Innspillsmøte om handlingsplan for universell utforming 2015-2019.

 HLF takker for invitasjon til å delta på innspillsmøte om ny handlingsplan for universell utforming 2015-2019, med hovedfokus for planen på IKT og velferdsteknologi.

Vi vil først og fremst vise til at vi har levert innspill til Deltasenteret i forbindelse med evalueringen av handlingsplanen for universell utforming 2009-2013. Samt vårt høringssvar til forskrift om universell utforming av IKT.

 

Satsningsområder i planen

Som nevnt i innspillsmøte vil vi understreke betydningen av å se på IKT, teknologi og tilgang til kommunikasjon på alle samfunnsområder. Handlingsplanen for 2009-2013 fokuserte sterkt på områdene bygg og anlegg, planlegging og uteområder, transport og IKT. HLF ser nytten av prioriterte innsatser, men har hele tiden savnet en satsning på kultur, organisasjon og demokrati som samfunnsområde. Videre savner vi en satsning på sektorområdene utdanning og arbeid, hvor perspektivet om universell utforming er svært avgjørende for en inkluderende praksis. Disse områdene er også viktige med tanke på teknologi og ikt som løsning for manglende tilgjengelighet.

 

IKT og informasjon

HLF vil minne om våre innsatsområder på IKT og informasjon, hvor vi får mye henvendelser på manglende tilgjengelighet og barrierer for hørselshemmede. Noen områder som kan nevnes er:

  • Fullverdig teksting av tv, film og video på alle medieflater til alle tider (herunder web og mobile løsninger). Hørselshemmede trenger tilgang til informasjon, samfunnsdebatter og store hendelser da dette har betydning for deltakelse på demokratiske og sivile arenaer (eks valgkampdebatter, idrettsarrangementer, høringsmøter på Stortinget mv).

  • Manglende tilgang til skrivetolk , mange brukere får avslag.

  • Underforbruk av skrivetolk og teksting av store arrangementer rettet mot allmennheten. Da dette også har positive synergieffekter i tråd med prinsippet om universell utforming for personer med norsk som annet språk og andre kommunikasjonsutfordringer bør dette prioriteres høyere.

  • Manglende tilgjengelighet til kommunikasjon med det offentlige. HLF ser mye underforbruk av universelle IKT løsninger der hørselshemmede trenger å kommunisere med offentlige tjenester. Mange offentlige tjenester som nødmeldingstjenester, Nav, legekontor, sykehus, fysioterapi mv, tilbyr ikke tjenestemottakerne sine å kommunisere via epost, sms eller chatteløsninger. Mulighet for skriftlig kommunikasjon er viktig. Samtidig er tilrettelegging som tele-/skrankeslynge nødvendig, særlig ved resepsjon/mottak.

  • Underforbruk av visuell kommunikasjon i transportsektoren. Visuell kommunikasjon i kollektivtrafikken er viktig, både når det gjelder å få adgang til tidsinformasjon og standardisert informasjon. Det samme gjelder forsinkelser, spesielle beskjeder til publikum samt informasjon om evakuering og annen viktig informasjon som går ut til allmennheten via tale/ høyttalere. Innstallering av teleslynge er også ønskelig.  

Utvikling av talegjenkjenningsteknologi er det satt av midler til på statsbudsjettet for 2015. Dette er et svært avgjørende prosjekt for hørselshemmede og vil måtte integreres teknologisk på alle IKT-løsninger. En innovativ og fremtidsrettet tilnærming, samt en forsterket innsats for å få fremgang i dette arbeidet er ønsket.

 

Vi vil også vise til HLFs tilgjengelighetsguide – hvordan skape et tilgjengelig samfunn for hørselshemmede. Se http://www.hlf.no/Om-HLF/Hva-mener-HLF/Tilgjengelighet/

eller lenke direkte til dokumentet

http://www.hlf.no/Documents/Dokumentbase/Interessepolitiske%20mappe/HLF%20Tilgjengelighetsguide%202014%20v1%2026sA4.pdf

 

Velferdsteknologi

Vi vil be om at vi får anledning til å komme tilbake med innspill vedrørende universell utforming av velferdsteknologi og tilrettelegging for hørselshemmede. På et overordnet nivå kan nevnes at velferdsteknologi må:

  • Være universelt utformet. Ved for eksempel å stille krav om universell utforming av videokonferanseutstyr, kan for eksempel tale og lyttetrening gis til pasienter i distriktene sikre hørselshemmede likeverdig behandling uavhengig av hvor det bor. Dette vil også kunne sikre hørselshemmede deltakelse på andre samfunnsområder enn helse og velferdssektor, for eksempel deltakelse i arbeidslivet, noe som også er regjeringens mål.

  • Kunne brukes av alle aldersgrupper og ikke kun være designet for eldre, noe ofte hjelpemidler er. Teknologi må ha krav til mobilitet, integrering med eksisterende teknologi som brukes (eksempelvis mobil, brett), ha et funksjonelt og dynamisk design som innbyr til bruk også for unge og yrkesaktive.

  • Søke å løse kommunikasjonsbarrierer på samfunnsområder hvor allmennheten ferdes (ikke kun i private, eller en-til-en situasjoner, noe som for eksempel en helsekonsultasjon kan være).

  • Også inkludere opplæringstiltak og individuell rehabilitering og kunnskap om bruk av teknologi. Både rettet mot allmennheten for å sikre inkludering, men også for at det enkelte individ skal mestre ny teknologi. Tiltak må også fremme drift av tekniske løsninger.

  • Sikre opplæring av de som skal veilede i bruk av velferdsteknologi.

Ikke må flytte hjelpemiddeltilbudet til kommunene. Dette for å sikre kompetanse og likt tilbud til hørselshemmede landet over.

 

Rettspraksis på området universell utforming

Av tidligere tiltak og satsninger for universell utforming vil vi be om at ny handlingsplan sikrer, diskrimineringsvern for tilgang til informasjon, varer og tjenester. Og at ny samlet diskrimineringsvern gis et effektivt vern som fungerer som en aktiv pådriver for å fremme universell utforming.

HLF er bekymret for en dårlig utvikling i behandling av tilgjengelighetssaker i Likestillings- og diskrimineringsombudet og -nemnda. Vi ser at selv i enkle tilretteleggingssaker blir uforholdsmessig byrde vektlagt tungt og særløsninger aksepteres fremfor universelle løsninger. HLF forstod det ikke slik at dette var lovgivers intensjon, da diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble vedtatt. Med formålsparagrafen som rettesnor skulle loven bidra til stadig strengere krav til universell utforming.

 

Vi ber om at handlingsplanen bidrar til å styrke kompetanse om behov for universell utforming, og hva som er universell utforming. Da diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fungerer dårlig trenger vi ressurser for å bidra til å nå målet om et universelt utformet samfunn. Vi trenger mer ressurser til økt kunnskap og utvikling standarder som stiller krav til universell utforming. Videre er en innstramming av lovverket, og begrenset adgang til å hevde uforholdsmessig byrde, nødvendig.

 

Bygg og anlegg, transport.

I dokumentene vedlagt finnes mer utfyllende innspill på universell utforming for hørselshemmede på områder som bygg, anlegg og uteområder, transport og utfordringer vedrørende bruk av tilretteleggingstiltak for hørselshemmede, eksempelvis mangel på service av teleslyngeanlegg.

 

Som supplerende informasjon om tilgjengelighet for hørselshemmede i høyrere utdanning og tilgang til bygg og anlegg, legges ved vår ungdomsorganisasjon sin rapport fra slyngepatruljen. Denne viser kort fortalt at teleslynger på høyskoler og universiteter finnes, men ikke fungerer. Et alvorlig problem som viser at krav til universell utforming ikke kun må handle om å installere løsninger, men også om bruk og drift av disse. Prosjektrapporten og funnene kan leses her: http://www.hlf.no/Documents/Dokumentbase/Prosjektdokumenter/2012/Slyngepatruljen/Sluttrapport%20Slyngepatruljen%202012%20-%202014.pdf  

 

 

Vedlegg:

 

  1. Innspill til Deltasenteret og evaluering av Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013, april 2013

  2. Høring om forskrift av universell utforming av IKT

  3. Bakgrunnsnotat om teksting

Bakgrunnsnotat teksting

HLF er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med rundt 54 500 medlemmer. Rundt 14,5 % av Norges befolkning har en hørselshemming som påvirker hverdagen, som sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. En del av disse har behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap i å mestre sin hverdag. Gruppen hørselshemmet er mangfoldig og stadig flere rammes av hørselsnedsettelse. Forskning viser at det i 2020 vil være om lag 25 % av Norges befolkning som vil ha en hørselshemming.

Teksting av ferdigproduserte og direktesendte tv-program er nødvendig for å sikre et fullverdig tv-tilbud for hørselshemmede. Teksting av underholdnings-, nyhets- og aktualitetsprogram vil sørge for at hørselshemmede får mulighet til å delta i samfunnsdebatten på lik linje med andre aktører.

AMT-direktivet

Gjennomføringen av AMT-direktivet (proposisjon 9L 2012-2013) som innebærer at alle riksdekkende TV-kanaler med større publikumsandel enn fem prosent tekster alle ferdigproduserte program i tidsrommet 18.00-23.00 samt direktesendte program i samme tidsrom dersom det er teknisk og praktisk mulig, er et stort steg i riktig retning. HLF vil imidlertid igjen understreke at det ikke er noen grunn til at distriktssendingene til NRK skal unndras kravet om teksting. NRKs tv-sendte distriktssendinger har stor betydning som leverandør av lokale nyheter. I tillegg antyder unntaket at lokale nyhetssendinger ikke er like høyt prioritert og dermed ikke like viktig som andre nyhetssendinger.

Direktesendte tv-program

HLF påpekte under Familie- og kulturkomiteens høring om AMT-direktivet at formuleringen om teksting av direktesendte program gjengitt i proposisjonens punkt 7.3.3., «Dette gjelder også direktesendinger dersom teksting er teknisk og praktisk mulig i forhold til produksjonstid.», er uheldig fordi det ikke legges føringer for hva som ansees for å være teknisk og praktisk umulig. Det legges dermed opp til en praksis der tv-kanalene selv står for vurderingen, noe som fører til store variasjoner mellom kanalene når det gjelder hvilke program som tekstes/ikke-tekstes. Et eksempel er at NRK tekstet sendingene fra London-OL i sommer, mens TV2 har signalisert at de ikke planlegger å tekste OL-sendingene fra Sotsji i 2014. TV 2-ledelsen utreder for tiden mulighetene for direkteteksting av programmer i etterkant av aksjonen Døveforbundet, Pensjonistforbundet og HLF arrangerte 20. september, mens NRK stadig utvider tilbudet med direktetekstede programmer. HLF ser en parallell til den tidligere ordningen der teksting på kino var frivillig. Noen produsenter valgte å tekste, mens andre lot det være. Klare retningslinjer fjerner gråsoner. HLF mener det må legges klare føringer for hvilke kriterier som ansees å gjøre det teknisk og praktisk umulig i forhold til produksjonstiden å tekste direktesendinger.

På høringen om gjennomføring av AMT-direktivet, ble HLF oppfordret av saksordfører Kåre Simensen om å komme med eksempler på kriterier når det gjelder grenseoppgang mellom hva som skal ansees for å være praktisk og teknisk mulig/umulig i forhold til teksting av direktesendte tv-programmer.

HLF ønsker at det skal fastsettes noen kriterier slik at det ikke vil være opp til hver enkelt tv-kanal å vurdere hva som skal tekstes eller ikke tekstes. Uten kriterier vil vi få en praksis der det blir stor variasjon i hvilke vurderinger som gjøres av tv-kanalene, noe som skaper uforutsigbarhet for seerne. Det er viktig for hørselshemmede å bli inkludert i nasjonale begivenheter og få mulighet til å følge med på tv-programmer «alle» snakker om enten det er på skolen, jobben eller hjemme i stuen. 2

For HLF er det vanskelig å komme med svært konkrete retningslinjer fordi vi ikke har nok teknisk innsikt i fagfeltet tv-produksjon. Vi vil likevel komme med noen mer generelle kriterier som skisserer hvilke type direktesendinger vi mener bør tekstes.

HLF mener at det er et minstekrav at følgende typer direktesendinger må tekstes:

• Begivenheter av nasjonal interesse. Eksempler: tv-sendte bryllup og begravelser (kongelige og andre), store idrettsarrangement som OL, større kulturarrangement som Amandaprisen, Spellemannsutdelingen, Komiprisen , Gullruta og Eurovision Song Contest (inklusive kommentatoren).

• Ekstra nyhetssendinger. Eksempler: endringer i regjeringen, 22.7 og dødsfall.

• Sendinger som omhandler pågående rettssaker av nasjonal interesse og lignende.

• Familieprogram som sendes fredag og lørdag kveld. Eksempel: Kvitt eller dobbelt, Skal vi danse, Det store Korslaget og Stjernekamp.

• Barne- og ungdomsprogram beregnet på barn/unge i skolealder og eldre.

• Politiske debatter.

• Sendinger fra Stortinget.

I tillegg mener HLF det er en selvfølge at direktesendte tv-program som i ettertid legges ut på nett-tv tekstes.

Talegjennkjenningsteknologi

En naturlig oppfølging av pålegget om teksting, vil være å utvikle tale til tekst-teknologi (talegjenkjenningsteknologi), slik at kvaliteten på teksten blir fullgod og det sikres at alle program blir tekstet og dermed tilgjengelig for hørselshemmede. Det blir en oppgave for TV-selskapene og myndighetene i fellesskap. HLF mener talegjenkjenningsprosjektet, hvor tale automatisk skulle oversettes til tekst på norske tv-skjermer, som ble skrinlagt av Kulturdepartementet i 2010 må gjenopptas. Inntil en slik teknologi er på plass, må tv-kanalene benytte seg av direkteteksting.

Audiovisuelle bestillingstjenester

Det pålegges ingen krav til teksting i audiovisuelle bestillingstjenester som NRK nett-tv og TV2 Sumo i proposisjonen. Slike tjenester oppfordres imidlertid til å tekste sine programmer. HLF mener dette er uheldig og går derfor inn for at også audiovisuelle bestillingstjenester bør reguleres, og omfattes av kravet om teksting så langt teknologien til enhver tid gjør det mulig.

HLF ønsker også å påpeke at teksting er særlig viktig på idrettsarrangement med høy bakgrunnsstøy og på tv`er som står i det offentlige rom. Kvaliteten på teksting er ujevn, noe som kan rettes på av talegjenkjenningsteknologi.

HD-format og DVB-teksting

Overgangen til HD-format og DVB-teksting har bedret kvaliteten på teksten som tilbys samt forenklet tilgangen til testingen for hørselshemmede. Utbyttet av teksting er imidlertid også avhengig av at tv-signalformidlingen mellom tv-selskaper og seere ivaretar teksting på lik linje med bilde og lyd.

Mangelen på informasjon om behovet for teknisk utstyr og hva som må gjøres for å få god teksting for hørselshemmede fra tv-selskapene og signaldistributørene, gjør det vanskelig for brukerne å benytte seg av det bedrede tilbudet. Situasjonen forverres ytterligere ved at det mangler på standarder. Dette er spesielt utfordrende for eldre hørselshemmede som ikke er så godt orientert i teknologiske nyvinninger. Det bør derfor vurderes å stille standard krav til signaldistributørene.

For nærmere informasjon, kontakt interessepolitisk rådgiver Else Marie Stuenæs på stuenæs@hlf.no eller 22639946 (dir.)

Publisert 11. mai 2015.
Oppdatert 11. mai 2015.