Tilrettelegging for barn

Kilder brukt i artikkelen

Lovens krav til tilbudet

Barn utgjør en stor del av beboerne på krisesenter: årlig er det over 1500 barn som oppholder seg på krisesenter. Krisesenterloven understreker at barn er selvstendige brukere, på lik linje med kvinner og menn (§1). Dette innebærer at alle lovens krav til innhold i krisesentertilbudet (§2), inkludert tilbud om oppfølging i reetableringsfasen (§ 2), krav om tilgang til kvalifisert tolk (§3) og samordning av hjelpen (§4), også gjelder for barn. 

Det er i tillegg flere bestemmelser i krisesenterloven som særlig omhandler tilbudet til barn:

  • Kommunen skal sørge for at barn ivaretas på en måte som er tilpasset deres særlige behov, og skal i tillegg sørge for at barn rettigheter etter annet regelverk er oppfylt mens de oppholder seg på krisesenteret (§3).
  • Ansatte på krisesenteret er ilagt opplysningsplikt til barnevernstjenesten (§6)

Veileder til krisesenterloven

Barnekonvensjonen

Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov. Kommunen har derfor et ansvar for at krisesentertilbudet ivaretar forpliktelsene etter Barnekonvensjonen. Særlig aktuelle artikler er:

  • artikkel 2 – om ikke-diskriminering
  • artikkel 3 – om barnets beste
  • artikkel 12 – om barnets rett til å gi uttrykk for sin mening
  • artikkel 19 – om forebygging av misbruk/vold/forsømmelse
  • artikkel 24 – om helse
  • artikkel 28 – om utdanning
  • artikkel 31 – om hvile/fritid/lek
  • artikkel 34 – om vern mot seksuell utnytting

Lokaler tilrettelagt for barn og unge

Et krisesentertilbud godt tilrettelagt for barn stiller krav til lokalene.

Mer om tilrettelegging av lokaler for barn og unge

Kompetanse

Kvalitet i tilbudet til barn forutsetter at krisesenteret har tilstrekkelig bemanning og ansatte med relevant kompetanse om barn generelt og om barn som lever med vold i nære relasjoner. Barnefaglig ansvarlig bør ha barnefaglig/barnevernfaglig kompetanse, mens alle som har ansvar for oppfølging av barn bør ha bred kompetanse på området.

Mer om bemanning og kompetanse.

Et helhetlig tilbud til barn

Et krisesentertilbud tilrettelagt for barn betyr at barna blir godt ivaretatt, både som barn flest og som barn med erfaringer med vold. Dette omfatter oppfølging av krisesenteret, samordnet med oppfølging fra andre instanser som barnet kan ha behov for og rett til (krisesenterloven §§ 1, 3, 4 og 6).

Å vokse opp med vold kan ha skadelige konsekvenser, både på kort og lengre sikt. Et helhetlig krisesentertilbud for barn har derfor også et viktig forebyggende siktemål. Les mer om oppfølging av barn

En del av barna har gjennom oppveksten flere opphold på krisesenter, noe som kan ha negative konsekvenser for psykisk helse, for viktige relasjoner i barnets liv og for skolegang. Å utforme et helhetlig tilbud for barn og familier, som bidrar til å unngå nye opphold for barn, bør derfor være et sentralt mål. Les mer om barn med gjentatte opphold på krisesenter.

Systematisk oppfølging av barn

Rapporteringen fra krisesentertilbudet tyder på at barn, i mindre grad enn voksne, får en systematisk oppfølging. Dette gjelder tilbud som samtaler, systematisk kartlegging generelt, systematisk kartlegging av vold og trusler (som er pålagt også for barn i forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4 a), og utarbeidelse av plan for oppfølging.

Barneansvarlig ved krisesenteret

For å legge til rette for et helhetlig krisesentertilbud til barn, kan det være en fordel med egne ansatte med ansvar for å utvikle dette tilbudet, ofte kalt barneansvarlige. De fleste krisesentre har egne barneansvarlige (41 av 47 sentre i 2017), noe som har økt over tid.

Hovedansvaret for ledende barneansvarlig kan for eksempel omfatte:

  • ha hovedansvar for krisesenterets rutiner for kartlegging og oppfølging av barn
  • være hovedansvarlig for generelt samarbeid med barnehage/skole, barnevernet, barnehus og andre tjenester og instanser barn har kontakt med
  • legge til rette for fritidsaktiviteter, gruppetilbud, etc. for barn og unge

Det store antallet barn som oppholder seg på krisesenter, tilsier at de fleste ansatte også må kunne følge opp barn. Dette gjør det nødvendig at

Egen kontaktperson for barn

For å sikre en systematisk oppfølging av den enkelte bruker, er det en fordel med egen kontaktperson (primærkontakt) blant de ansatte. Dette gjelder også barn.

Barn bør ikke ha samme kontaktperson som forelder. Barnet og foreldre kan i enkelte situasjoner ha motstridende interesser, og da er det viktig at begge parter har sin egen talsperson. 

 

Samarbeid med barnevernstjenesten og andre instanser

Barn på krisesenter kan ha behov for hjelp fra barneverntjenesten. Omtrent halvparten av barna som blir tatt med til krisesenter er eller allerede vært i kontakt med barnevernet. Formalisert samarbeid mellom kommunens krisesentertilbud og barneverntjenesten og andre instanser (barnehage/skole, helsetjenester, barnehus eller lignende) i kommunen, kan være avgjørende for at barn får den hjelpen de har krav på etter annet lovverk (krisesenterloven § 3).

Mer om samarbeid med barneverntjenester

Mer om samarbeid med andre tjenester

I samarbeidsavtalen mellom kommunene om drift av krisesenteret, bør det inngå forpliktelser om samarbeid mellom krisesentertilbudet og kommunens barneverntjeneste/andre instanser for barn.

Mer om samarbeid mellom kommuner om krisesentertilbud.

Grupper for barn

Barn kan ha stor nytte av samtaler med andre barn, om utfordringer som kan være felles for barn som opplever vold og er på krisesenter. Det kan gjerne arrangeres grupper, hvor barna som befinner seg på senteret inviteres til å delta. Samlingen kan omfatte kreative aktiviteter eller spill, sammen med enkel matservering, i tillegg til felles samtaler.

Aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner

Barn på krisesenter kan ha behov for å delta i fritidsaktiviteter og utvikle nettverk, både under og etter et opphold på krisesenter. Frivillige organisasjoner lokalt kan bidra med både:

  • ordinære aktiviteter som kan være relevante
  • aktiviteter særlig rettet mot barn på krisesenter

Mer om samarbeid med frivillige organisasjoner

Tilbud om oppfølging etter oppholdet

Kravet om oppfølging i reetableringsfasen gjelder også for barn (krisesenterloven § 2). Aktuelle tiltak kan for eksempel være:

  • mulighet for å komme på besøk til senteret
  • fortsatte samtaler med kontaktperson
  • telefonkontakt, eventuelt samtaler på Skype
  • invitasjon til aktiviteter, nettverksmøter eller fester på krisesenteret
  • hjemmebesøk
  • skole/barnehage-besøk
  • hjelp til å finne fritidsaktiviteter eller lignende

Krisesenteret kan også arrangere kurs for eldre barn, om temaer som for eksempel: Voldens virkninger/reaksjoner, problemer på skolen, sikkerhet, samspill foreldre – barn, samvær med voldsutøver, barns rettigheter.

Mer om oppfølging av barnet etter opphold.