Når den utsatte er over den mest akutte fasen, bør dere i fellesskap starte planleggingen for oppholdet på krisesenteret og tiden etterpå. Det kan ta tid å få på plass evt. ny bolig og andre instanser som beboeren kan trenge hjelp fra. Arbeidet med planen bør derfor starte så tidlig som mulig i oppholdet.

Enkel og skreddersydd plan

Lag en enkel og realistisk plan i samarbeid med brukeren. Planen må ta utgangspunkt i kartleggingen som gjøres gradvis gjennom oppholdet. Dette betyr at du må tilpasse planen til den enkelte bruker ut fra hvilken livssituasjon hun eller han befinner seg i og hvilke ønsker og planer hun eller han har for livet videre. Å vite hva som skal skje videre gir forutsigbarhet og kan bidra til større trygghet.

Hvis beboeren har barn på krisesenteret, er det viktig at du samarbeider med barnets kontaktperson og at du involverer barnet i planleggingen av veien videre.

Slik kan du forberede barnet for tilværelsen etter oppholdet

Hovedinnhold i planen

Formålet med planen er å legge til rette for et godt opphold på krisesenteret og å forberede for tilværelsen etterpå. Planen bør omfatte konkrete mål og gjøre tydelig hvilke muligheter som finnes for beboeren. Å vite hvilke muligheter som finnes, kan gjøre det lettere for den voldsutsatte å ikke dra tilbake til voldsutøver. Det kan øke den utsattes trygghet å ha forutsigbarhet når det gjelder hva som skal skje videre.

Viktige spørsmål du kan stille i samtalene når dere lager planen

  • Hva trenger du at jeg hjelper deg med nå?
  • Hva må være på plass for at du (og eventuelle barn) kan ha en trygg tilværelse etter oppholdet?
  • Hvordan skal vi samarbeide om planen? Hva skal du gjøre og hva skal jeg som ansatt gjøre?
  • Trenger du hjelp fra andre instanser? Hva skal de evt. bidra med?
  • Hvis den utsatte har tidligere opphold: Hva kan vi gjøre annerledes denne gangen for å unngå at du må komme tilbake flere ganger?

Sentrale temaer

Innholdet i planen må ta utgangspunkt i det kartleggingen viser. Erfaringsvis er det flere temaer som står sentralt for mange brukere. I mange tilfeller vil det være nødvendig å starte opp arbeidet med disse utfordringene så raskt som mulig etter ankomst:

Behov for oppfølging etter oppholdet

En stor del av beboerne vil ha behov for støtte og oppfølging også etter et opphold på krisesenter. Å forberede den utsatte på tilværelsen etter oppholdet er ett viktig formål med planen. Hva som skal skje etter tiden på krisesenteret bør også inngå eksplisitt i planen.

Forebered beboeren for tilværelsen etter oppholdet 

Oppfølging av brukere etter opphold på krisesenteret

Nettverk og aktiviteter

Ensomhet kan være en stor utfordring både under og etter et opphold på krisesenteret. Det er flere ting du kan gjøre for å styrke den utsattes nettverk:

  • Få oversikt over hvilke støttepersoner hun eller han har å spille på og som det kan være trygt å ha kontakt med.
  • Informer om og anbefal beboeren aktuelle nettverkstiltak ved krisesenteret eller i nærmiljøet som hun eller han, og eventuelle barn kan delta på.
  • Bistå med å formidle kontakt med aktivitetstilbud i nærmiljøet. Følg eventuelt beboeren de første gangene.
  • For menn, som i en del tilfeller oppholder seg aleine i botilbudet, er det viktig å legge opp til hyppige samtaler og muligheter for sosiale aktiviteter under opp-holdet. Dette gjelder også barn som er sammen med far.

Les mer om samarbeid med frivillige organisasjoner lokalt.

 

Kontakt med andre tjenester

En stor del av brukerne har allerede før oppholdet kontakt med andre tjenester. For andre er det nødvendig at slik kontakt etableres under oppholdet. Det er viktig at du kan gi den utsatte god informasjon om hvilken hjelp andre tjenester kan gi.

Som ansatt skal du også hjelpe henne eller ham til å komme i kontakt med andre tjenester (krisesenterloven § 2). Dette forutsetter samtykke fra brukeren (krisesenterloven § 5 om taushetsplikt).

Les mer om tverretatlig samarbeid

Foreldreferdigheter

Omtrent halvparten av beboerne har med barn til krisesenteret. Å være utsatt for vold over tid kan påvirke negativt foreldres muligheter til å være gode omsorgspersoner. Å være i krise kan sette foreldre ut av spill som omsorgsgivere.

For omtrent halvparten av barna på krisesenter er barnevernstjenesten involvert i familien før oppholdet. Du kan samarbeide med barnets kontaktperson og vurdere:

  •  Bør dere anbefale for forelder å involvere barnevernstjenesten?
  • Vurderer krisesenteret at opplysningsplikten til barnevernstjenesten utløses?

Les mer om samarbeid med barnevernstjenesten

Som ansatt på krisesenter kan du på flere måter støtte foreldre som omsorgs- og autoritetspersoner overfor sine barn.

Slik kan du styrke foreldre som omsorgsgivere

Bolig

Allerede tidlig i oppholdet er det viktig å få avklart om beboeren vil trenge ny bolig eller ikke. Kan det være mulig og trygt nok at hun eller han flytter tilbake til tidligere bolig (uten voldsutøver)? Vil det være nødvendig med ny bolig?

Les mer om bolig etter oppholdet

Opphold i Norge

Flere forhold kan medvirke til at brukeren trenger å fornye oppholdstillatelsen. For personer med oppholdskort, framgår varigheten av tillatelsen på kortet. Det er viktig at brukere med behov for juridisk veiledning knyttet til oppholdsstatus, blir satt i kontakt med advokat med kompetanse på dette rettsområdet.

  • Har brukeren oppholdstillatelse i familieinnvandring (etter utlendingsloven §§ 40 eller 41)? I tilfelle må hun eller han søke om oppholdstillatelse på nytt grunnlag (for eksempel selvstendig grunnlag etter § 53)
  • Har brukeren oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 114? I tilfelle bør hun/ han kontakte sitt lokale politidistrikt for veiledning om videre oppholdsgrunnlag.

Hvis den utsatte er uten opphold og utsatt for menneskehandel, kontakt ROSA.

Hvis den utsatte ikke har er norsk statsborger, ikke har permanent opphold i Norge og ikke har oppholdskort, ring UDI.

Les mer om utlendingsrett og vold i nære relasjoner på kun.no

Les mer om oppholdsstatus i Norge

Økonomisk basis

Hvis kartleggingen viser at beboeren ikke har egne midler til rådighet, er det nødvendig å kontakte NAV så snart som mulig etter ankomst til krisesenteret. Det kan også være nødvendig med råd og veiledning fra NAV knyttet til inkasso- og gjeldstematikk og kvalifisering/arbeid.

Trygghet og sikkerhet

Som en del av kartleggingen må du også kartlegge vold og trusler. Resultatene fra kartleggingen danner basis for en sikkerhetsplan.

Oppdater planen jevnlig

Planen bør tas fram, evalueres og oppdateres jevnlig i planlagte og gjentatte samtaler under oppholdet. Regelmessig gjennomgang av planen er avgjørende for å sikre systematikk og framdrift i oppfølgingsforløpet.

  • Hva har vi lykkes med? Å se konkret framgang kan støtte følelsen av mestring og håp.
  • Hva er ikke gått etter planen? Hva skal skje nå? Å vite hva som skjer kan stryke opplevelsen av trygghet.

Hvor lenge skal oppholdet vare?

Krisesenteret skal være et midlertidig botilbud (krisesenterloven § 2). Det er mange utfordringer med å være på krisesenter over tid, både for voksne og barn. Sett konkrete milepæler i planen for oppholdet. Dette gjelder også når de ulike elementene brukeren trenger for å flytte videre bør være på plass.

Forbered for tilværelsen etter oppholdet

Helt fra starten er det viktig å forberede beboeren for tilværelsen etter oppholdet. Det er også viktig at du informerer om mulighetene til å få hjelp og oppfølging videre. Oppfølging etter oppholdet kan være både videre hjelp fra krisesenteret og hjelp fra andre tjeneste og tiltak (krisesenterlove §§ 2 og 4).

Forbered for tilværelsen etter oppholdet

Å forberede beboeren for tilværelsen etter oppholdet, må inngå helt fra starten. Det er også viktig at du informerer om mulighetene til å få hjelp og oppfølging videre. Oppfølging etter oppholdet kan være både videre hjelp fra krisesenteret og hjelp fra andre tjeneste og tiltak (krisesenterloven §§ 2 og 4).