har et følge-med ansvar. Et virkemiddel regjeringen har iverksatt er tilskuddsordning: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: kr. 100 millioner til de som har brukt rammetilskuddet til formålet i 2016.

Tilskuddsrammen ble i 2017 utvidet til 251,3 millioner. Regelverket er endret i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg til at kommunen skal vise til nye årsverk er det også andre kriterier som blir vektlagt. Helsedirektoratet har mottatt 195 søknader på tilskuddsordningen og alle penger er utbetalt. Ny tilskuddsordning for 2018 er allerede utlyst med søknadsfrist 8. desember 2017. Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten: 278,8 millioner (med forbehold om endringer ved Stortingets behandling av statsbudsjettet)

KOSTRA/SSB-tall viser en svak økning av stillinger i helsestasjons- og skolehelsetjenesten på landsbasis:

  • Antall helsesøsterstillinger økte fra 2333 stillinger pr. 31.12.14 til 2586 stillinger pr.31.12.16 og tilsvarer en økning på 253,1 stillinger.
  • Antall jordmorstillinger økte fra 287,9 pr. 31.12.14 til 361,5 stillinger pr 31.12.16 en økning på 73,6 stillinger.
  • Legetimer pr. uke har på landsbasis økt fra2013 (7752 t/uke) til 8005 t/uke i 2016, en økning på til sammen 254 timer pr/uke.

Rapporten Kartlegging av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble publisert oktober 2016 og viser en oversikt over antall stillinger i helsestasjon og skolehelsetjenesten.

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.

Tiltak 2: Forebyggende arbeid blant de minste barna

a) Utprøving av Nurse Family Partnership

Tiltak

Risikoen for skjevutvikling hos sped- og småbarn (0–2 år) skal reduseres. Det godt dokumenterte programmet Nurse Family Partnership skal prøves ut i Norge. Målgruppen er unge førstegangsforeldre i risiko. Foreldrene får systematisk og langvarig oppfølging allerede fra tidlig i svangerskapet. Resultater fra utprøvingen vil legges til grunn for eventuell videre gjennomføring.

Status

Utprøvingen av Familie for første gang, Nurse Family Partnership, er i god gang i to utprøvingsområder. Bydelene Gamle Oslo og Søndre Nordstrand i Oslo og kommunene Stavanger, Sandnes og Time på Rogaland prøver ut programmet. Førstegangsforeldre i særlig krevende livssituasjoner rekrutteres tidlig i graviditeten og følges opp gjennom strukturerte hjemmebesøk av samme spesialopplærte sykepleier (helsesøster/jordmor) frem til barnet fyller to år, inntil 64 hjemmebesøk totalt. Hjemmebesøksprogrammet arbeider styrkebasert og systematisk med å fremme mors og barns helse under svangerskap og fødsel, fremme god utvikling for barnet på alle områder, samt styrke positiv livsutvikling for foreldrene.

I overkant av 100 av de 150 planlagte deltakerfamiliene i utprøvingen av programmet er rekruttert. De ansatte har gjennomført opplæringsprogrammet og i tillegg fullført ekstra opplæring innen vold i nære relasjoner, en programstyrking som Norge deltar i utprøving av. Opplæring har også vært gjennomført og forsterkes kontinuerlig innen Newborn Behavioral Observation, Marte Meo og Motiverende Intervju-metodikk. Foreløpige funn fra følgeevalueringen peker mot at alle involverte parter opplever programmet som nyttig.

En utredning av mulig varig organisering dersom programmet viser seg som et nyttig tillegg til eksisterende tjenestetilbud i Norge vil snarlig foreligge, med anbefalinger omkring blant annet lokal forankring og langsiktig lisenspart nasjonalt.

Utprøvingsområdene viser stor interesse for å fortsette å tilby programmet til sin befolkning, og lisensgiver er svært positiv til å fortsette og potensielt utvide samarbeidet med Norge.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

b) Modellkommuneforsøket og Tidlig inn

Tiltak

Erfaringene fra Modellkommuneforsøket (2007–2014), og opplæringsprogrammet Tidlig inn – psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner, vil bli vurdert i sammenheng med tanke på videreføring. Modellkommuneforsøket er rettet mot barn av psykisk syke og/eller rusmisbrukende foreldre. Arbeidet går ut på å prøve ut kartleggingsverktøy og modeller for tverrfaglig samarbeid og samordning lokalt. Barn skal fanges opp så tidlig som mulig og få helhetlig hjelp. En evalueringsrapport vil foreligge våren 2015. Opplæringsprogrammet Tidlig inn har som mål å forebygge og hindre at barn vokser opp med skadelige volds- og konfliktmønstre, samt tilby tidlig hjelp til gravide og småbarnsfamilier for å unngå negativ utvikling over tid.

Status

Tilskuddsordningen ble etablert på bakgrunn av erfaringene fra Modellkommuneforsøket, som ble gjennomført i 26 norske kommuner i perioden 2017-2014. Følgeevalueringen av Modellkommuneforsøket (Deloitte, 2015) viste positive resultater i kommunene. I 2015 ble tilskuddsordningen til systematisk identifikasjon og oppfølging av barn av psykisk syke og barn av foreldre som misbruker rusmidler etablert. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere kommunene til å utvikle gode verktøy for tidlig innsats og helhetlig hjelp til barn som lever i familier med utfordringer knyttet til psykisk helse, rus, vold og andre risikofaktorer. Utvikling av tverrsektorielle modeller skal bidra til å systematisere, forankre og samordne kommunenes arbeid med barn på tvers av tjenester og nivåer. Barn med behov for hjelp skal fanges opp tidlig og sikres riktig, koordinert og langsiktig oppfølging.

I 2017 ble navnet på tilskuddsordningen endret til "Systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn". Regelverket for tilskuddsordningen ble revidert samme år, og fokuset på kompetanseutvikling og implementering av modellarbeidet ble styrket. Nye tilskuddsmidler under ordningen ble utlyst i mars 2017 med en ramme på 24 millioner kroner. Ved søknadsfrist hadde 82 kommuner søkt om tilskudd, hvorav 34 kommuner ble tildelt midler i juni. Samtlige midler under tilskuddsordningen ble fordelt.

Totalt 60 kommuner har mottatt støtte under tilskuddsordningen siden oppstart høsten 2015. Den digitale veilederen for kommuner som søker eller innvilges tilskudd ble revidert på nytt i august 2017. Som en del av den faglige oppfølgingen ble det arrangert nettverkssamling for kommuner under tilskuddsordningen i mai, oktober og november 2017. Dialogen med Helsedirektoratet og andre relevante myndighetsinstanser er god, med særlig vekt på samarbeid rundt opplæringsprogrammet Tidlig Inn og Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) under Helsedirektoratet. På oppdrag fra BLD og HOD har Bufdir og Helsedirektoratet startet arbeidet med å samordne tilskuddsordningene Systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn og BTI i et felles regelverk som blir gjeldende fra 2018.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

c) Barnevernets tilbud til familier med små barn

Tiltak

Barnevernets tilbud til utsatte familier med små barn utredes. En del av tilbudet gis i dag i sentre for foreldre og barn, som er et frivillig tilbud til gravide, enslige og par med barn opp til tolv år.

Status

Sentre for foreldre og barn er et frivillig tilbud i regi av barnevernet. For å bidra til at flere utsatte sped- og småbarn oppdages og får tidlig hjelp, vil regjeringen styrke tilbudet til utsatte sped- og småbarn og deres foreldre.

Det er viktig at sentrenes tilbud gjøres tilgjengelig og mulig for sped- og småbarn og deres foreldre. Det er i ulike rapporter estimert at det er flere barn og foreldre i behov av dette spesialiserte hjelpetiltaket enn de som benytter dem i dag. På den måten har økte bevilgninger gitt flere barn og foreldre mulighet for å benytte seg av tiltaket.

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 35 millioner kroner til øremerkede kjøp av plasser fra fem ideelle sentre for foreldre og barn.

«Kjøp av plassar - ideelle senter»:

Ved handsaminga i Stortinget av statsbudsjettet for 2015 blei det i innstillinga frå familie- og kulturkomiteen spesifisert at 35 mill. kroner på kap. 858, post 01 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet skulle gå til kjøp av plassar frå fem namngjevne ideelle senter for foreldre og barn. To av desse sentra er lokalisert i Oslo. Stortinget har vedteke at 14 mill. kroner av den samla løyvinga på 35 mill. kroner blir løyvd over rammetilskotet for å leggje til rette for at Oslo kommune skal kunne kjøpe plassar frå sentra i kommunen."

Midlene er benyttet for 2015 og 2016 i Bufetat (21 millioner pr. år, på kapittel 855 fra og med RNB 2015). For 2016 ble det bevilget ytterligere 7 millioner til formålet i Bufetat, men dette ble ikke videreført i 2017-budsjettet. I budsjettforliket i forbindelse med 2017-budsjettet ble det imidlertid bevilget 10 mill. kroner til ideelle sentre for foreldre og barn, hvorav 4 mill. til Oslo kommune og 6 mill. til Bufetat. Dette er videreført i 2018, slik at Bufetat disponerer 27 mill. kroner øremerket til dette formålet.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tiltak 3: Foreldrestøttende tiltak i kommunene

Tiltak

I 2014 ble det etablert en tilskuddsordning rettet mot kommunene til foreldreveiledning og andre foreldrestøttende tiltak. Et stort antall søknader viser at det er behov for denne type tiltak. En del kommuner mangler nødvendig kompetanse, og ordningen skal utvides til å omfatte både støtte til drift og utvikling av nødvendig kompetanse.

Status

Tiltaket kommunene søker om skal ta utgangspunkt i etablerte metoder med dokumentert virkning (jf. punkt 6 i regelverket for tilskuddsordningen), for eksempel Program for foreldreveiledning (ICDP), Circle of security (COS), De utrolige årene eller liknende. I all hovedsak er søknadene faglig forankret i en eller flere av de etablerte metodene. Overvekten av tiltakene tar utgangspunkt i ICDP eller COS.

Total bevilgning for 2017 var 23 700 000 og i revidert nasjonalbudsjett ble det tilført ytterligere 3 mill. kroner. Ettersom denne ordningen er flerårig, er noe tilskuddsmidler bundet opp i vedtak fra foregående år. I 2017 er det i overkant av 10 mill. kroner til fordeling. Saksbehandlingen ble avsluttet i juli.

Selv om tiltaksperioden for flere av tiltakene har rapporteringsfrist 1. mars 2018 kan følgende nevnes:

  • Totalt for hele tilskuddsperioden (inntil fire år) har de totalt 125 tiltakene som har mottatt tilskudd hatt som mål å nå ut til 6 466 foreldrepar og 6 748 mor eller far alene (23 427 barn totalt). Rapportene fra 2016 viste at det var ca. 2 000 foreldrepar og 4 066 foreldre alene som fullførte foreldreveiledningen. Tallene er omtrentlige fordi ikke alle rapportene har tallfestet deltakere, men de viser likevel at tiltakene sørger for at mange foreldre mottar foreldreveiledning.
  • Tilskuddsrapportene viser utfordringer med å rekruttere enkelte foreldre, og i forskningsrapportene kommer det fram at de som ikke fullfører er yngre, har lavere sosioøkonomisk status, har mindre sosial støtte, har høyere nivåer av stress, lavere utdannelse og har mer psykiske vansker enn de som fullfører. Tilskuddsrapportene viser at mange tiltak jobber mye med å motivere disse til deltakelse. Det er ikke gjennomført effektevaluering av tilskuddsordningen, men det er gjort effektevalueringer av flere strukturerte foreldreveiledningsprogrammer. To forskningsrapporter har gjennomgått disse:
    • Foreldreveiledning – virker det? En kunnskapsstatus, Fafo (2016) og (http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/foreldreveiledning-virker-det)
    • Gruppetiltak og kurs for foreldre. Norsk praksis, erfaringer og effektevalueringer, Folkehelseinstituttet (2017). (https://www.fhi.no/publ/2017/gruppetiltak-for-foreldre.--norsk-praksis-erfaringer-og-effektevalueringer/)
  • Rapportene påpeker at det fortsatt er behov for mer forskning på effekter, men at effektevalueringene som er gjennomført viser at foreldreveiledningsprogrammene har positive resultater på foreldrekompetanse, tilknytning og samspill mellom foreldre og barn, og på barn og foreldres trivsel og psykiske helse (2017;76, 2016;164). Selv om det ikke vil være mulig å kontrollere den direkte effekten av tiltakene for barns oppvekstsvilkår og forebygging av vold og seksuelle overgrep, er det basert på konklusjonen over god grunn til å anta at tiltakene (og tilskuddsordningen) er med på å bedre de aktuelle barnas oppvekstvilkår og å forebygge vold og seksuelle overgrep mot unge.
  • Rapportering fra kommunene underbygger at mange foreldre selv opplever foreldreveiledningsprogrammene som nyttig. Dette inntrykket støttes også av Fafo-rapporten, og de legger til at mange foreldre setter pris på å treffe andre foreldre i lignende situasjon.
  • Årlig oversøkning på ordningen kan indikere at mange kommuner vurderer at behovet er stort for forebyggende tiltak og kompetanse innen aktuell metode. Det at nesten alle søker om tilskudd til kompetanseheving innen foreldreveiledning (i tillegg til drift), kan også indikere at tilskuddsordningen bidrar til at kompetansen kommer på plass. Tilskuddsordningen bidrar også til styrket kunnskapsbasert praksis i kommunene siden tiltakene må ta utgangspunkt i metoder for foreldreveiledning med dokumentert virkning.
  • I søknadsskjemaet skal kommunene beskrive hvordan tiltaket er forankret i kommunens planer, og det er ut fra svarene på dette punktet at vi har fått inntrykk av at mange av kommunene ser behov for å samordne og systematisere kommunens forebyggende arbeid. Det er ikke alle som kan vise forankring i kommunale planer, men en del melder at de jobber med å fremme saken for politisk ledelse, og at tiltaket er med på å sette i gang bevissthet og prosesser i kommunen.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tiltak 4: Veileder om bruk av foreldreveiledningsprogrammer

Tiltak

Det skal utarbeides en egen veileder, som går ut til alle kommuner som driver introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere med anbefalinger om å bruke foreldreveiledningsprogram (for eksempel ICDP) der dette kan være hensiktsmessig.

Status

ICDP-kurs i veilederopplæring for kommunene foregår over ni dager. De som deltar på kursene er kommuneansatte som jobber med deltakere i introduksjonsprogram slik som programrådgivere, ansatte med helsefaglig– og/eller pedagogisk kompetanse og flerspråklige veileder. De kommuneansatte skal sertifiseres til å gi foreldreveiledning til flyktninger i introduksjonsprogram.

Først deltar kommunene i veilederopplæring med sertifisering i regi av Bufdir. Deretter gjennomfører kommunene ICDP-veiledning for flykninger som deltar i introduksjonsprogram.

Veiledningskurs for kommuner i ICDP foreldreveiledning, flyktninger i introduksjonsprogram, ble igangsatt i 2016. I 2016 ble det arrangert kurs for 12 kommuner i region Øst. 23 kursdeltakere ble sertifisert som veiledere våren 2017, og disse kommunene har igangsatt foreldreveiledning i ICDP for deltakere i introduksjonsprogram.

I 2017 ble det gjennomført en opptrapping av tiltaket som innebar at flere kommuner i 2017 fikk tilbud om veilederopplæring i ICDP. I 2017 har det vært gjennomført veilederopplæring for 41 kommuner i 16 fylker for til sammen 88 kursdeltakere. Sertifisering av kommuneansatte som startet veilederopplæring i ICDP i 2017 vil foregå i 2018, og informasjon om antall sertifiserte veiledere vil foreligge i løpet av 2018.

Tilbud om opplæring har blitt mottatt med stor interesse fra kommunene, og det har vært svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne om nytteverdien for foreldrene.

Ansvarlig: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Tiltak 5: Bedre oppfølging av foreldre som er fratatt omsorgen for barn

Tiltak

Når barnevernet overtar omsorgen for barn, vil foreldre ofte oppleve det som en svært vanskelig situasjon. Bedre oppfølging av foreldrene kan bidra til å redusere eventuelle konflikter mellom foreldre og barnevern, forebygge at saker kommer for retten og gi barna større stabilitet. Familieverntjenesten skal tilby hjelp til å bearbeide omsorgsovertakelsen, til å gjennomføre samvær med barnet på en utviklingsfremmende måte, og til å utvikle foreldreferdigheter med tanke på mulig framtidig omsorgsrolle. Det skal utvikles informasjonsmateriell for å gjøre tilbudet godt kjent i den kommunale barneverntjenesten og blant foreldre det gjelder.

Status

Spisskompetansemiljø for foreldre som er fratatt omsorgen for barna sine ble opprettet våren 2015 ved familievernkontoret i Sør-Rogaland. Sentrale oppgaver for spisskompetansemiljøet er å følge med på og bidra til fagutvikling, bidra til videreutvikling av praksis ved familievernkontorene i alle regioner, og bidra til å gjøre tilbudet bedre kjent i den kommunale barneverntjenesten, andre samarbeidspartnere og blant foreldrene det gjelder. Det er også pekt ut et ressurskontor for tematikken i hver av Bufetats regioner, som skal bistå de andre familievernkontorene i sin region i saker som gjelder foreldre fratatt omsorgen.

Bufdir har utarbeidet en brosjyre om familievernets tilbud til foreldre fratatt omsorgen, som er distribuert til barnevernskontorer, familievernkontorer og Organisasjon for barnevernforeldre. Brosjyren er trykket på norsk og engelsk og kan bestilles. Brosjyren foreligger på nett på flere andre språk.

Bufdir har i 2016 mottatt en kunnskapsoppsummering om tiltak for foreldre som er fratatt omsorgen for barn, utarbeidet av NOVA. Rapporten gir viktig kunnskap om hva som kjennetegner disse foreldrene, hvilke behov de har og hvordan de kan få hjelp. Det presenteres ulike tiltak som brukes til å støtte foreldre som er fratatt omsorgen for barna, både i Norge og utlandet. Rapporten vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet med tilbudet som familievernet skal gi til målgruppa.

Spisskompetansemiljøet arbeider med en digital veileder for familievernets arbeid med målgruppa, med blant annet kunnskapsoppsummeringen som grunnlag. Veilederen skal være ferdig i 2017.

Spisskompetansemiljøet er også i ferd med å lage utkast til fagutviklingsplan for å utvikle familievernets kompetanse på feltet.

Bufdir har i 2016 hatt kontakt med frivillige organisasjoner som har tilbud til foreldre fratatt omsorgen, i første omgang for gjensidig informasjonsutveksling. I Oslo er det etablert et konkret samarbeid mellom Primærmedisinsk verksted ved Kirkens bymisjon og Enerhaugen familievernkontor. De tilbyr ICPD-grupper for foreldre som har mistet omsorgen for sine barn.

For øvrig ga Bufdir i 2015 støtte til flere prosjekter som er relevante for målgruppen. Flere aktører har fått støtte til prosjekter som skal bygge broer mellom barnevernet, foreldre og fosterforeldre, for eksempel en film om å ha flere familier og en håndbok for foreldre fratatt omsorgen. Flere ulike aktører har også fått støtte til prosjekter som har til formål å informere og støtte minoritetsfamilier som er fratatt omsorgen.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tiltak 6: Hjelpetiltak fra barnevernet

Tiltak

Hjelpetiltak i regi av barnevernet er frivillig, og kan bidra til å forebygge omsorgsovertakelse. Det skal utredes en endring i barnevernloven som utvider adgangen til å pålegge foreldre eller andre omsorgspersoner å ta i mot hjelpetiltak. Viktige hensyn knyttet til barns beste, verdien av frivillighet og bruk av tvang inngår i utredningen.

Status

Lovendring om utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak trådte i kraft 1. april 2016, jf. Prop. 72 L (2014-2015) Endringer i barnevernloven (utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak).

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Tiltak 7: Mødre som veiledere

Tiltak

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner har utviklet et tilbud til mødre som vil bli veiledere for andre kvinner i sitt lokalmiljø. Kvinnene trenes som veiledere gjennom kurs om alternative oppdragelsesmetoder, det norske hjelpeapparatet og barns rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Det overordnete målet er å styrke kvinner med innvandrerbakgrunn og deres rolle og innsats i arbeidet for å forebygge vold i barneoppdragelsen. Støtten til kurset videreføres i 2015.

Status

Per 1. september 2017 er det arrangert 12 kurs, 5 workshops, 5 utflukter, seks møter og 19 ulike aktiviteter. I tillegg er det gjennomført flere veilederforum om styrking og videreutvikling av veilederrollen. Det faglige innholdet i Mødre som veiledere et rettet mot tema som er aktuelle for å styrke minoritetskvinners kunnskapsbase, bidra til mestringsfølelse, og bygge gode nettverk.

Innholdet i kursene bestemmes i samarbeid med veilederne. Tema for kursserien i 2017 har vært kommunikasjon mellom foreldre og barn, stressmestring og selvutvikling, data og arbeidssøkerkurs og svømmekurs med bassengtrening.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Tiltak 8: Gratis kjernetid i barnehage

Tiltak

Forsøket er et viktig virkemiddel for å stimulere til økt barnehagedeltagelse i områder med mange minoritetsspråklige barn. Hovedmålet er å forberede barn til skolestart. Barnehagen er en viktig instans for foreldreveiledning og avdekking av omsorgssvikt. Fra og med august 2014 rettes forsøket med gratis kjernetid i barnehage mot barn i familier med lav inntekt i områdene Bydel Gamle Oslo, Bergen og Drammen. Samtidig stilles det krav om at foreldre til barn i forsøket deltar i aktiviteter som norskopplæring, utdanning, arbeid eller annen aktivitet. Regjeringen styrker forsøket med 20 mill. kr i 2015.

Status

I Groruddalen, Søndre Nordstrand og bydel Gamle Oslo har 2 850 barn inngått i forsøk med gratis kjernetid. Barnehagedekningen har ligget på rundt 81 prosent. Dette er tall fra årsrapporteringen fra bydelene i 2016.

Bergen kommune har hatt ca. 500 barn som inngikk i språkprogram knyttet til barnehage i 2016. Omtrent 216 av disse er barn fra flerspråklige familier som er rekruttert til ordinær barnehage gjennom språkprogrammene i de åpne barnehagene i Bergen.

Drammen kommune har en dekningsgrad på ca. 80 prosent barn i barnehage der 630 barn har inngått i forsøk med gratis kjernetid og 3550 går i ordinær barnehage i 2016.

Forsøkene med gratis kjernetid i Drammen og Bergen kommune er ferdigstilt. Oslo kommune har ferdigstilt forsøk i Groruddalsbydelene og bydel Gamle Oslo. Disse områdene vil fortsette med gratis kjernetid gjennom den nasjonale ordningen, som har sitt utspring fra erfaringene høstet i forsøkene under IMDi.

Målene med gratis kjernetid har vært å bidra til integrering og sosial utjevning ved å forbedre førskolebarnas språkferdigheter før skolestart. Virkemiddelet har vært å øke barnehagedeltagelsen for 4- og 5-åringer de to siste årene før skolestart (med enkelte endringer i aldersgrupper over tid). Fafo og SSB har fulgt gratis kjernetid gjennom tre år, resultatet av evalueringen kom i Fafo-rapport 2014:44 (http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/gratis-kjernetid-i-barnehager). Deres analyser tyder på at tiltaket har medført en økning i barnehagebruken blant 4- og 5-åringer med innvandrerbakgrunn med om lag 15 %.

Flere foresatte søker barnehageplass av eget initiativ og flere familier søker barnehageplass for yngre barn enn 4- og 5-åringer.

Fafo undersøkte kartleggingsprøver på første og andre trinn for barn med innvandrerbakgrunn, og fant at barn som bor i bydeler i Oslo med gratis kjernetid gjorde det bedre enn barn som bor i andre bydeler.

Bydel Søndre Nordstrand hadde forsøk med gratis kjernetid til og med 1. juli 2017.

Ansvarlig: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Tiltak 9: Ny ungdomshelsestrategi

Tiltak

Ny ungdomshelsestrategi skal utarbeides og strategien skal omhandle vold og overgrep. Det er behov for å se på hele spekteret av utfordringer knyttet til ungdoms helse. Strategiarbeidet skal sikre at utfordringer blir sett på helhetlig, på tvers av sektorer, tjenestenivåer og innsatsområder. Arbeidet mot vold og seksuelle overgrep mot, mellom og av ungdom skal inngå i ungdomshelsestrategien. Representanter fra ulike ungdomsorganisasjoner/- instanser skal bli invitert til å delta i arbeidet.

Status

#Ungdomshelse - regjeringens strategi for ungdomshelse, ble lansert i juni 2016. Strategien omhandler vold og overgrep.

 TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

Tiltak 10: Livsmestring i skolen

Tiltak

Departementene har mottatt henvendelser over flere år fra ungdomsorganisasjoner- og miljøer om behovet for at spørsmål knyttet til mestring av livet er en del av skolen. Det er et stort behov for å tematisere og skape et rom for samtaler om psykisk helse, vold, overgrep, seksualitet, prestasjonspress, digital mobbing, familieproblemer, omsorgssvikt, kjønnsroller og kjønnsidentitet m.m. i en trygg ramme.

For å møte dette behovet, vil departementene be Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) i samarbeid med organisasjoner som Barnevernsproffene, Mental helse Ungdom, Landsforeningen for barnevernsbarn, Ungdom og Fritid, Elevorganisasjonen m.fl. konkretisere og videreutvikle disse signalene til et innspill som kan vurderes brukt i skolen.

Innspillet vil bli vurdert av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

Status

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet fått i ansvar å gjennomføre tiltaket. Bufdir har koordinert tiltaket og har deltatt i referansegruppe. Prosjektet er nå sluttført gjennom tre faser:

1. LNU har kartlagt utfordringene for målgruppen blant 174 elever, på seks skoler i syv klasser i tre ulike distrikter, i tillegg til et stormøte med 20 barne- og ungdomsorganisasjoner.

2. LNU presenterte resultatet fra fase 1 for til sammen 26 fagpersoner med kompetanse på mestring for målgruppen, og kartla hvilke ferdigheter og kunnskaper som var viktige i forhold til utfordringene.

3. LNU har gjennomført en workshop og flere møter med til sammen 18 spesialpedagoger, psykologer og kompetansepersoner. Det har blitt laget et løsningsforslag til hvordan livsmestring og ulike opplegg kan integreres i skolen for målgruppen.

Ferdig rapport for prosjektet er overlevert Barne- og likestillingsministeren og kunnskapsministeren.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Tiltak 11: Støtte til skoler med høye mobbetall

a) Veiledning og støtte til skoler

Tiltak

Gjennom et eget prosjekt i regi av nasjonale myndigheter mottar skoler og kommuner som ønsker det veiledning og støtte gjennom skreddersydde opplegg for å bidra til et godt læringsmiljø.

Status

Hovedmålet med prosjektet er å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser.

I pulje 1 (piloten) deltok 10 kommuner med 23 skoler. Denne puljen hadde oppstart i 2013. Prosjektet hadde da en varighet på tre semestre hvilket ble utvidet til fire ved oppstart av pulje 2. Dette ble gjort på bakgrunn av tilbakemeldinger fra deltakere og veiledere, og kunnskap om at implementering tar tid. I pulje 2 deltok 18 kommuner og 40 skoler. Pulje 2 ble avsluttet i desember 2016.

Som et ekstra støttetiltak var det i 2017 og første halvår av 2018 tilbud om oppfølgingssamlinger for deltakerne i pulje 1 og 2, etter at begge puljene var avsluttet. Læringsmiljøsenteret har hatt ansvar for disse samlingene og det faglige innholdet på disse på oppdrag fra direktoratet.

Pulje 3 i prosjektet ble tatt opp mars 2016, med 18 kommuner og 38 skoler. Puljen er blitt utvidet med en barnehagepilot i fire av de samme kommunene, og disse fire har med to barnehager hver. Barnehage er med som et forebyggende tiltak. Pulje 3 avsluttes våren 2018 og pulje 4 starter opp høsten 2018. Pulje 4 skaleres på samme måte som pulje 3, men antall kommuner som kan ha med barnehager dobles til åtte.

Direktoratet gjennomfører fire fellessamlinger i hver pulje, og deltakerne får veiledning to-tre ganger i semesteret. Jevnlige felles møter med fylkesmennene blir avholdt og det er kontinuerlig oppfølging av Læringsmiljøsenteret.

Veiledningen gis av erfarne veiledere med spisskompetanse på både mobbing og skoleutvikling. Arbeidet skjer i samarbeid med Læringsmiljøsenteret og aktuelle kommuner, barnehager, skoler og foreldre.

Prosjektet evalueres kontinuerlig gjennom følgeforskning utført av NTNU samfunnsforskning. Andre delrapport ble publisert i november 2017. Rapporten konsentrerte seg i hovedsak om resultater fra survey til PPT og PPT-ansattes uttrykte opplevelser og erfaringer knyttet til prosjektet:

Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet

b) Lovforslag

Tiltak

Regjeringen vil fremme et lovforslag der det presiseres i loven at en elev som mobber, kan flyttes til en annen skole dersom det ikke finnes andre løsninger.

Status

Dette ble tatt inn i Opplæringslovens paragraf 8- 1, 4. ledd ved vedtak i Stortinget 24. april 2015.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Tiltak 12: Mer kunnskap om digital mobbing

Tiltak

Det skal utarbeides en kunnskapsstatus og bli arrangert et ekspertmøte om digital mobbing. Hensikten er å få oppdatert kunnskap om utviklingen, og om effektive tiltak for å bekjempe mobbing på sosiale medier.

Status

Nasjonalt Folkehelseinstitutt (FHI) har levert en kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak mot digital mobbing (rapport 2016:3). Hovedfunn er at det i dag finnes få studier om tiltak mot digital mobbing, og at det er stor variasjon i type tiltak, opprinnelsesland og studiekvalitet. Særtrekkene ved digital mobbing er ikke inkludert i tilstrekkelig grad i generelle mobbetiltak. Norske studier av tiltak mot digital mobbing var fraværende.

Det ble avholdt et seminar om digital mobbing og digitale krenkelser 6. april. Seminaret hadde over 200 deltagere, i tillegg til at det ble streamet.

Et ekspertmøte om digital mobbing og uønskede hendelser på nett ble avholdt 7. april  2016. Her deltok eksperter fra både praksisfeltet og forskningsfeltet, i tillegg til representanter for barn og unge. Læringsmiljøsenteret har utarbeidet en oppsummerende rapport fra ekspertmøtet, hvor temaene og anbefalingene som ble diskuterte presenteres.

Både seminaret og ekspertmøtet ble arrangert i et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, Senter for IKT i utdanningen og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Læringsmiljøsenteret i Stavanger arrangerte ekspertmøtet.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Les endelig rapport her.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Tiltak 13: Politiets innsats på nett

a) Økt kompetanse og kapasitet

Tiltak

Innsatsen mot besittelse og deling av overgrepsmateriale på nett skal økes gjennom å bedre kompetansen og kapasiteten i politiet for å avdekke slike saker.Kompetansen til å sikre og gjennomgå overgrepsmateriale skal styrkes. Det skal legges til rette for hyppig oppdatering og kursing for å fange opp endringer i risikobildet.

Status

Det er utviklet en felles metodikk for gjennomgang og prioritering av saker med beslag av overgrepsmateriale, samt en opplæringsplan og et undervisningsopplegg for relevante fagpersoner i politidistriktene. Det jobbes nå med en plan for implementering av metodikken i politidistriktene. Kripos og Politihøgskolen er sentrale aktører.

Metodikken er godkjent av Riksadvokaten og skal nå tilgjengeliggjøres på politiets kompetansedelings plattform, KODE. Kripos vil bruke metodikken i sine kompetansehevende tiltak overfor politidistriktene.

Det er viktig at teknisk løsning understøtter metodikken. Arbeidet med den tekniske løsningen er tatt inn som en del av prosjektet lagring og håndtering av digitale spor og beslag, og teknisk løsning for overgrepsmateriale vil være prioritert i prosjektet.

Ansvarlig: Politidirektoratet (Kripos)

b) Bedre kunnskap om det digitale elementet

Tiltak

Gjennom kursing og etterutdanning skal politiet gis kunnskap om det digitale elementet som kan ligge i en sak for å kunne stille de riktige spørsmålene.

Status

Samme status som 13 a.

Ansvarlig: Politidirektoratet (Kripos)

 

c) Rød knapp - slettmeg.no - rapporteringsmuligheter

Tiltak

Det skal kartlegges om Kripos' Røde knapp, slettmeg.no og andre ressurser bidrar tilstrekkelig til å dekke barns og foresattes behov for rapportering og bistand. I tillegg skal det sørges for at målgruppene kjenner til tilgjengelig rapporterings- og bistandsmekanismer.

Status

Kartleggingen er ikke gjennomført.

Dette har sammenheng med at behovene for rapportering og bistand er sammensatte og har utviklet seg raskt de siste årene. Det er et behov for å utvikle et kvalitetsmessig godt bilde av hva ulike tjenester tilbyr pr. i dag med en vurdering opp mot de faktiske behovene for både rapportering og bistand. I en slik kartlegging er det nødvendig også å involvere aktører utenfor politiet. Det foreslås derfor at problemstillingen følges opp på en hensiktsmessig måte i sammenheng med Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021).

Som oppfølging av Norges deltakelse i det internasjonale initativet WePROTECT Global Alliance to end Child Sexual Exploitation Online, er det gitt nasjonale anbefalinger om systematisk oppfølging. Her er rapportering av internettrelaterte overgrep et av punktene. Det vil i følge Justis- og beredskapsdepartementet være hensiktsmessig å se på en rekke tjenester og tilbud i sammenheng med internettrelaterte utfordringer, som Kripos sin tipslinje (inkl. Rød knapp), politiets forebygging og veiledning i nettpatruljen, Alarmtelefonen for barn og unge, Røde Kors, Kors på halsen, samt tilbud hos de private tjenestetilbyderne.

Ansvarlig: Politidirektoratet