Tiltak 14: Taushetsplikt og opplysningsplikt

Tiltak

Arbeidet knyttet til bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsplikt i forvaltningen skal følges opp. Målet er å komme frem til en entydig forståelse som kan erstatte eksisterende veiledere og eventuelt føre til endringer i gjeldende bestemmelser.

Status

Arbeidet vil trolig kunne starte tidlig i 2018. Endelig resultat vil derfor ikke være klart før tidligst en gang i 2019.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak 15: Opplysningsplikt til barnevernet

Tiltak

Opplysningsplikt til barnevernet skal forenkles og klargjøres. Tilsvarende bestemmelser i andre tjenesters lovverk skal også vurderes. Formålet er å øke ulike myndigheters og yrkesutøveres oppmerksomhet om, forståelse av, og etterlevelse av opplysningsplikten til barnevernet.

Status

Departementet har i Prop. 169 L (2016-2017) Endringer i barnevernloven mv. lagt frem forslag til forenkling og tydeliggjøring av opplysningsplikten til barnevernet. Proposisjonen skal etter planen behandles i Stortinget 6. mars 2018. Saken er også omtalt i Prop. 1 S (2017-2018).

Det vises også til anmodningsvedtak nr. 666 av 11. juni 2015 som omhandler samme tematikk. Vedtaket er fulgt opp gjennom ovennevnte lovproposisjon.

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Tiltak 16: Helselovgivningen

Tiltak

Tydeliggjøre i helselovgivningen helse- og omsorgstjenestenes ansvar for å bidra til å avdekke og avverge seksuelle overgrep. For å bidra til bedre beskyttelse av barn og andre mot vold og seksuelle overgrep, skal det vurderes om det er behov for en tydeliggjøring i helselovgivningen.

Status

Forslag til nye lovbestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven for å tydeliggjøre tjenestenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep er fremmet for Stortinget i Prop. 71 L (2016-2017) endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.)

TILTAKET ER GJENNOMFØRT

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet

Tiltak 17: Forbud mot bruk av barn som tolk

Tiltak

Et forslag om å innføre forbud mot å bruke barn som tolk har vært på offentlig høring. Formålet med forbudet vil være hensynet til barnets beste. Barn bør skånes for belastningen og lojalitetskonflikten det er å fungere som tolk for sine foreldre.

I vold og overgrepssaker vil en slik oppgave særlig sette barns rettssikkerhet i fare. Høringsuttalelsene er jevnt over positive til forslaget.Tolkeutvalget foreslår i NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor, en egen lov som innebærer plikt for offentlige tjenesteytere til å bruke kvalifisert tolk i gitte situasjoner. Dette forslaget vil bli sett i sammenheng med forslaget om å forby bruk av barn som tolk.

Status

Stortinget har behandlet lovforslag mot bruk av barn som tolk og besluttet at et slikt forbud skal innføres, jf. Prop. 65 L (2015-2016), Innst. 230 L (2015-2016) og Lovvedtak 65 (2015-2016). Lov om endringer i forvaltningsloven (forbud mot bruk av barn som tolk) trådte i kraft 01.07.2016.

TILTAKET ER GJENNOMFØRT.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak 18: Analysere alvorlige saker

Tiltak

En ekspertgruppe vil få i oppdrag å analysere et utvalg saker der barn og ungdom har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hensikten er å avdekke svikt og utfordringer i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av sakene.

Status

Regjeringen oppnevnte i november 2015 et utvalg som skulle gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Formålet var å avdekke hvorvidt, i hvilken grad og på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av disse sakene, og å gi anbefalinger som kan bidra til at fremtidige tilfeller forebygges og forhindres. Barnevoldsutvalget leverte sin utredning sommeren 2017 , jf. NOU 2017: 12 Svikt og svik.

Utvalget gikk gjennom 20 saker, trukket fra et utvalg på 200 gjennomgåtte saker. De fant ut at mange kunne ha sett og gjort noe for å forhindre vold og overgrep i disse sakene. Noen av de viktigste sviktene var at samtale med barna ofte manglet, at tjenestene ikke samarbeidet godt nok, og at plikt til å melde i fra og forhindre vold ikke ble overholdt. Anbefalinger fra utvalget er blant annet å gjennomføre et kompetanseløft i tjenestene om å snakke med barn og å innføre en fast undersøkelsesordning i saker der barn har vært utsatt for vold og overgrep.

Utredningen (NOU 2017:12) har vært på offentlig høring.

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Tiltak 19: Gjennomgang fra anmeldelse til dom

Tiltak

Det skal foretas en gjennomgang av saker om vold og seksuelle overgrep mot barn fra anmeldelse, gjennom alle ledd i straffesakskjeden, til eventuell dom.

Status

Overordnet målsetting for oppdraget er at det skal danne grunnlaget for utvikling av en fremtidig ny SSB-kriminalstatistikk over straffesakskjeden for alle typer av anmeldte lovbrudd. Det er opprettet kontakt med forskere fra andre institusjoner som også jobber med prosjekter om vold i nære relasjoner. Det er inngått et samarbeid mellom forskere fra SSB, NOVA, NKVTS og PHS med prosjekter relatert til straffeloven § 219 og den rettslige oppfølgingen av denne bestemmelsen. SSBs oppdrag sees i sammenheng med disse øvrige prosjektene.

Det er utarbeidet en forskningsavtale mellom SSB og JD om oppdraget. Prosjektet ses i sammenheng med gjennomføringen av tiltak 31 i handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som også følges opp av SSB. Dette tiltaket innebærer en analyse av familievoldssakene fra anmeldelse til eventuell dom.

Resultatet av gjennomgangen vil være en publisert presentasjon av statistikk og analyse som viser straffesakgangen for anmeldte, etterforskede og eventuelt pådømte saker registrert som vold og/eller andre seksuelle overgrep mot barn.

Rapport eller tilsvarende publikasjon vil foreligge 4. kvartal 2017.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet

Tiltak 20: Avdekking i helsetjenesten

a) Retningslinjer for svangerskapsomsorgen

Tiltak

Retningslinjer for svangerskapsomsorgen – hvordan avdekke vold (IS-2181) beskriver hvordan rutinemessige spørsmål om vold og overgrep tas opp og følges opp. Retningslinjene skal implementeres ved at helsepersonell skoleres og oppfølgings-tiltak tilrettelegges.Vold og seksuelle overgrep skal inngå som tema i helsekort for gravide når det utarbeides nytt elektronisk helsekort.

Status

Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen, Hvordan avdekke vold, er oppdatert og kommunene jobber med å implementere denne i tjenesten. Helsedirektoratet er i prosess med å revidere Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (2005), og den er nå på høring med frist 19.1.18. Retningslinjen om å avdekke vold skal inngå med anbefaling. Direktoratet for e-helse er i gang med å utrede oppdraget med å utarbeide elektronisk helsekort for gravide, hvor spørsmål om vold vil inngå. Spørsmål om vold inngår også i revidert helsekort for gravide som ble publisert i desember 2015.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

b) Kompetanseheving om barns volds- og traumeerfaringer

Tiltak

Barns volds- og traumeerfaringer blir ikke alltid fanget opp av hjelpeapparatet, og symptomene på slike erfaringer kan ha likheter med andre erfaringer eller lidelser. Manglende avdekking av volds- og traumeerfaringer kan føre til at barn og ungdom ikke blir gitt riktig hjelp. Temaet skal integreres i kompetansehevingen.

Status

Temaet er integrert i relevante kompetansehevingstiltak rettet mot helse- og omsorgstjenesten:

  • NKVTS har utvidet og oppdatert sentrets elektroniske «Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling». Arbeid med implementering i tjenestene pågår (se tiltak 20c)
  • NKVTS jobber med implementering av TF-CBT for barn og unge hos landets BUPer (se tiltak 33c)
  • De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) jobber med en rekke kompetansehevingstiltak opp mot ulike deler av tjenesteapparatet. Sentrene samarbeider f.eks. med landets fylkesmenn om kompetanseheving innen samtale med barn for kommuneansatte (se tiltak 38)
  • RVTSene samarbeider med de regionale kunnskapssentre for barn og unges psykiske helse og barnevern (RKBU)/ Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør) om kompetansehevingstiltak rettet mot skole- og studenthelsetjenesten (se tiltak 37e)
  • Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) er involvert i flere tiltak for å styrke kompetansen, bl.a. blant fastleger (se tiltak 32d)

Ansvarlig: Helsedirektoratet

c) Elektronisk håndbok – mistanke om fysisk mishandling

Tiltak

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utarbeidet en elektronisk håndbok for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten til bruk ved mistanke om fysisk mishandling. Håndboken skal utvides til å inkludere tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunen. NKVTS og Regionale ressurssentre om vold og traumatisk stress (RVTS) skal bistå i implementeringen av håndboken. Håndboken skal oppdateres regelmessig.

Status

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utvidet sentrets elektroniske «Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling» slik at den kan nyttes av ansatte i spesialisthelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesten i kommunen og tannhelsetjenesten. Håndboken oppdateres og utvides kontinuerlig. Siste år er det blant annet gjort tilføyelser rundt psykiske tegn etter mishandling. Sider om æresrelatert vold, tvangsekteskap og nyankomne flykninger og asylsøkere er utviklet etter forslag fra de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

NKVTS samarbeider med RVTSene om videreutvikling og implementering, og RVTSene sprer informasjon om håndboken via sine nettsider og i sitt arbeid opp mot tjenestene. Trafikken på nettstedet monitorers og NKVTS rapporterer om en stadig økning i bruken av håndboken. I november 2016 hadde håndboken hatt 36 556 sidevisninger. I 2017 har 53 494 vært inne i håndboken på samme tidspunkt.

Les håndboken.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

d) Veiledere og retningslinjer

Tiltak

Avdekking av vold og seksuelle overgrep skal inngå som tema når framtidige relevante veiledere og faglige retningslinjer i helse- og omsorgstjenesten skal utarbeides.

Status

Vold og overgrep er omtalt i flere relevante faglige råd (veiledere) og retningslinjer for helse- og omsorgstjenesten. Blant annet inngår vold og overgrep i den reviderte veilederen for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, og i Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.

Vold og overgrep vil inngå i den kommende Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen, og i Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år.

Helsedirektoratet har startet et prosjektarbeid En helhetlig plan for vold og traumeområdet, som er ledelsesforankret i divisjonene primærhelsetjenester, spesialisthelsetjenester og folkehelse. Målsetningen har vært å skaffe oversikt over alle tiltak som Helsedirektoratet har innen vold og traumefeltet. En av intensjonene med arbeidet er at direktoratets rutiner for oppfølging av vold- og traumeområdet skal videreutvikles.

Ansvarlig: Helsedirektoratet

Tiltak 21: Barn og ungdom med funksjonsnedsettelser

Tiltak

Barn og ungdom med funksjonsnedsettelser, inkludert utviklingshemmede, har særlig risiko for å bli utsatt for krenkelser, vold og overgrep. Det skal utvikles bedre rutiner for å avdekke og følge opp slike saker, inkludert krenkelser fra tjenesteytere. Rutinene skal gjøres tilgjengelig for alle relevante tjenester og hjelpetilbud.

Status

Bufdir mener at det er hensiktsmessig at retningslinjer for å avdekke vold mot l barn og unge med funksjonsnedsettelser knyttes til retningslinjer som omhandler alle barn og unge. Retningslinjene er kunnskapsbasert, og kunnskapsgrunnlaget gir ikke grunn til å avgrense spesielle avdekking- eller håndteringsmåter for målgruppen i tiltak 21. En slik avgrensning vil også begrense målgruppen. Retningslinjene som er utarbeidet dekker derfor vold og overgrep mot barn og unge generelt, men barn og unge med nedsatt funksjonsevne, minoritetsbakgrunn og lhbti-bakgrunn, er særlig omtalt. Retningslinjene skal lanseres i april 2018.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet