En del av krisesentrenes brukere, både dagbrukere og beboere, vil ha behov for sikkerhetstiltak i regi av politiet/domstolene. I slike tilfeller skal politiet kontaktes (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4 b). Politiet og domstolene har en rekke tiltak som kan øke sikkerheten for voldsutsatte. Det er politiet som tar beslutninger om hvilke tiltak den enkelte får tilbud om.

Tiltak i regi av politi og domstol forutsetter ikke at forholdene anmeldes. Det er likevel viktig at du gjør den kjent med at politiet kan sette i gang etterforskning og ta ut påtale på eget initiativ. Aktuelle tiltak kan være:

Besøksforbud

Besøksforbud innebærer at utøver ikke kan oppsøke eller kontakte den voldsutsatte, hverken med SMS, epost, telefon, chat, Facebook, brev eller beskjeder via andre personer (straffeprosessloven § 222 a).

Det kan også innebære et forbud mot å oppholde seg på bestemte steder (f.eks. geografisk avgrensing). Et besøksforbud er tidsavgrenset og gjelder for opptil ett år, men kan forlenges.

Den utsatte kan be om besøksforbud, men det er påtalemyndigheten som ilegger besøksforbud. Den som forbudet retter seg mot, kan samtykke eller kreve forbudet prøvet av retten. Brudd på besøksforbud er straffbart og kan gi grunnlag for varetektsfengsling (straffeloven §342).

Kontaktforbud

Kontaktforbud benyttes i saker der trusselbildet tilsier at besøksforbud ikke gir nok beskyttelse. Kontaktforbud kan idømmes som reaksjon på straffbare handlinger og innebærer at voldsutøver forbys å oppholde seg på et bestemt sted, forfølge, besøke eller på annet vis kontakte den voldsutsatte.

Domstolen kan treffe en beslutning om kontaktforbud i forbindelse med en straffesak (straffeloven § 33). Kontaktforbud kan ilegges inntil fem år, eventuelt på ubestemt tid når særlige grunner tilsier det. Vedtaket kan prøves av tingretten etter tre år.

Besøksforbud i eget hjem

Dersom voldsutøver får et besøksforbud i eget hjem, kan det være mulig for den voldsutsatte og eventuelle barn å flytte tilbake til hjemmet. Voldsutøver kan ilegges forbud mot å oppholde seg i eget hjem, men i høyst tre måneder av gangen (straffeprosessloven § 222 a).

Forutsetningen for at utsatte kan flytte tilbake til tidligere bolig er at det vurderes som trygt nok at utøver kjenner til hvor vedkommende bor. Det er påtalemyndigheten som ilegger besøksforbud i eget hjem. Siden et besøksforbud i eget hjem regnes som en alvorlig inngripen, må politiet innen fem dager oversende begjæringen om dette til tingretten.

Tilbake til tidligere bolig

Voldsalarm

Voldsalarm er en mobil alarm som varsler politiet direkte når den blir utløst. Det er politiet som vurderer og tildeler voldsalarm, men informasjon fra brukeren og krisesenterets anbefalinger inngår i vurderingen. Det er flere fordeler ved en slik alarm.

  • Alarmen kan virke forebyggende i seg selv hvis voldsutøver er klar over at personen bærer voldsalarm
  • Voldsalarm er et tiltak som i mindre grad begrenser den utsattes livsutfoldelse.

Husk at alarmen ikke fungerer under alle forhold, og at det kan ta tid før politiet er på plass når den blir utløst. Utsatte som har voldsalarm kan derfor ha behov for hjelp til å tenke gjennom konkrete scenarier for hva som vedkommende skal gjøre hvis voldsutøver dukker opp på skolen, jobb, ute og andre steder.

Omvendt voldsalarm

Omvendt voldsalarm innebærer at volds-/trusselutøver ikke har adgang til et bestemt geografisk område. Trusselutøver blir utstyrt med en elektronisk fotlenke som varsler politiet, hvis vedkommende beveger seg inn i det forbudte området. Politiet vil da kunne varsle den utsatte, følge den domfeltes bevegelser, og gå til pågripelse før vedkommende når fram til den volds-/trusselutsatte. Omvendt voldsalarm kan idømmes av retten (straffeloven § 33). I tillegg vil den utsatte beholde eller bli utstyrt med en mobil voldsalarm. 

Sperret adresse

Personer med behov for beskyttelse kan få sperret adresse. Du kan hjelpe den utsatte med å ta kontakt med politiet, som vil gjennomføre en konkret trusselvurdering. Vurderingen vil omfatte hvilke tiltak politiet ser som aktuelle, for eksempel adressesperre.

Det er to graderinger av sperret adresse:

  • Kode 7 er fortrolig adresse. Adressen sperres for privatpersoner, mens offentlige instanser som har tilgang til Folkeregisteret har tilgang til adressen.
  • Kode 6 er strengt fortrolig adresse. Det er kun et lite antall personer i Skatteetaten som har tilgang til adressen.

Sperret adresse på kode 6 stiller krav til den utsatte - blant annet begrensninger i sosial deltakelse og digital kommunikasjon. Dette kan innebære store belastninger for den utsatte, noe som hører med i vurderingen av om tiltaket er egnet og skal brukes.

Les mer om Beskyttelsestiltakene kode 6 og kode 7.

Ny identitet (fiktiv identitet)

andre beskyttelsestiltakene er vurdert som utilstrekkelige. Vedkommende vil stå registret i Folkeregisteret med fiktive opplysninger.

For at fiktiv identitet skal ha tilsiktet effekt, er det imidlertid påkrevet at den voldsutsatte bryter all kontakt med familie og omgangskrets. I enkelte tilfeller vil det være nødvendig at vedkommende forlater landet. Dette er et tiltak som innskrenker normal livsutfoldelse og har store psykososiale konsekvenser.

Publisert 08. mars 2018
Oppdatert 08. mars 2018