Krisesenterets lokaler må støtte opp under den hjelpen som skal gi, det vil si et trygt og midlertidig botilbud og råd og veiledning gjennom samtaler (krisesenterloven § 2). Lokalene må tilpasses brukere med ulike behov (§ 3), samtidig som det gir ansatte gode arbeidsforhold.

Fysisk sikre lokaler

Krisesenteret skal gi brukerne beskyttelse gjennom et trygt botilbud (krisesenterloven § 2). Kommunen har en plikt til å ivareta både brukernes og ansattes sikkerhet (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet).

Mer om fysisk sikkerhet og skallsikring.

Lokaler egnet til beboelse

Beboere på krisesenter framhever ofte det å bo sammen og å bli kjent med andre i samme situasjon som positivt ved et opphold. Brukere verdsetter også at krisesenteret ofte ligner på et vanlig hjem, og ikke er ikke utformet som institusjoner. Samtidig befinner beboerne seg i en krevende fase i livet, og har behov for å kunne trekke seg tilbake, hvile og ha et privatliv. Botilbudet må omfatte:

  • beboelsesrom i ulike størrelser
  • felles oppholdsrom som legger til rette for møtesteder mellom beboere
  • muligheter for å lage mat
Atskilte botilbud for kvinner og menn

Lovens forarbeider trekker fram to hensyn:

  • Det ene hensynet er at voldens kjønna karakter krever et særlig vern for kvinner. Det er uten tvil kvinner som utsettes mest for vold med en alvorlighetsgrad gjør at de frykter for sitt liv, og det er som oftest er mannlig voldsutøver. De fleste beboerne i krisesentertilbudet er kvinner som har vært utsatt for alvorlig vold fra mannlig partner.
  • Det andre hensynet er til kvinner med bakgrunn fra kjønnssegregerte samfunn. Dette er en gruppe godt representert blant beboerne i krisesentertilbudet.

Kravet om atskilte botilbud legger føringer for videreutvikling av botilbudet for menn. 

Les mer om tilrettelegging av tilbudet for menn.

Kapasitet i botilbudet

Krisesenterets botilbud skal være et lavterskeltilbud, noe som forutsetter tilstrekkelig kapasitet i form av antall rom og senger. Som lavterskeltilbud skal utsatte kunne henvende seg direkte (krisesenterloven § 2) og få en individuell vurdering av sin situasjon og sine hjelpebehov. I vurderingen av hva som er tilstrekkelig kapasitet i botilbudet, er det flere viktige hensyn:

  • at voldsutsatte som henvender seg og har behov for beskyttelse kan få et øyeblikkelig tilbud i botilbudet.
  • at beboerne kan bli værende på krisesenteret til en varig løsning når det gjelder bolig og nødvendig oppfølging fra andre tjenester er på plass, slik at nye, midlertidige løsninger unngås.

Les mer om krisesenteret som et midlertidig botilbud.

Lokaler tilrettelagt for samtaler

Råd og veiledning til voldsutsatte er ett av hovedformålene med krisesentertilbudet (krisesenterloven § 2). Å kunne komme til krisesenteret kun for en samtale (dagtilbudet), utgjør etter loven en selvstendig del av krisesentertilbudet (§ 2). Samtaler er dermed det viktigste arbeidsverktøyet ansatte på krisesenteret har. I enkelte tilfeller kan den som ønsker en samtale også utgjøre en risiko, noe som gjør det nødvendig at det er andre ansatte i nærheten. Disse forholdene forutsetter at krise-senteret har samtalerom

  • som er fysisk atskilt fra botilbudet, for å kunne ivareta anonymiteten både til beboerne og personer som kommer til samtale (dagbrukere)
  • hvor det ikke er mulig å overhøre for andre hva det snakkes om (jf. taushetsplikten, (krisesenterloven § 5)
  • som er tilrettelagt for barn og for voksne (krisesenterloven § 3)
  • som er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser
  • som er lett tilgjengelige med offentlig kommunikasjon
  • hvor ansattes sikkerhet er ivaretatt

Lokaler tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser

Universell utforming

For voldsutsatte med funksjonsnedsettelser vil en viktig del av tilretteleggingen av krisesentertilbudet handle om tilrettelagte lokaler og universell utforming. Kommunen plikter å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming av sine tilbud (likestillings- og diskrimineringsloven §§ 17 og 19). FN definerer universell utforming slik:

... utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.

Rundskriv Q-29/2010 beskriver kommunens plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming

Les mer om universell utforming

Konkrete tiltak for å til rette lokaler

  • innendørs skilting med blindeskrift
  • automatisk døråpnere
  • rullestolrampe
  • hørselsslynge
  • trinnfri adkomst
  • trappeheis
  • handicap- toaletter
  • handicap- parkering

Lag hørselsvennlig miljø

Skjerma boenheter

Skjerma boenheter innebærer egne boenheter avgrenset fra, men i tilknytning til krisesenterets botilbud, slik at det er personale lett tilgjengelig. Enhetene kan være universelt utformet, slik at de kan benyttes for ulike brukergrupper. Skjerma boenheter har dermed flere fordeler med tanke på tilrettelegging:

  • kan benyttes rutinemessig ved ankomst for alle beboere, for å foreta mer utfyllende kartlegging og vurdering før brukeren får plass sammen med andre beboere
  • kan benyttes av beboere med ulike typer funksjonsnedsettelser
  • kan benyttes av voldsutsatte med tjenestedyr
  • gjør det mulig å gi et kortvarig botilbud til personer med alvorlige utfordringer knyttet til psykiske lidelser eller rusmisbruk
  • kan benyttes av både kvinner og menn (erfaringsvis er det periodevis ledig kapasitet i botilbud for menn)
  • kan benyttes av par, hvor den ene eller begge er truet av familie/tidligere partner
  • kan benyttes ved alvorlige konflikter eller akutte behov for skjerming/beskyttelse av andre årsaker blant beboerne
Tilrettelegging for brukere med kjæledyr eller tjenestedyr

Personer med funksjonsnedsettelser har i noen tilfeller tjenestedyr som de er avhengige av i hverdagen, for eksempel førerhund. På de fleste ordinære krisesentre lar det seg vanskelig gjøre at beboere har med hund. Dette kan være mulig i skjerma boenheter.

Tilrettelagt krisesentertilbud

For enkelte voldsutsatte med særskilte behov for et tilrettelagt tilbud, vil universell utforming og skjerma boenheter ikke være tilstrekkelig for at hun eller han kan nyttiggjøre seg av krisesentertilbudet. Ved behov for mer omfattende tilrettelegging, er ikke krisesenteret alltid det beste tilbudet. I slike tilfeller er kommunen pliktig å sørge for et «tilsvarende tilbud» (krisesenterloven § 2).

Les mer om tilrettelagt krisesentertilbud

Lokaler tilrettelagt for barn og unge

En stor del av krisesenterets beboere er barn, omtrent 1500 årlig (sammenlignet med omtrent 1800 – 2000 voksne beboere). Et krisesentertilbud godt tilrettelagt for barn stiller krav til lokalene. Barns lek er viktig både for å bearbeide og for å få en mental pause fra voldserfaringer. Muligheter for lek, både innendørs og utendørs er derfor viktig, i tillegg til muligheter til å være sammen med venner. Barn trenger også muligheter for å konsentrere seg om skolearbeid. Krisesenteret bør derfor ha:

  • rom tilrettelagt for lek og aktiviteter for barn i ulike aldergrupper
  • rom tilrettelagt for samtaler med barn
  • rom hvor barn kan invitere venner
  • rom tilrettelagt for skolearbeid (inkl. nettilgang)
  • trygg plass å leke utendørs

 

Lokaler tilrettelagt for ansatte

Krav til fysisk arbeidsmiljø

Ansatte på krisesenter har som arbeidstakere rett på et fysisk arbeidsforhold som oppfyller arbeidsmiljølovens krav (§ 4-4 om) til det fysiske arbeidsmiljøet.

Møterom

Ansatte vil ha behov for å møtes, både i grupper, hele personalgruppen samlet, i tillegg til møter med eksterne samarbeidspartnere. Derfor er det viktig med tilgang til tilstrekkelig og egnede møterom.

Tilrettelegging for brukere med kjæledyr eller tjenestedyr

Barriere

Når det utøves vold i nære relasjoner, omfatter det i noen tilfeller også vold mot kjæledyr, tjenestedyr eller husdyr. Voldsutsatte kan finne det vanskelig å forlate kjæledyr. De er ofte sterkt knyttet til dyret, og kan frykte at det vil bli mishandlet.

Å ha ansvar for dyr kan være en barriere mot å søke hjelp. Hvis krisesenteret kan tilrettelegge slik at kjæledyr kan ivaretas under oppholdet, er det derfor viktig at dette inngår eksplisitt i utadrettet informasjon om tilbudet.

Mer informasjon om kommunens krisesentertilbud.

Eksempler på tilrettelegging

Det er vanskelig for beboere å ha med seg kjæledyr til krisesenteret, uten at det legges til rette for det. Dette skyldes eventuelle allergier hos andre beboere/ansatte og at de kan være redde for dyr. Det er flere måter krisesenteret kan legge til rette for å ivareta utsattes kjæledyr under et opphold:

  • ha egen bod i uteområdet, hvor hunder/katter eller andre kjæledyr kan oppholde seg
  • ha skjerma boenheter i tilknytning til krisesenteret, hvor beboere kan ha med tjenestedyr/kjæledyr
  • etablere samarbeid med frivillige organisasjoner lokalt, som kan rekruttere og følge opp frivillige som kan ta vare på kjæledyr mens eier oppholder seg på krisesenteret.

Mer om samarbeid med lokale frivillige organisasjoner

Les også