Kilder brukt i artikkelen

Hvorfor er innsats mot vold i nære relasjoner viktig?

Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter og fire av ti gutter har opplevd minst en volds- eller overgrepshendelse gjennom barndommen. Blant voksne har rundt 15 prosent opplevd mindre alvorlig vold fra partner (menn og kvinner), mens omtrent seks prosent kvinner har opplevd alvorlig vold fra partner. En av ti kvinner opplever å bli voldtatt i løpet av livet.

Å være utsatt for vold kan føre til negative konsekvenser, slik at vold utgjør en alvorlig utfordring for samfunnsdeltakelse og folkehelse. Å forebygge vold, og å avdekke og gi god hjelp til utsatte og utøvere, er derfor en sentral oppgave for offentlige myndigheter.

Kommunens forpliktelser

Kommunen er etter helse- og omsorgstjenesteloven (§ 3-3 a) pliktig til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Kommunen skal sørge for et helhetlig krisesentertilbud (krisesenterloven § 1). Utsatte for vold i nære relasjoner skal få helhetlig oppfølging (§ 4), gjennom samordning av

  • tjenester fra krisesenteret
  • tjenester fra andre tjenester den utsatte trenger hjelp fra

Krisesenterlovens forpliktelser går altså utover selve krisesenteret. Det forutsetter at kommunens tjenester deltar i oppfølging av voldsutsatte, og at tjenestene har rutiner for å samarbeide i dette. En helhetlig innsats mot vold omfatter både forebyggende arbeid, hjelp til voldsutsatte og voldsutøvere og samordning av tjenester.

Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Regjeringen anbefaler kommunene å utvikle en lokal handlingsplan, som et verktøy for å bidra til et helhetlig arbeid mot vold i nære relasjoner. Planen kan gjerne omfatte tiltak innenfor

  • informasjon om hva vold i nære relasjoner og om hjelpetilbud
  • forebyggende arbeid
  • hjelpetilbud rettet mot utsatte og utøvere av vold
  • modeller og rutiner for hvordan relevante tjenester skal samarbeide

Planen bør omfatte ulike typer vold i nære relasjoner, som fysisk, psykisk og seksuell vold/overgrep, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. Planen bør også omfatte tiltak rettet mot grupper som kan ha særlig risiko for å utsettes for vold, som barn, personer med funksjonsnedsettelser, eldre, personer med alvorlige utfordringer knyttet til rusmisbruk og alvorlige psykiske lidelser.

Det foreligger en veileder for kommunal handlingsplan.

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (rvts.no) har i sitt mandat å veilede kommunene i arbeidet med kommunale handlingsplaner. Kommunen kan henvende seg til RVTS med forespørsel om dette.

Fylkesmannen veileder også kommunene når det gjelder tjenesteutvikling, og driver tilsyn både etter krisesenterloven og annet lovverk som regulerer kommunens tjenester.

Forebyggende arbeid

Et godt forebyggende arbeid kan forebygge både vold i nære relasjoner og andre utfordringer for barn, unge og familier. Kommunen skal forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep og ha særlig oppmerksomhet rettet mot at brukere og pasienter kan være utsatt for dette  helse- og omsorgstjenesteloven (§ 3-3 a). Bestemmelser om forebyggende arbeid er integrert i barnevernloven (§ 3-1) og NAV-lovgivningen (§ 1). I forebyggende arbeid er også statlige instanser som politi og familievernet viktige samarbeidspartnere for kommunen.

Sentrale elementer i forebyggende arbeid er

  • å sikre at barn, unge og voksne i kommunen har kunnskap om
    • hva vold i nære relasjoner er
    • hvor de kan få hjelp
  • god kompetanse i tjenestene om vold i nære relasjoner, gjennom implementering av veiledere og retningslinjer som beskriver konkret hva ansatte skal gjøre ved bekymring for barn og unge
  • kommunal samhandlingsmodell på tvers av tjenester, som har til hensikt å fange opp utsatte barn og unge tidlig og sikre samordnet oppfølging
  • konsultasjonsteam der ansatte kan drøfte saker ved mistanke om vold og overgrep

Regionale kompetansemiljøer kan bidra med kompetanseheving og veiledning av ansatte i kommunen (RVTS, RKBU  og Korus). Se også www.forebygging.no

Kommunens krisesenter

Krisesentertilbudet er det viktigste hjelpetilbudet til utsatte for vold i nære relasjoner som trenger råd, veiledning og beskyttelse. Tilbudet retter seg mot kvinner, menn og barn (krisesenterloven §1).  Kommunen skal sørge for et krisesentertilbud (§2) som består av

  • et trygt og midlertidig botilbud
  • samtaletilbud (dagtilbud)
  • telefontilbud
  • tilbud om oppfølging i reetableringsfasen

Andre hjelpetiltak for voldsutsatte

Det er flere typer hjelpetilbud for utsatte for vold og overgrep. For å sikre et tilbud for ulike målgrupper, kan kommunen innlede et samarbeid med:

Beskyttelse og hjelp til personer med særlig risiko for vold

Personer med kroniske sykdommer, ulike funksjonsnedsettelser eller utfordringer knyttet til rusmisbruk kan ha en særlig risiko for å utsettes for vold. Samtidig kan det være vanskelig for nettopp utsatte med slike utfordringer å benytte seg av det ordinære krisesenteret.

Kommunen skal sørge for et tilrettelagt krisesentertilbud eller tilsvarende tilbud for voldsutsatte som trenger individuell tilrettelegging (krisesenterloven §§ 2 og 3). Dette kan være tilrettelegging av lokaler, kompetanseheving av ansatte og rutiner for samarbeid mellom relevante tjenester, som som psykisk helsevern, habiliteringstjenester og rusomsorgen. Les mer om tilbud til voldsutsatte med særlig behov for tilrettelegging.

Samordnet oppfølging av voldsutsatte

Kommunen skal sørge for at voldsutsatte får helhetlig oppfølging, gjennom samordning av tjenester fra krisesenteret og fra andre instanser (krisesenterloven §4). Dette gjelder uavhengig av om krisesenteret er lokalisert i egen eller annen kommune.

Helhetlig oppfølging forutsetter samhandlingsmodeller og konkrete rutiner for tverretatlig samarbeid, på tjenestenivå og i enkeltsaker. Koordinerende enhet i kommunen kan få ansvar for å legge til rette for dette. Samarbeidet må omfatte både kommunens egne tjenester, krisesenteret, andre tilbud for voldsutsatte og statlige tjenester som politi, familievernet og spesialisthelsetjenester.

Forpliktelser til å delta i samarbeid kan legges inn i samarbeidsavtaler mellom kommuner om krisesentertilbud. Les mer om samarbeid mellom kommuner om krisesentertilbud.

Individuell plan

Samordningen av tjenester for voldsutsatte kan foregå ved bruk av individuell plan (krisesenterloven §4). Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, noe som gjelder en del av krisesenterets brukere, har rett til å få utarbeidet individuell plan (hjemlet i helse- og NAV-lovgivningen). Koordinerende enhet i kommunen kan ha ansvar for å tildele koordinator også for utsatte for vold i nære relasjoner.

Det er kommunen som er ansvarlig for å sikre koordinering av arbeidet med individuell plan. Siden planen som oftest vil vare utover tiden brukeren oppholder seg på krisesenteret, er det ikke naturlig at krisesenteret har det koordinerende ansvaret. Krisesenteret kan imidlertid være en viktig part i samarbeidet under oppholdet og i reetableringsfasen.

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §§ 16 – 23

Forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen

Tilbud til utøvere av vold

En helhetlig innsats mot vold i nære relasjoner omfatter også et tilbud til utøvere av vold. Dette er viktig for å bryte mønstre av vold og som forebyggende arbeid. Det er flere typer tilbud som kommunen kan innlede samarbeid med:

Kjennskap til hjelpetilbudet – blant befolkningen og kommunens ansatte

For at hjelpetilbudet skal være et tilgjengelig, må det være kjent både blant kommunens innbyggere og blant ansatte som møter berørte av vold i sitt arbeid. Kommunen er pliktig til å aktivt informere om sine tjenester (krisesenterloven §4).

Mer om informasjon om krisesentertilbudet

Internkontroll av kommunens krisesentertilbud

Kommunen har en generell plikt til å føre kontroll med egen virksomhet, hjemlet i:

  • kommuneloven §§ 23 og 77
  • lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107

Kommunen skal også ha et system for internkontroll av sitt krisesentertilbud (krisesenterloven §8). Interkontrollen bør omfatte risikoområder som:

  • innholdet i kommunens krisesentertilbud: individuell tilrettelegging, tilgang til tolketjenester, opplysningsplikten til barnevernet og informasjon om tilbudet
  • helhetlig oppfølging av voldsutsatte: samordningen av hjelp fra krisesenteret og andre instanser i kommunen

I internkontrollen kan kommunen benytte:

Kommunal koordinator

Enkelte kommuner har en egen koordinator for å samordne kommunens hjelp til voldsutsatte og -utøvere. Alle kommuner skal ha en koordinerende enhet for arbeidet med individuell plan.

Både voldskoordinator og koordinerende enhet kan ha som oppgave å legge til rette for en helhetlig oppfølging av berørte av vold generelt i kommunen, inkludert brukere av krisesentertilbudet.

Kriterier for godt voldsforebyggende arbeid

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har, med utgangspunkt i eksisterende forsking og kartlegging av forebyggende arbeid i Norge, definert kriterier for et godt forebyggende arbeid:

  • tiltakene er omfattende, har en helhetlig tilnærming og er langsiktige
  • tiltakene settes inn på et tidlig tidspunkt
  • tiltakene er målrettede og bruker flere tilnærminger for å nå målgruppen
  • tiltakene er sosiokulturelt relevante
  • tiltakene er forskningsbaserte og evalueres underveis
  • tiltakene bygger på samarbeid mellom relevante fagmiljøer
  • tiltakene gjennomføres i en støttende organisasjonskontekst (lederstøtte)
  • tiltakene gir rom for at fagpersoner kan øve seg på å tematisere vold i nære relasjoner
  • tiltakene beskrives tydelig i kommunale handlingsplaner
Publisert 17. november 2017.
Oppdatert 06. desember 2018.