Sentrene mot incest og seksuelle overgrep er et lavterskeltilbud til utsatte for incest og seksuelle overgrep og deres pårørende.

Det finnes 23 slike sentre i Norge, minst ett i hvert fylke, samt Dixi Ressurssenter mot voldtekt i Oslo. Se oversikt over hjelpetilbud.

Sentrene driver etter prinsippet om hjelp til selvhjelp, og tilbyr ikke behandling. De er et supplement til, og ikke en erstatning for, offentlige tjenester som psykisk helsevern, overgrepsmottak og Statens barnehus.

Tilbyr rådgiving

Sentrene tilbyr blant annet rådgivning per telefon, individuelle samtaler, deltakelse i gruppetilbud, temamøter, og sosiale aktivitetstilbud. Les mer om tilbudene på sentrene.

Mange sentre har i tillegg informasjons- og undervisningsvirksomhet i skoler, barnehager og høyere utdanningsinstitusjoner, samt for offentlige instanser og tjenesteapparat.

Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege eller andre for å oppsøke sentrene.

Finansiering

Sentrene mot incest og seksuelle overgrep finansieres gjennom kommunalt og statlig driftstilskudd. Kommuner, fylkeskommuner og helseforetak skal til sammen dekke minst 20 prosent av driftsutgiftene og utløser med dette et statlig tilskudd på inntil 80 prosent. Bufdir forvalter den statlige tilskuddsordningen.

Det er vertskommunene som fremmer søknad til Bufdir via fastsatt søknadsskjema. Les mer om tilskuddsordningen og kravene sentrene må innfri for å komme inn under ordningen.

Brukerne av sentrene

I 2016 var den vanligste måten å kontakte sentrene på via telefon. 63 prosent av brukere som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep ringte første gang de henvendte seg til senteret. Totalt 2527 kvinner og 872 menn henvendte seg til sentrene for aller første gang i 2017 og er nye brukere. 

3504 personer besøkte sentrene i 2017. Totalt 3438 kvinner og 1072 menn henvendte seg til sentrene i løpet av 2017. 

Flest brukere er selv utsatt for overgrep

78 prosent av brukerne hadde selv vært utsatt for seksuelle overgrep, mens 22 prosent oppsøkte senteret som pårørende. Nesten halvparten av de pårørende var biologisk mor til noen som var utsatt for seksuelle overgrep. Ektefelle, partner eller kjæreste utgjorde den nest største pårørendegruppen. 14 prosent var far til en utsatt. 

Flere kvinner enn menn

I 2017 var 80 prosent av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep kvinner og 20 prosent var menn. 67 prosent av de pårørende var kvinner.

Utsatt for overgrep i ung alder

De fleste brukerne hadde vært utsatt for overgrep fra ung alder. Nesten fire av ti ble utsatt for første overgrep før de fylte syv år, og 63 prosent var yngre enn 13 år. De fleste hadde også blitt utsatt for overgrep over lengre tid. Utøver var som regel en brukeren hadde en nær relasjon til. Kun 13 prosent hadde vært utsatt for overgrep av en ukjent person.

Få anmelder overgrepene

24 prosent av de overgrepsutsatte som oppsøkte sentrene i 2017 anmeldte forholdet til politiet. Det var flere kvinner enn menn som hadde anmeldt, henholdsvis 26 mot 13 prosent.

Bufdir har hvert år siden 2009 gitt ut statistikk for sentrene mot incest og seksuelle overgrep. Statistikken for 2016 var den første som ble publisert rett på nett.

Tidligere statistikkrapporter kan lastes ned her.

Evaluering

I november 2017 ble det publisert en evaluering av arbeidet ved sentrene mot incest og seksuelle overgrep. Evalueringen ble gjennomført av NOVA, på oppdrag fra Bufdir. En hovedkonklusjon i evalueringen er at sentrene bør bestå som egne tiltak og som et supplement til de ordinære offentlige hjelpetiltakene. Den hjelpen de utsatte får i sentrene gis ikke andre steder, og brukerne verdsetter at det finnes et eget sted for de som er utsatt for incest og seksuelle overgrep. For mange er bare det å ta kontakt med et senter betydningsfullt for å komme videre etter det som har skjedd.

Last ned evalueringsrapporten.

Kilde:

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2017).

Publisert 15. april 2015.
Oppdatert 30. mai 2018.