Sikkerhetsplan for barn

I samarbeid med barnet og forelder kan du utarbeide en sikkerhetsplan for barnet. Planen bør omfatte hvordan barnet kan bevege seg utenfor krisesenteret og barnets bruk av internett og sosiale medier.

Kilder for artiklene om oppfølging av barn. 

Kartlegg hvilke trusler barnet er stilt overfor

Som ansatt skal du kartlegge hvilke trusler barnet er stilt overfor (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4a). Forskriften sier eksplisitt at dette også gjelder barn. Denne kunnskapen må ligge til grunn for å utarbeide barnets sikkerhetsplan.

Samarbeid med barnet

Gjennomfør kartleggingen i samarbeid med barnet. Dette er nødvendig for å få best mulig informasjon fra barnet selv. Dette bidrar samtidig til å bevisstgjøre barnet om sin situasjon når det gjelder sikkerhet. Barnets forelder og mors eller fars kontaktperson bør involveres. Det er også mulig at skolen eller barneverntjenesten har informasjon som er nødvendig for å vurdere barnets sikkerhet.

Få god oversikt

For å få oversikt over hvilke trusler barnet er stilt overfor, vil det være nødvendig med en overordnet kartlegging av hva barnet har opplevd av vold. I tillegg trenger du oversikt over hva barnet og forelder frykter kan skje. Det kan for eksempel være:

  • Er det risiko for at utøver tar kontakt?
  • Er det risiko for ny utøvelse av vold?
  • Er det risiko for kidnapping av barnet?
    • I tilfelle ja, hvor?
    • Pr. telefon, elektronisk eller fysisk?

Mer om systematisk kartlegging av barnet

Digital sikkerhet

Større barn har ofte egen telefon, Ipad eller PC og kommuniserer på egen hånd med venner, familie og andre. Dette kan være relasjoner som det betyr mye for barnet å opprettholde. Elektroniske kommunikasjonsmidler kan imidlertid også lett benyttes av voldsutøver for å komme i kontakt med barnet, uavhengig av hvor barnet befinner seg.

Det er viktig at du som kontaktperson får oversikt over barnets nettbruk og snakker med både barnet og forelder om risikoen ved dette. I tillegg bør forelder oppmuntres til å ha en dialog med barnet sitt om nettbruk og følge med på hva barnet foretar seg på nett.

Les mer om digital sikkerhet 

Lag en sikkerhetsplan sammen med barnet 

Barnets sikkerhetsplan må ta utgangspunkt i kartleggingen du har gjort. Sammen med barnet og forelder skal dere vurdere hvilke sikkerhetstiltak som kan være nødvendige for at barnet skal være trygt (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4b).  Planen bør angi konkret hva barnet selv, forelder, krisesenteret, barnehage/skolen og evt. politiet skal gjøre. Planen bør omhandle disse spørsmålene:

  • Er det trygt for barnet å starte i barnehage/skole?
  • Hvilke konkrete sikkerstiltak er påkrevd for at barnet kan starte i barnehage/skole?
  • Hvilke tiltak kan barnehage/skole bidra med for at barnet skal være trygt?
  • Hva skal ansatte i barnehagen/skolen konkret gjøre hvis voldsutøveren oppsøker barnet?
  • Hva er de tryggeste stedene for barnet på skolen og hva er de mest risikable områdene?
  • Hva skal barnet selv, forelder, krisesenteret, barnehage/skolen og evt. politiet skal gjøre for at barnet skal være mest mulig trygt utenfor krisesenteret? Mer om oppfølging av barnehage/skole 

Involvere politiet?

Hvis du vurderer at barnet står overfor alvorlige trusler som forutsetter sikkerhetstiltak i regi av politi og påtalemyndighet, skal du involvere politiet (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet, kommentar til § 4b).

Les mer om involvering av politiet.

Hva kan barnet gjøre selv?

Sikkerhetsplanen for barn fra om med skolealder bør også omfatte hva barnet selv skal gjøre for å være mest mulig trygg. Denne delen av planen bør være kort og konkret og tilpasset barnets alder, slik at det framstår som både forståelig og realistisk. En del av barna mye erfaring med og har utviklet sine egne strategier i å beskytte seg mot vold. Du kan snakke med barnet om hva han/hun pleier å gjøre for å føle seg trygg.

  • Hva kan jeg gjøre? (skolevei, skolen, venner)
  • Hva bør jeg unngå å gjøre?
  • Hva skal jeg gjøre hvis noe skremmende skjer?
  • Hva kan jeg gjøre hvis krisesenteret har skjermet adresse?
  • Hva kan jeg gjøre og ikke på nett?

Planen bør ikke legge et altfor stort ansvar for egen sikkerhet på barnet. Det er et ansvar som kan være vanskelig å bære og som kan legge omfattende begrensninger på barnets sosiale liv. Å komme til krisesenteret må også bety at barnet kan slippe å beskytte og ivareta seg selv og familien, et ansvar mange barn har levd med over tid.

Tilpass planen barnets trusselbilde

Sikkerhetstiltak kan legge store begrensninger på barnets liv når det gjelder barnehage, skolegang, deltakelse i fritidsaktiviteter og samvær med venner. Tiltakene skal være individuelt tilpasset truslene barnet er stilt overfor (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet, kommentar til § 4). Sikkerhetstiltakene skal derfor stå i et direkte forhold til barnets trusselbilde og barnets frykt, og ikke være mer inngripende enn de konkrete truslene tilsier.

Krisesenter med skjermet adresse

En del krisesentre har skjermet adresse, noe som kan være svært vanskelig å håndtere for barn. Dette temaet bør derfor stå sentralt i samtalene med barnet og i sikkerhetsplanen.

Slik kan du snakke med barn om at krisesenteret har skjermet adresse

Flytting til nytt krisesenter (relokalisering)

Hvis kartleggingen av familiens trusselbilde tilsier at flytting til et annet krisesenter er nødvendig av sikkerhetshensyn, skal politiet involveres (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4c). I slike tilfeller er det viktig at også barnet blir mest mulig involvert i forberedelser til flyttingen.

Mer om flytting til nytt krisesenter (relokalisering)

Revider sikkerhetsplan ved behov

Hvilke trusler som foreligger – og barnets egen frykt – kan endre seg over tid. Sikkerhetsplanen må derfor revideres jevnlig, etterhvert som situasjonen endres, man får bedre oversikt over forholdene og barnet kanskje føler seg tryggere. Dette kan forhindre at barnet lever med mer omfattende restriksjoner enn nødvendig. Det er særlig viktig at sikkerhetsplanen revideres i forberedelsene til at barnet forlater krisesenteret.

Slik kan du forberede barnet på hverdagen etter oppholdet