Innspill til handlingsplan for universell utforming 2015-2019 fra FFO

  1. Innledning

     

    FFO deltok på et innspills-møte til ny handlingsplan våren 2013. Der ble følgende presisert når det gjelder hva som må tydeliggjøres i ny handlingsplan:

     

    1.1 Generelt

  • Visjonen må fastholdes – fremdriftsplanen må inneholde en tydelig og realistisk økonomisk satsing – men er visjon tydelig nok?

 

  • Målbeskrivelsen for hvert tiltak må være tydeligere og målgruppe defineres.

 

  • Hva som gjenstår må kartlegges – det er eksempelvis et betydelig etterslep på transportområdet, selv om mye er gjort. I Statsbudsjettet forventes det en oppnåelsesgrad langt under målet om 100 % både når det gjelder universell utforming av bussholdeplasser og kollektivknutepunkt. Dette etterslepet bekymrer FFO.

 

  • Tiltak må iverksettes umiddelbart – noen tiltak i forrige handlingsplan er fortsatt ikke iverksatt, noe som er uheldig. Vi tror dette kan skyldes at tiltaket ikke er tydeliggjort med et tydelig mål og en definert målgruppe.

 

  • Tiltak skal etter vår oppfatning ikke være overlappende og skape forvirring, slik som i forrige plan.

 

  • Definisjoner må avklares og tydeliggjøres. Vi mener blant annet at Tilgjengelig For Alle (TFA) begrepet, som Jernbaneverket benytter, skaper forvirring og er, slik vi ser det, til forveksling lik begrepet universell utforming.

Kommentar: Dette begrepet er vedtatt fjernet formelt fra Jernbaneverkets dokumenter, men benyttes fortsatt i en viss grad internt.

 

  • Den økonomiske satsingen skal være synlig og tilstrekkelig for å nå målet om et universelt utformet Norge innen 2025. Dette har vært det største problemet mener FFO. Det må defineres en økonomisk ramme på hvert tiltak, som ønskes iverksatt.

 

  • Bruk av stimuleringstiltak har vært viktig i gjeldende plan og bør videreføres. Dette med bakgrunn i at det er grunneiere, både statlige- fylkeskommunale og kommunale, som må få midler til å realisere universell utformings-målet.

Kommentar: BRA-midlene er fjernet og lagt inn i rammen, hvilket er uheldig. Her kommer diskusjonen vi hadde om en egen uu-pott inn.

 

  • Det er viktig med årlig følgeevaluering av ny handlingsplan og tydelig rapportering i statsbudsjettet. Dette vil gjøre det enklere for brukerorganisasjonene å følge arbeidet med universell utforming og holde oversikt over hva som er gjort og hva som er ugjort.

Kommentar: Rapporteringen har blitt bedre.

 

  • Det må legges til rette for bedre brukermedvirkning på alle nivåer, både sentralt og lokalt – alle råd for personer med nedsatt funksjonsevne må få opplæring og involveres. Dette er viktig fordi denne gruppen kan komme med kvalifiserte innspill til arbeid med universell utforming som igangsettes.

Kommentar: Vi er i gang med å få til gode systemer for lokal brukermedvirkning på transportområdet.

 

  • Det må ansettes lokale koordinatorer for universell utforming i alle kommuner av en viss størrelse, alternativt interkommunalt for å sikre større kommunesatsing på universell utforming. Sammen med kommunale råd vil disse koordinatorene kunne komme med konstruktive innspill til arbeidet med universell utforming. Det samme gjelder selvfølgelig fylkeskommunale råd.

Best practice/gode eksempler må samles og distribueres - gode eksempler på løsninger som tilfredsstiller kravene i ny plan- og bygningslov bør beskrives for å gi de som skal i gang med uu-tiltak gode ideer og forslag til løsninger.

Kommentar: Veidirektoratet gir ut et Best-practice hefte årlig - et eksempel til etterfølgelse.

 

1.2 Bygg/bolig

  • Satsingen på universell utforming av boliger må stå sentralt, siden kun ca. 10 % av den norske boligmassen er tilgjengelig. En klar og tydelig satsing nå vil kunne bedre dette ekskluderende forholdet på kort og lang sikt. En overordnet satsing vil ha som viktig effekt at folk kan bo i sine boliger lenger og behovet for sykehjemsplasser blir mindre.

 

  • Det er viktig å avdramatisere myten om at universell utforming av boliger er dyrt og prinsippet om at universell utforming er en fordel for alle må tydeliggjøres. Her må regjeringen enda tydeligere på banen.

Kommentar: Her har det kommet en ny forskrift fra 1.1.15, som må følges opp.

Tidsfrister:

Realistiske tidsfrister er viktig for å nå målet om et universelt utformet Norge innen 2025.

Det handler derfor om at:

    • Det må fastsettes tidsfrister for universell utforming av eksisterende bygg i neste handlingsplan.
    • Det må fastsettes tidsfrister for universell utforming av eksisterende transportmidler og infrastruktur i neste handlingsplan.
    • Det må fastsettes tidsfrister for de IKT-områder som ikke dekkes av forskrift i neste handlingsplan.

 

 

 

1.3 FFO foreslo oppsummerings-vis:

«- at det utarbeides en regjeringsuavhengig handlingsplan for universell utforming som varer frem til 2025 med konkrete tidfestede tiltak og en tilstrekkelig økonomisk ramme for å nå målet om et universelt utformet Norge innen 2025».

 

 

  1. Krav til statsbudsjett 2016

     

    2.1 FFOs krav til Kommunal om moderniseringsdepartementet

    Universell utforming og tilgjengelighet

  • FFO ber regjeringen sette 2025 som endelig frist for universell utforming av eksisterende bygg og sette av omfattende bevilgninger til dette formålet årlig, samt legge dette inn i forpliktende handlingsplaner.

    Kommentar: Dette er en grunnleggende forutsetning som må inn i planen.

     

  • FFO ber regjeringen sette 2020 som frist for at alle offentlige bygg er tilgjengelige.

    Kommentar: Dette er et nytt punkt, som kan betraktes som en milepæl frem mot 2025.

     

  • FFO ber regjeringen om å evaluere effekten av endringene i TEK10 i henhold til hvordan praktiseringen påvirker boligkvaliteten, prisnivå og antallet tilgjengelige boliger.

    Kommentar: Evaluering må være et nytt punkt i denne handlingsplanen.

     

Boligtiltak

  • FFO ber regjeringen sikre at alle kommuner i Norge tilbyr sine borgere mulighet for å søke om boligtilpasningstilskudd. Frem til det er sikret, ber vi regjeringen vurdere en alternativ, midlertidig løsning.

    Kommentar: Den første setningen kan gjerne være et måli handlingsplanen.

     

  • FFO ber regjeringen om å kartlegge behovet for etter-innstallering av heis og øke rammene i tråd med behovet.

    Kommentar: Dette bør også være et mål i handlingsplanen.

     

    2.2 FFOs krav til Samferdselsdepartementet

Universell utforming og tilgjengelighet

  • FFO ber regjeringen om at det settes av omfattende bevilgninger til arbeidet med universell utforming av kollektivknutepunkt, holdeplasser og togstasjoner, slik at hele reisekjeder blir universelt utformet innen 2025.

Kommentar: Handlingsplanen bør ha fokus på hele reisekjeder. Ingen av plattformene på Oslo Sentralbanestasjon har riktig plattformhøyde. Det må derfor bygges en helt ny stasjon i Oslo, noe som vil kreve store investeringer.

 

 

  • FFO ber regjeringen sikre god tilgjengelighet for forflytningshemmede, syns- og hørselshemmede til kollektivknutepunkt, holdeplasser og togstasjoner innen 2020.

    Kommentar: Dette er et nytt punkt, som kan betraktes som en milepæl frem mot 2025.

     

  • FFO ber regjeringen om å bevilge midler til innkjøp og utvikling av universelt utformede ombordstigningsløsninger som sikrer god tilgjengelighet på buss, ferge, tog og fly.

    Kommentar: Dette er et nytt punkt, som bør vektlegges tydelig i den nye handlingsplanen.

     

    2.3 Øvrige forslag

  • Det er behov for et opplæringsprogram og informasjonsmateriell/veiledere i universell utforming for brukerrepresentanter i kommunal og fylkeskommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne.

  • Fylker og kommuner må utarbeide lokale handlingsplaner for hvordan arbeidet med universell utforming skal følges opp lokalt.

  • Arbeidet med standardisering må struktureres og intensiveres.

 

  1. IKT og velferdsteknologi

    NBF vil nok i sitt innlegg vektlegge hva som må til for at IKT-området blir universelt utformet innen 2025. Vi har i krav til statsbudsjett for 2016 ikke fremmet konkrete krav på dette området.

     

    Når det gjelder velferdsteknologi har vi ikke hatt mange diskusjoner internt, men etter forespørsel fra LFH i februar 2014 har vi beskrevet vårt syn på bruk av velferdsteknologi overfor funksjonshemmede og kronisk syke på følgende måte:

     

    FFO er opptatt av at brukeren gjennom teknologi kan øke sin grad av selvhjulpenhet, ordne sitt eget liv og selv kunne bestemme hva man trenger bistand til. I mange tilfeller vil det å ta i bruk teknologi gi økt trygghet i hverdagen. Brukeren selv må imidlertid treffe avgjørelser om hva slags teknologi som skal tas i bruk og hvordan det skal tilpasses den enkeltes behov. I de tilfellene hvor innsikt i egen situasjon ikke er tilstrekkelig, vil pårørende måtte ta beslutning om bruk av teknologi. Et viktig aspekt er at brukerens verdighet ivaretas.

     

    Vi er samtidig opptatt av at teknologi aldri må tas i bruk for å effektivisere offentlige tjenester dersom det gir en negativ effekt for brukerens personvern og opplevelse av verdighet. Et eksempel her kan være utstrakt bruk av sporing og overvåkning av brukeren i eget hjem, begrunnet ut i fra behovet for å se hvordan brukeren har det. Gjennom fornuftig bruk av teknologien i dialog med brukeren, kan man i stedet effektivisere tjenesten og samtidig gi et bedre tilbud.

     

    FFO vil fremheve behovet for kompetanse i hjelpeapparatet som er rustet til å tilpasse løsningene til brukernes behov, i samarbeid med brukerne. Det må også sørges for at når brukernes behov endres, så må også hjelpetilbudet og teknologien justeres i forhold til det.

    Velferdsteknologi som vil være aktuell for hjemmeboende funksjonshemmede og kronisk syke - unge og eldre - er: omgivelseskontroll, smarthus-teknologi, bilde-telefoni, kommunikasjonshjelpemidler, e-post, internett, GPS-sporing, samt kroppssensorer for å følge med på kronikeres helsetilstand.

     

  2. Sluttkommentar

    Det er uklart hvordan departementet tenker seg koblingen mellom universell utforming og velferdsteknologi, men det vil forhåpentligvis møtet gi noen svar på.

     

    Vi kan med fordel gjenta vår konklusjonen fra 2013:

    «- at det utarbeides en regjeringsuavhengig handlingsplan for universell utforming som varer frem til 2025 med konkrete tidfestede tiltak og en tilstrekkelig økonomisk ramme for å nå målet om et universelt utformet Norge innen 2025».

     

Publisert 22. mai 2015.
Oppdatert 22. mai 2015.