Deltasenteret arrangerte i januar 2015 ytterligere innspillsmøter angående ny handlingsplan for universell utforming. 

FFO

Innspill til handlingsplan for universell utforming 2015-2019 fra FFO

  1. Innledning

     

    FFO deltok på et innspills-møte til ny handlingsplan våren 2013. Der ble følgende presisert når det gjelder hva som må tydeliggjøres i ny handlingsplan:

     

    1.1 Generelt

  • Visjonen må fastholdes – fremdriftsplanen må inneholde en tydelig og realistisk økonomisk satsing – men er visjon tydelig nok?

 

  • Målbeskrivelsen for hvert tiltak må være tydeligere og målgruppe defineres.

 

  • Hva som gjenstår må kartlegges – det er eksempelvis et betydelig etterslep på transportområdet, selv om mye er gjort. I Statsbudsjettet forventes det en oppnåelsesgrad langt under målet om 100 % både når det gjelder universell utforming av bussholdeplasser og kollektivknutepunkt. Dette etterslepet bekymrer FFO.

 

  • Tiltak må iverksettes umiddelbart – noen tiltak i forrige handlingsplan er fortsatt ikke iverksatt, noe som er uheldig. Vi tror dette kan skyldes at tiltaket ikke er tydeliggjort med et tydelig mål og en definert målgruppe.

 

  • Tiltak skal etter vår oppfatning ikke være overlappende og skape forvirring, slik som i forrige plan.

 

  • Definisjoner må avklares og tydeliggjøres. Vi mener blant annet at Tilgjengelig For Alle (TFA) begrepet, som Jernbaneverket benytter, skaper forvirring og er, slik vi ser det, til forveksling lik begrepet universell utforming.

Kommentar: Dette begrepet er vedtatt fjernet formelt fra Jernbaneverkets dokumenter, men benyttes fortsatt i en viss grad internt.

 

  • Den økonomiske satsingen skal være synlig og tilstrekkelig for å nå målet om et universelt utformet Norge innen 2025. Dette har vært det største problemet mener FFO. Det må defineres en økonomisk ramme på hvert tiltak, som ønskes iverksatt.

 

  • Bruk av stimuleringstiltak har vært viktig i gjeldende plan og bør videreføres. Dette med bakgrunn i at det er grunneiere, både statlige- fylkeskommunale og kommunale, som må få midler til å realisere universell utformings-målet.

Kommentar: BRA-midlene er fjernet og lagt inn i rammen, hvilket er uheldig. Her kommer diskusjonen vi hadde om en egen uu-pott inn.

 

  • Det er viktig med årlig følgeevaluering av ny handlingsplan og tydelig rapportering i statsbudsjettet. Dette vil gjøre det enklere for brukerorganisasjonene å følge arbeidet med universell utforming og holde oversikt over hva som er gjort og hva som er ugjort.

Kommentar: Rapporteringen har blitt bedre.

 

  • Det må legges til rette for bedre brukermedvirkning på alle nivåer, både sentralt og lokalt – alle råd for personer med nedsatt funksjonsevne må få opplæring og involveres. Dette er viktig fordi denne gruppen kan komme med kvalifiserte innspill til arbeid med universell utforming som igangsettes.

Kommentar: Vi er i gang med å få til gode systemer for lokal brukermedvirkning på transportområdet.

 

  • Det må ansettes lokale koordinatorer for universell utforming i alle kommuner av en viss størrelse, alternativt interkommunalt for å sikre større kommunesatsing på universell utforming. Sammen med kommunale råd vil disse koordinatorene kunne komme med konstruktive innspill til arbeidet med universell utforming. Det samme gjelder selvfølgelig fylkeskommunale råd.

Best practice/gode eksempler må samles og distribueres - gode eksempler på løsninger som tilfredsstiller kravene i ny plan- og bygningslov bør beskrives for å gi de som skal i gang med uu-tiltak gode ideer og forslag til løsninger.

Kommentar: Veidirektoratet gir ut et Best-practice hefte årlig - et eksempel til etterfølgelse.

 

1.2 Bygg/bolig

  • Satsingen på universell utforming av boliger må stå sentralt, siden kun ca. 10 % av den norske boligmassen er tilgjengelig. En klar og tydelig satsing nå vil kunne bedre dette ekskluderende forholdet på kort og lang sikt. En overordnet satsing vil ha som viktig effekt at folk kan bo i sine boliger lenger og behovet for sykehjemsplasser blir mindre.

 

  • Det er viktig å avdramatisere myten om at universell utforming av boliger er dyrt og prinsippet om at universell utforming er en fordel for alle må tydeliggjøres. Her må regjeringen enda tydeligere på banen.

Kommentar: Her har det kommet en ny forskrift fra 1.1.15, som må følges opp.

Tidsfrister:

Realistiske tidsfrister er viktig for å nå målet om et universelt utformet Norge innen 2025.

Det handler derfor om at:

    • Det må fastsettes tidsfrister for universell utforming av eksisterende bygg i neste handlingsplan.
    • Det må fastsettes tidsfrister for universell utforming av eksisterende transportmidler og infrastruktur i neste handlingsplan.
    • Det må fastsettes tidsfrister for de IKT-områder som ikke dekkes av forskrift i neste handlingsplan.

 

 

 

1.3 FFO foreslo oppsummerings-vis:

«- at det utarbeides en regjeringsuavhengig handlingsplan for universell utforming som varer frem til 2025 med konkrete tidfestede tiltak og en tilstrekkelig økonomisk ramme for å nå målet om et universelt utformet Norge innen 2025».

 

 

  1. Krav til statsbudsjett 2016

     

    2.1 FFOs krav til Kommunal om moderniseringsdepartementet

    Universell utforming og tilgjengelighet

  • FFO ber regjeringen sette 2025 som endelig frist for universell utforming av eksisterende bygg og sette av omfattende bevilgninger til dette formålet årlig, samt legge dette inn i forpliktende handlingsplaner.

    Kommentar: Dette er en grunnleggende forutsetning som må inn i planen.

     

  • FFO ber regjeringen sette 2020 som frist for at alle offentlige bygg er tilgjengelige.

    Kommentar: Dette er et nytt punkt, som kan betraktes som en milepæl frem mot 2025.

     

  • FFO ber regjeringen om å evaluere effekten av endringene i TEK10 i henhold til hvordan praktiseringen påvirker boligkvaliteten, prisnivå og antallet tilgjengelige boliger.

    Kommentar: Evaluering må være et nytt punkt i denne handlingsplanen.

     

Boligtiltak

  • FFO ber regjeringen sikre at alle kommuner i Norge tilbyr sine borgere mulighet for å søke om boligtilpasningstilskudd. Frem til det er sikret, ber vi regjeringen vurdere en alternativ, midlertidig løsning.

    Kommentar: Den første setningen kan gjerne være et måli handlingsplanen.

     

  • FFO ber regjeringen om å kartlegge behovet for etter-innstallering av heis og øke rammene i tråd med behovet.

    Kommentar: Dette bør også være et mål i handlingsplanen.

     

    2.2 FFOs krav til Samferdselsdepartementet

Universell utforming og tilgjengelighet

  • FFO ber regjeringen om at det settes av omfattende bevilgninger til arbeidet med universell utforming av kollektivknutepunkt, holdeplasser og togstasjoner, slik at hele reisekjeder blir universelt utformet innen 2025.

Kommentar: Handlingsplanen bør ha fokus på hele reisekjeder. Ingen av plattformene på Oslo Sentralbanestasjon har riktig plattformhøyde. Det må derfor bygges en helt ny stasjon i Oslo, noe som vil kreve store investeringer.

 

 

  • FFO ber regjeringen sikre god tilgjengelighet for forflytningshemmede, syns- og hørselshemmede til kollektivknutepunkt, holdeplasser og togstasjoner innen 2020.

    Kommentar: Dette er et nytt punkt, som kan betraktes som en milepæl frem mot 2025.

     

  • FFO ber regjeringen om å bevilge midler til innkjøp og utvikling av universelt utformede ombordstigningsløsninger som sikrer god tilgjengelighet på buss, ferge, tog og fly.

    Kommentar: Dette er et nytt punkt, som bør vektlegges tydelig i den nye handlingsplanen.

     

    2.3 Øvrige forslag

  • Det er behov for et opplæringsprogram og informasjonsmateriell/veiledere i universell utforming for brukerrepresentanter i kommunal og fylkeskommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne.

  • Fylker og kommuner må utarbeide lokale handlingsplaner for hvordan arbeidet med universell utforming skal følges opp lokalt.

  • Arbeidet med standardisering må struktureres og intensiveres.

 

  1. IKT og velferdsteknologi

    NBF vil nok i sitt innlegg vektlegge hva som må til for at IKT-området blir universelt utformet innen 2025. Vi har i krav til statsbudsjett for 2016 ikke fremmet konkrete krav på dette området.

     

    Når det gjelder velferdsteknologi har vi ikke hatt mange diskusjoner internt, men etter forespørsel fra LFH i februar 2014 har vi beskrevet vårt syn på bruk av velferdsteknologi overfor funksjonshemmede og kronisk syke på følgende måte:

     

    FFO er opptatt av at brukeren gjennom teknologi kan øke sin grad av selvhjulpenhet, ordne sitt eget liv og selv kunne bestemme hva man trenger bistand til. I mange tilfeller vil det å ta i bruk teknologi gi økt trygghet i hverdagen. Brukeren selv må imidlertid treffe avgjørelser om hva slags teknologi som skal tas i bruk og hvordan det skal tilpasses den enkeltes behov. I de tilfellene hvor innsikt i egen situasjon ikke er tilstrekkelig, vil pårørende måtte ta beslutning om bruk av teknologi. Et viktig aspekt er at brukerens verdighet ivaretas.

     

    Vi er samtidig opptatt av at teknologi aldri må tas i bruk for å effektivisere offentlige tjenester dersom det gir en negativ effekt for brukerens personvern og opplevelse av verdighet. Et eksempel her kan være utstrakt bruk av sporing og overvåkning av brukeren i eget hjem, begrunnet ut i fra behovet for å se hvordan brukeren har det. Gjennom fornuftig bruk av teknologien i dialog med brukeren, kan man i stedet effektivisere tjenesten og samtidig gi et bedre tilbud.

     

    FFO vil fremheve behovet for kompetanse i hjelpeapparatet som er rustet til å tilpasse løsningene til brukernes behov, i samarbeid med brukerne. Det må også sørges for at når brukernes behov endres, så må også hjelpetilbudet og teknologien justeres i forhold til det.

    Velferdsteknologi som vil være aktuell for hjemmeboende funksjonshemmede og kronisk syke - unge og eldre - er: omgivelseskontroll, smarthus-teknologi, bilde-telefoni, kommunikasjonshjelpemidler, e-post, internett, GPS-sporing, samt kroppssensorer for å følge med på kronikeres helsetilstand.

     

  2. Sluttkommentar

    Det er uklart hvordan departementet tenker seg koblingen mellom universell utforming og velferdsteknologi, men det vil forhåpentligvis møtet gi noen svar på.

     

    Vi kan med fordel gjenta vår konklusjonen fra 2013:

    «- at det utarbeides en regjeringsuavhengig handlingsplan for universell utforming som varer frem til 2025 med konkrete tidfestede tiltak og en tilstrekkelig økonomisk ramme for å nå målet om et universelt utformet Norge innen 2025».

     

Konsultasjonsmøter januar/februar 2015

Oppsummert av Deltasenteret

Deltasenteret fikk i oppdrag av BLD å koordinere innspillsmøter vedrørende ny handlingsplan og bred innsats for universell utforming. Det ble lagt opp til to separate møter; ett for statlige virksomheter og ett for organisasjoner.

13. januar ble møtet med statlige virksomheter gjennomført. Deltakere var: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Direktoratet for byggkvalitet, Husbanken, Statsbygg og Avinor. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) var påmeldt med to deltakere, men ble forhindret i å komme. Difi sendte et skriftlig innspill til tiltak. Fra BLD deltok Olav Rand Bringa.

14. januar ble møtet med organisasjonene gjennomført. Deltakere var: Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, SAFO, Kommunesektorens organisasjon, KS og Statens seniorråd. Fra BLD møtte Olav Rand Bringa.

I etterkant ble det satt opp ekstraordinære møter med FFO (inkludert Hørselshemmedes landsforbund og Blindeforbundet) 30. januar og 6. februar. På møtet 30. januar deltok avdelingsdirektør Siw Ellefsen og Olav Rand Bringa fra BLD, 6. februar Olav Rand Bringa på vegne av BLD.

Invitasjonene ble sendt ut til samme distribusjonsliste som innspillsmøtene i 2013.

Gjennomføring

BLD v/Olav Rand Bringa holdt en innledende presentasjon på alle møtene der han redegjorde for hva handlingsplanen er tenkt å omfatte og hvordan dette henger sammen med regjeringens mål, tidligere arbeid på feltet universell utforming og planlagte satsinger på tilgrensende områder. Det skal utvikles en handlingsplan for universell utforming 2015-2019 med hovedvekt på IKT og velferdsteknologi. Samtidig ønsker departementet en strategi for oppfølging av løpende oppgaver på øvrige innsatsområder for universell utforming. Det ble informert om tidsplan frem til handlingsplanen er klar i juni.

Prosessen mellom BLD og departementene etter innspillsmøtene vil være intern. Det ble derfor gjort tydelig at eventuelle innspill som ikke var levert, burde komme innen få dager.

 

Generelle synspunkter og innspill på handlingsplan og strategi for oppfølging

Handlingsplan kontra ‘løpende oppgaver og tiltak’

Det ble understreket av flere at en handlingsplan som sådan, har en annen status og tyngde enn ‘løpende oppgaver’. En handlingsplan er i seg selv en ‘motor’ for universell utforming og viktige prosesser som holder arbeidet i gang og påvirker utviklingen. Det vil være en utfordring å få tydeliggjort og vektlagt de ‘løpende oppgavene’ på samme måte. 

 

Valg av innretning på handlingsplanen

FFO ønsker at en ny handlingsplan for universell utforming bygger på CRPD.

Organisasjonene stilte seg spørrende til de tema som er valgt for den nye handlingsplanen. Fagdirektoratene ønsker at man fortsatt har en strategi for oppfølging av universell utforming innen blant annet bygg og uteområder og transport, også om det blir utenfor en ny handlingsplan.

I forbindelse med handlingsplanen er det lagt opp til kontakt med KMD, HOD, SD og ASD.

FFO savner Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet blant departementene det er tenkt å ha særskilt kontakt med i handlingsplanarbeidet, blant annet fordi organisasjonene ønsker økt fokus på innhold på IKT-området (ikke bare teknisk plattform).

Utfordring knyttet til tiltak utenfor handlingsplanen

Det synes å være bred enighet om at mange av innspillene fra 2013 fremdeles er relevante. Det er noe skepsis til om man vil nå målet om et universelt utformet Norge innen 2025. Det er enighet om at konkrete mål og tiltak må til, også utenom områdene IKT og velferdsteknologi, for ikke å miste fremdrift etter de tidligere handlingsplanene.

Det var enighet at en handlingsplan med klare mål skaper en god dynamikk, slik at det er ønskelig å få flest mulig av de aktuelle oppfølgingsaktivitetene inn i en handlingsplan. Innspillsprosessen viste at det samtidig var oppslutning om å satse på de små skrittene/lavthengende frukter for å sørge for fortsatt utvikling på området universell utforming generelt.

SAFO understreket spesielt sterkt at økte midler til universell utforming bør brukes innen helt sentrale samfunnsområder. SAFO ønsker fortsatt fokus på annet enn IKT og velferdsteknologi, hvor det er rask endringstakt uansett og flere statlige satsinger allerede.

Velferdsteknologi

På alle møtene ble det diskutert hvordan begrepet velferdsteknologi kan forstås, hva er berøringspunkter med universell utforming. I tillegg ble skillet mellom velferdsteknologi og individuelle hjelpemidler nevnt som et punkt hvor det kan oppstå gråsoner. Ingen av funksjonshemmedes organisasjoner som var til stede på møtene har et ferdig utmeislet syn på myndighetenes forskjellige satsinger innen velferdsteknologi. Man ønsket å kunne komme tilbake til dette senere.

Diskrimineringslovgiving og universell utforming

I Difis skriftlige innspill fremkommer et ønske om fortsatt fokus på DTL med tilhørende IKT-forskrift, det kan være behov for endringer ettersom teknologi og bruk av IKT endrer seg.

Hørselshemmedes landsforbund påpekte at uten forskrifter på andre områder enn IKT, har DTL ikke blitt et så godt hjelpemiddel for å fremme universell utforming som man kunne ønske. Regelen om at tiltak bare kan kreves der det ikke utgjøre en uforholdsmessig byrde for virksomheten, gjør at funksjonshemmede har oppnådd lite ved å klage inn manglende tilgjengelighet, nemnda har en restriktiv praksis.

Samarbeid og påvirkning underveis i handlingsplansperioden

Ingen av de inviterte har konkludert angående velferdsteknologi. Organisasjonene ønsker å kunne komme med innspill senere i prosessen om dette. SAFO synes det trengs noen treffpunkter og et miljø som arbeider med spørsmål knyttet til handlingsplanen, som en referansegruppe.  SAFO ønsker treffpunkter utover det som skjer gjennom den generelle kontakten mellom myndigheter og organisasjoner.

 

Innspill om IKT

IKT ble i liten grad berørt i møtet med fagdirektoratene. Difi var forhindret fra å komme,  men sendte et skriftlig innspill.

Difi har gitt følgende innspill om viktige satsingsområder framover:

  1. Det må arbeides med indikatorer for universell utforming av IKT, testverktøy basert på indikatorer er ønskelig

  2. Status må kartlegges – hvordan er det med universell utforming av IKT

  3. Det må satses videre på formidlingsaktiviteter som kunnskaps- og kompetansetiltak

  4. Videreutvikling av forskriften om uu av IKT, herunder se til standarder for IKT, regelverk i andre land, ny teknologi og dens betydning for forskriftens virkeområde (vurdere utvidelse til utdanning og arbeidsliv)

Difi tenker seg i tillegg at følgende konkrete aktiviteter kan være aktuelle:

  1. Lage veileder for IKT-anskaffelser

  2. e-læringsopplegg om universell utforming av IKT

  3. Konferanse/fagdag om universell utforming av IKT

     

    Blindeforbundet mener det er viktig å tenke tilgjengelighet for alle helt fra starten  av i utviklingsprosesser innen IKT.

     

    HLF og Blindeforbundet ber om at myndighetene ser på endring av IKT-forskriften, blant annet fordi  den ikke dekker viktige områder som undervisningssektoren.

Statsbygg påpekte at man må tenke over at de fleste nye yrkesbygg vil få åpen løsning, det er derfor viktig at man tenker over hvilke IKT-prosjekter som støttes. Viktig å tenke IKT og arbeidsliv. Løsninger må kunne brukes av alle arbeidstakere i utgangspunktet, man løser ikke tilpasningsbehov ved å bygge noen ekstra cellekontorer.

HLF ønsker at man har fokus på innhold på nettsider, etterlyser teksting av film og video uansett om det er på TV, kino eller del av nettsider og nettavisers innhold.

Blindeforbundet etterlyste mer synstolkning, også på innhold som er del av forskjellige nettsider.

Organisasjonene ba om at man ser nærmere på indikatorene for tilgjengelighet til nettsteder. Blindeforbundet er overrasket over at over 50 prosent av offentlige nettsteder skal være tilgjengelige allerede. Det ble etterlyst mer fokus på tilgjengelig innhold, mer bruk av teksting (ikke bare på TV, men på film lagt ut på nettavisene med mer) og synstolking.

Organisasjonene er svært positive til prosjektet med utvikling av taleteknologi på norsk. Man understreket at dette ikke måtte ses på bare som et hjelpemiddel for arbeidslivet, men kan forenkle kommunikasjon på flere sosiale arenaer. HLF tror dette vil gi mer direkteteksting etter hvert. Blindeforbundet mener mer talestyring av tekniske apparater vil gjøre det lettere for blinde, særlig nyblinde å bruke ny teknologi og dermed bli mindre avhengige av individuelle hjelpemidler.

Organisasjonene er opptatt av at læringsplattformene som er i bruk i utdanningssektoren ikke er universelt utformet. Vil være viktig å rette på dette i handlingsplanperioden.

 

Innspill om velferdsteknologi

Både organisasjonene og fagdirektoratene mangler ferdige planer og strategier angående velferdsteknologi.

SAFO uttrykte bekymring om velferdsteknologi som langt mer (helse og omsorg, tiltak for tjenesteutøvere) enn universell utforming av mainstreamprodukter. De var opptatt av hvordan allerede igangsatte programmer og satsinger passer inn ved siden av denne nye handlingsplansatsingen. Det er ønskelig for både SAFO og FFO å kunne få gi videre innspill om velferdsteknologi.

Representantene fra Husbanken pekte på at universell utforming er en viktig inngangsport til smarthusteknologi og selvstendig bolig. Universelt utformede heis-løsninger bør også kunne defineres som velferdsteknologi. Fra andre ble det pekt på at man også måtte få oversikt over hva som skjer innen ordinær teknologiutvikling. Samtidig ble det henvist til prosjekter med Omsorg Pluss boliger, hvor det har blitt klart at nettbrett ikke er godt egnet som plattform for kommunikasjon med tjenesteleverandører for alle (eksempel: eldre beboere som har syns- eller hørselshemming). Det ble anbefalt å satse på teknologi som er så allmenn som mulig, prismessig tilgjengelig (spesielt om bruker selv forventes å anskaffe teknologien). Opplæring av brukere må være systematisk, og ta høyde for forskjeller i kompetanse.

Det ble påpekt at det finnes et nettverk for velferdsteknologi i regi av Helsedirektoratet og KS, knyttet opp mot Nasjonalt velferdsteknologiprogram (NVP). Velferdsteknologisatsingen i NVP har mye fokus på omsorgstjenester og sikkerhet i bolig. Universell utforming er og skal være mer mainstream, og det bør reflekteres i tiltakene i ny handlingsplan. Det var enighet om at universell utforming av brukergrensesnitt på velferdsteknologi blir viktig.

Organisasjonene ønsker fokus på velferdsteknologi som støtter opp under selvstendighet, dvs. velferdsteknologi må ikke bli synonymt med omsorgsteknologi og kommunal helse- og omsorgssektors fokus på effektivisering av sine oppgaver.

Hørselshemmedes Landsforbund ønsker mer fokus på teknologi som egner seg i sosiale sammenhenger og i arbeidslivet. Det er ikke nok med teknologi som funger for kommunikasjon en til en i hjemmet.

HLF mener det må satses på velferdsteknologi som er brukervennlig for alle aldersgrupper, også yngre og yrkesaktive. Det betyr at teknologien må kunne integreres med eksisterende teknologi og være mobil.

Organisasjonene (særlig HLF og Blindeforbundet) ønsker at man ser teknologiutviklingen på området i sammenheng med rehabiliteringstiltak og opplæring.

Organisasjonene understreker at satsing på velferdsteknologi ikke må bety nedbygging av hjelpemiddelsystemet. Brukere må heller ikke pådyttes tekniske løsninger, men få et valg. En del grupper vil ikke kunne bruke bl.a. nettbrett, apper og Iphone. Disse vil fremdeles trenge spesialdesign.

Det ble sagt fra SAFO at dersom rapporten fra Standard Norge om velferdsteknologi går langt inn i tjenestebegrepet, vil SAFO se det som problematisk å legge rapportens synsmåte til grunn. Dette ble ikke diskutert på møtet med FFO.

 

Innspill til videre tiltak for universell utforming utenom IKT og velferdsteknologi

På møtet med fagdirektoratene ble følgende spesielt grundig diskutert:

  1. Heistilskudd og etterinstallering av heis

  2. Holdningskampanje/informasjon til allmennheten om universell utforming

  3. Fortsatt FoU-aktivitet, blant annet for å kunne grunngi myndighetskrav til tekniske løsninger, arbeide kunnskapsbasert (med eksisterende bygg mv)

  4. Mainstream vs. spesialløsninger

 Husbanken ser økt interesse for heistilskudd til etterinstallering av heis. Det er nødvendig med tilskudd, ikke bare lån, for at borettslag og sameier skal vurdere etterinstallering.  Man bør satse på tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det har man noe dokumentasjon for når det gjelder heis (kan hindre fallskader i trapp). Heis er også likt av markedet (økt pris på bolig).

Det er tro på å lage en eller flere kampanjer for å promotere universell utforming. På møtene kom det frem et ønske om å unngå reprise av problemfokuseringen knyttet til universell utforming og små boliger. Statlige etater var opptatt av at eventuelle holdningskampanjer i større grad enn tidligere bør gripe tydeligere fatt i mangfoldstenkning, ikke ha fokus så mye på funksjonshemmede. Man kan muligens fokusere mer på eldre.

 

FFO understreker følgende fra innspillene i 2013:

  1. Visjonen om uu i 2025

  2. Krav om fremdriftsplan og økonomisk satsing

  3. Behov for stimuleringsmidler (100 mill. over 5 år er ikke mye, beklagelig at BRA-midler er borte, brukermedvirkning sentralt og lokalt, kommunale råd ble ikke utfordret i K1; FFO fremdeles opptatt av eksisterende bygg)

  4. Ønsker et TILGJENGELIG Norge innen 2020 og at det settes etappemål

  5. Ønsker handlingsplan for uu frem til 2025, uavhengig av regjeringsskifter

  6. Satsing på tilgjengelige boliger

  7. Satsing på tilgjengelighetstilskudd for ombygging (bare ca. 250 kommuner tilbyr dette i dag)

     

Nye innspill fra FFO på tiltak for uu generelt:

  1. Kartlegging av heisbehov, og satsing på etter installering

  2. Trenges fortsatt fokus på av-/påstigningsløsninger, spesielt på jernbane

  3. Utarbeide veiledere med gode eksempler, arrangere opplæring og få på plass godt undervisningsmateriell om uu (også rettet mot politikere)

  4. Lokale/kommunale handlingsplaner for uu viktig (se til Stavanger)

  5. Arbeid med standardisering må videreføres.

  6. Ønsker tiltaksmidler det kan søkes på for mindre tiltak lokalt (eks. fra velforeninger)

     

Supplerende innspill fra Blindeforbundet om uu generelt:

  1. Forskrift om uu av eksisterende bygg ville være et kraftfullt grep, og trinnfri adkomst viktig for fleire enn rullestolbrukere ( lønnsomt, minsker fare for fall)

  2. Viktig å tenke veifinning i bygg, ikke bare tilgjengelige inngangspartier

  3. Hovedfokuset må være varer og tjenester som kan brukes av alle ( Eksempel: Finnes pt ikke DAB-radioer som er egnet for selvstendig bruk av synshemmede)

  4. Universelt utformet reisekjede kan ikke erstatte TT-transport for alle, må ha to tanker i hodet

  5. Opplæring  1 til 1 i bruk av mainstremprodukter kan være nødvendig for blinde og svaksynte, burde kunne gis som tilbud gjennom NAV

  6. Mange vil fremdeles trenge hjelpemidler som tar spesielt hensyn til synstap

 

Supplerende innspill fra Hørselshemmedes Landsforbund om uu generelt(se også skriftlig innspill):

  1. Ønsker at man tenker interseksjonalitet i videre arbeid med universell utforming og ikke-diskriminering

  2. Sikre universelt utformede løsninger for kommunikasjon med det offentlige, også for utveksling av sensitiv informasjon

  3. Dett er underforbruk av visuell kommunikasjon i transportsektoren, må også kunne brukes ved avvik/forsinkelser

  4. Det er et ønske med økt fokus på kommunikasjonsutfordringer knyttet til idrett og kultur og generell samfunnsdeltakelse

 

Innspill fra SAFO utenom handlingsplanen for uu av IKT og velferdsteknologi (se også skriftlig innspill fra Arne Lein):

  1. Er et ønske om satsing på skolebygg (jf. Innspill 2013)

  2. Fortsatt fokus på kunnskapsoppbygging i kommunene angående uu

  3. Kunnskapsoverføring frå direktorater og departementer til ytre etat og kommuner

  4. Kampanje eller andre tiltak for å etablere uu som et positivt begrep igjen

  5. Fortsatt satsing på uu spesielt hos KMD, SD og Kunnskapsdepartementet (se skriftlig innspill)

SAFO

Innspill fra SAFO konsultasjonsprosess ny handlingsplan for universell utforming 2015

Utgangspunkt

Den økte innsatsen (9,8 mill kr.) vil bli brukt som stimuleringstiltak for universell utforming innenfor helt sentrale samfunnsområder.

Definisjoner

Begrepsrapporten:

Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Kravene til omgivelser gjelder de fysiske og tekniske omgivelsene. Produkter omfatter også produkter og programvare innen IKT og produkter som anvendes i tjenesteyting. Krav til universell utforming på tjenestesektoren knyttes til de fysiske og tekniske betingelsene for tilgang til eller bruke av den aktuelle tjenesten.

§13 i DTL loven definerer Universell utforming på følgende måte:

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

I artikkel 2 i CRPD definerer Universell Utforming definert på følgende måte:

Med "universell utforming" menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer

og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning

som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. "Universell utforming"

skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt

funksjonsevne når det er behov for det.

Gap -analysen

Lenge har gap-analysen vært rådene for å forstå utfordringen funksjonshemmede har stått over for og hva som må til for å nå målet om full likestilling og deltakelse.  Den handler dels om  tiltak som må gjøres i samfunnet (universell utforming av produkter og omgivelser) som må rettes for å redusere gapet mellom miljøets krav og individets forutsetninger. Og dels hva som må gjøres på individuelt nivå for å skape mulighet for deltagelse i samfunnet, eks. hjelpemidler, assistanse, individuell tilpasning.

For oss er det åpenbart at universell utforming handler om det som kan / skal løses på samfunnsnivå, (uten behov for tilpasning og spesiell utforming)  Jeg mener det er spesielt viktig nå vi nå skal lage en ny handlingsplan for universell utforming sørger for å være bevist hva universell utforming er, og hva det ikke er. Opplever at begrepet er blitt noe utvannet den siste tiden, nesten i retning av at tiltak for funksjonshemmede er universell utforming – som er en grov feil av mange årsaker.  Denne utfordringen blir ikke mindre når politikerne har vedtatt at velferdsteknologi skal inn i planen, som i sak er individuelle løsninger, og dermed utenfor definisjonen av universell utforming. Men er det deler av velferdsteknologien eller deler som velferdsteknologien er avhengig av som handler om utforming av teknologien på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker

Men er det deler av velferdsteknologien som handler om å utforme den generelle teknologien slik at den kan anvendes av alle? Jeg tenker da på IKT-løsninger i hjemmet som gjør det mulig å utføre handlinger og kommunisere med tjenesteapparatet? Og som kan benyttes av brukere med ulike forutsetninger (syn, hørsel, bevegelse, kognisjon)? At den generelle teknologien kan betjenes av alle, i så stor grad som mulig? Og at hovedløsningen er utformet slik at den kan brukes sammen med ulike typer individuelle hjelpemidler? Da kan man sørge for et likeverdig tilbud i kommunene.

Rapporten fra Standard Norge som jeg kun har sett kommentert, kjenner ikke innholdet, en av utfordringene er imidlertid avgrensningen i forhold til universell utforming og tjenester, hvor vi mener at rapporten ser ut til å gå langt.  For oss er tjenester noe annet enn det som rommes i universell utformings begrepet.

Om jeg våger meg på en parallell fra arbeidslivet. Universell utforming av IKT innebærer at de allmenne, teknologiske løsningene skal kunne brukes av alle. Dette gjelder PC og programvare. Hovedløsningen må også kunne tilpasses individuelt og brukes sammen med personlige hjelpemidler (øyestyring, stemmestyring, leselist). Kan en tilsvarende forståelse legges til grunn når det gjelder velferdsteknologien i hjemmet - at det handler om plattformer for at velferdsteknologiske løsningene i kommunene kommunisere med hverandre? Og at de er standardisert slik at det blir et likeverdig tilbud i hele landet?

Jeg er glad for at flertallet i Arbeid og sosialkomiteen sier at økt satsing skal brukes som stimuleringstiltak for universell utforming innenfor helt sentrale samfunnsområder. Det må bety at de åpner for at handlingsplanen berører mer enn IKT og velferdsteknologi.

 

Innspillsrunden

I 2014 arrangerte BLD godt hjulpet av DELTA senteret med å arrangere innspillkonferansene hvor det kom fram mange gode innspill til innholdet i ny handlingsplan. Jeg regner med at dette materiale er et aktivt materiale når ny handlingsplan nå skal utvikles.

Hva mener vi er det viktigste:

Norge skal være universelt utformet innen 2025. Vi har mye gammel moro som må rettes opp, ikke minst på skolesektoren, dette arbeidet må stimuleres, komme fram til metoder for å oppnå løsninger innenfor dette feltet spesielt. Her kan også andre midler brukes. Forventer at dette uttrykkes spesielt i handlingsplanen.

K5 prosjektet gav viktige impulser til kommunene for å satse på universell utforming, gi kunnskap til utførere for hvordan ting kan gjøres når de likevel gjør noe slik at ting blir bedre og riktig. Eks Eidsberg kommune som skulle grave opp mye av sentrum, når det ble gjort tenkte de UU når sentrum ble fylt igjen. Disse må stimuleres – kurses for å forstå hvordan det skal være, hva er kravene. Viktig tiltak å stimulere / kurse / motivere gjennom prosjekt. Også viktig å stimulere til at alle de gode veilederne og modulopplæringen på nettet, som ble utviklet i K5, bli brukt i flest mulig kommuner.

Viktig at departement / direktorat koordinerer / stimulerer ytre etat og kommuner til å tenke riktig løsning med en gang, og ikke gjøre ting opp att. Slik at det oppnås kunnskap og kompetanse både teoretisk og praktisk om universell utforming

Universell utforming er et begrep som kanskje har kommet i miskreditt de siste årene i lys av debatten omkring TEK-10. Jeg opplever det som svært viktig at vi igjen klarer å fokusere på universell utforming som et positivt begrep, at det er en samfunnsutvikling som er nyttig for alle og som samfunnsøkonomisk har positiv funksjon. Om det skal / kan skje gjennom kampanjer eller om det kan skje på andre måter er jeg mer usikker på. Et sentralt spørsmål i handlingsplanen kan være hvordan vi får fram at universell utforming ikke er tiltak for individet eller enkelte grupper, men er et samfunnsgrep som stimulerer likestilling og lik rett som samfunnsborger for alle.

Tiltak i departement som må inn i helheten

I de ulike fagproposisjonene i statsbudsjettet er det tiltak på flere områder som i realiteten handler om utforming av samfunnet for å oppnå universell utforming.

I kommunaldepartementets budsjett at ansvaret for universell utforming skal løses av kommuner og fylkeskommuner.

«Fylkesmannen skal integrere universell utforming som strategi i egen virksomhet og veilede kommunene om universell utforming på alle relevante politikkområder». 

Kommunaldepartementet har også fagansvar for Husbanken hvor det er stor oppmerksomhet omkring universell utforming, mest naturlig er å nevne kap 590 post 81 Lokal kompetanse og universell utforming, Kap 581 post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og  byggkvalitet samt  kap 581 post 79 Tilpasning av bolig, heistilskudd

 

 

I Samferdselsdepartementet henvises det til at Nasjonal transportplan videreføres. Universell utforming er et av prinsippene som skal legges til grunn for arbeid i sektoren og det er en integrert del av annen aktivitet knyttet til NTP. Vi erfarer at det skjer mye positivt i så måte innfor samferdselsfeltet

 

 

Kunnskapsdepartementet har overtatt ansvaret for rentekompenasjonsordningen for skolebygg og svømmebasseng. Regjeringen foreslår å fase inn 3 mrd kroner i ordningen i 2015. Det er imidlertid ingen føringer knyttet til dette tilskuddet med hensyn til universell utforming eller for å bedre tilgjengeligheten ved skolebygg. Noe som selvfølgelig kunne vært gjort, og som vi ber blir gjort. Det ville også kunne svare ut det som organisasjonene og Delta var opptatt av i innspillene som er gitt til ny handlingsplan for universell utforming.

 

Disse og tilsvarende tiltak som er plassert rundt om i ulike departement må innlemmes i planen slik at planen blir helhetlig i forhold til innsatsen som gjøres for universell utforming. Satsing på skolebygg må løftes fram. Jeg håper at planen sørger for at det er en motor i forvaltningen som holder trykket oppe for å nå målet som er satt.

 

Til forrige handlingsplan var det en referansegruppe, jeg forventer at det til denne planen også skal være en ressursgruppe som følger arbeidet, og kan komme med respons til framdriften og innretningen av arbeidet som skjer gjennom planen. Styringsretten vil og skal ligge i departementet. Men jeg mener det vil være en fordel for alle parter at det er en ressursgruppe omkring planarbeidet som må ha som mandat og komme med konstruktive forslag for det arbeidet som skal skje i planperioden.

 

Jeg håper også at vi som organisasjoner kan få mulighet til å komme med innspill i skriveprosessen som nå skal skje. Det må noen avklaringer til, ikke minst knyttet til velferdsteknologien og hvordan tiltak i handlingsplanen kan innlemme velferdsteknologien på en riktig måte i lys av forståelsen av universell utforming slik det er uttrykt i begrepsdokumentet.

HLF – Hørselshemmedes landsforbund

Innspillsmøte om handlingsplan for universell utforming 2015-2019.

 HLF takker for invitasjon til å delta på innspillsmøte om ny handlingsplan for universell utforming 2015-2019, med hovedfokus for planen på IKT og velferdsteknologi.

Vi vil først og fremst vise til at vi har levert innspill til Deltasenteret i forbindelse med evalueringen av handlingsplanen for universell utforming 2009-2013. Samt vårt høringssvar til forskrift om universell utforming av IKT.

 

Satsningsområder i planen

Som nevnt i innspillsmøte vil vi understreke betydningen av å se på IKT, teknologi og tilgang til kommunikasjon på alle samfunnsområder. Handlingsplanen for 2009-2013 fokuserte sterkt på områdene bygg og anlegg, planlegging og uteområder, transport og IKT. HLF ser nytten av prioriterte innsatser, men har hele tiden savnet en satsning på kultur, organisasjon og demokrati som samfunnsområde. Videre savner vi en satsning på sektorområdene utdanning og arbeid, hvor perspektivet om universell utforming er svært avgjørende for en inkluderende praksis. Disse områdene er også viktige med tanke på teknologi og ikt som løsning for manglende tilgjengelighet.

 

IKT og informasjon

HLF vil minne om våre innsatsområder på IKT og informasjon, hvor vi får mye henvendelser på manglende tilgjengelighet og barrierer for hørselshemmede. Noen områder som kan nevnes er:

  • Fullverdig teksting av tv, film og video på alle medieflater til alle tider (herunder web og mobile løsninger). Hørselshemmede trenger tilgang til informasjon, samfunnsdebatter og store hendelser da dette har betydning for deltakelse på demokratiske og sivile arenaer (eks valgkampdebatter, idrettsarrangementer, høringsmøter på Stortinget mv).

  • Manglende tilgang til skrivetolk , mange brukere får avslag.

  • Underforbruk av skrivetolk og teksting av store arrangementer rettet mot allmennheten. Da dette også har positive synergieffekter i tråd med prinsippet om universell utforming for personer med norsk som annet språk og andre kommunikasjonsutfordringer bør dette prioriteres høyere.

  • Manglende tilgjengelighet til kommunikasjon med det offentlige. HLF ser mye underforbruk av universelle IKT løsninger der hørselshemmede trenger å kommunisere med offentlige tjenester. Mange offentlige tjenester som nødmeldingstjenester, Nav, legekontor, sykehus, fysioterapi mv, tilbyr ikke tjenestemottakerne sine å kommunisere via epost, sms eller chatteløsninger. Mulighet for skriftlig kommunikasjon er viktig. Samtidig er tilrettelegging som tele-/skrankeslynge nødvendig, særlig ved resepsjon/mottak.

  • Underforbruk av visuell kommunikasjon i transportsektoren. Visuell kommunikasjon i kollektivtrafikken er viktig, både når det gjelder å få adgang til tidsinformasjon og standardisert informasjon. Det samme gjelder forsinkelser, spesielle beskjeder til publikum samt informasjon om evakuering og annen viktig informasjon som går ut til allmennheten via tale/ høyttalere. Innstallering av teleslynge er også ønskelig.  

Utvikling av talegjenkjenningsteknologi er det satt av midler til på statsbudsjettet for 2015. Dette er et svært avgjørende prosjekt for hørselshemmede og vil måtte integreres teknologisk på alle IKT-løsninger. En innovativ og fremtidsrettet tilnærming, samt en forsterket innsats for å få fremgang i dette arbeidet er ønsket.

 

Vi vil også vise til HLFs tilgjengelighetsguide – hvordan skape et tilgjengelig samfunn for hørselshemmede. Se http://www.hlf.no/Om-HLF/Hva-mener-HLF/Tilgjengelighet/

eller lenke direkte til dokumentet

http://www.hlf.no/Documents/Dokumentbase/Interessepolitiske%20mappe/HLF%20Tilgjengelighetsguide%202014%20v1%2026sA4.pdf

 

Velferdsteknologi

Vi vil be om at vi får anledning til å komme tilbake med innspill vedrørende universell utforming av velferdsteknologi og tilrettelegging for hørselshemmede. På et overordnet nivå kan nevnes at velferdsteknologi må:

  • Være universelt utformet. Ved for eksempel å stille krav om universell utforming av videokonferanseutstyr, kan for eksempel tale og lyttetrening gis til pasienter i distriktene sikre hørselshemmede likeverdig behandling uavhengig av hvor det bor. Dette vil også kunne sikre hørselshemmede deltakelse på andre samfunnsområder enn helse og velferdssektor, for eksempel deltakelse i arbeidslivet, noe som også er regjeringens mål.

  • Kunne brukes av alle aldersgrupper og ikke kun være designet for eldre, noe ofte hjelpemidler er. Teknologi må ha krav til mobilitet, integrering med eksisterende teknologi som brukes (eksempelvis mobil, brett), ha et funksjonelt og dynamisk design som innbyr til bruk også for unge og yrkesaktive.

  • Søke å løse kommunikasjonsbarrierer på samfunnsområder hvor allmennheten ferdes (ikke kun i private, eller en-til-en situasjoner, noe som for eksempel en helsekonsultasjon kan være).

  • Også inkludere opplæringstiltak og individuell rehabilitering og kunnskap om bruk av teknologi. Både rettet mot allmennheten for å sikre inkludering, men også for at det enkelte individ skal mestre ny teknologi. Tiltak må også fremme drift av tekniske løsninger.

  • Sikre opplæring av de som skal veilede i bruk av velferdsteknologi.

Ikke må flytte hjelpemiddeltilbudet til kommunene. Dette for å sikre kompetanse og likt tilbud til hørselshemmede landet over.

 

Rettspraksis på området universell utforming

Av tidligere tiltak og satsninger for universell utforming vil vi be om at ny handlingsplan sikrer, diskrimineringsvern for tilgang til informasjon, varer og tjenester. Og at ny samlet diskrimineringsvern gis et effektivt vern som fungerer som en aktiv pådriver for å fremme universell utforming.

HLF er bekymret for en dårlig utvikling i behandling av tilgjengelighetssaker i Likestillings- og diskrimineringsombudet og -nemnda. Vi ser at selv i enkle tilretteleggingssaker blir uforholdsmessig byrde vektlagt tungt og særløsninger aksepteres fremfor universelle løsninger. HLF forstod det ikke slik at dette var lovgivers intensjon, da diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble vedtatt. Med formålsparagrafen som rettesnor skulle loven bidra til stadig strengere krav til universell utforming.

 

Vi ber om at handlingsplanen bidrar til å styrke kompetanse om behov for universell utforming, og hva som er universell utforming. Da diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fungerer dårlig trenger vi ressurser for å bidra til å nå målet om et universelt utformet samfunn. Vi trenger mer ressurser til økt kunnskap og utvikling standarder som stiller krav til universell utforming. Videre er en innstramming av lovverket, og begrenset adgang til å hevde uforholdsmessig byrde, nødvendig.

 

Bygg og anlegg, transport.

I dokumentene vedlagt finnes mer utfyllende innspill på universell utforming for hørselshemmede på områder som bygg, anlegg og uteområder, transport og utfordringer vedrørende bruk av tilretteleggingstiltak for hørselshemmede, eksempelvis mangel på service av teleslyngeanlegg.

 

Som supplerende informasjon om tilgjengelighet for hørselshemmede i høyrere utdanning og tilgang til bygg og anlegg, legges ved vår ungdomsorganisasjon sin rapport fra slyngepatruljen. Denne viser kort fortalt at teleslynger på høyskoler og universiteter finnes, men ikke fungerer. Et alvorlig problem som viser at krav til universell utforming ikke kun må handle om å installere løsninger, men også om bruk og drift av disse. Prosjektrapporten og funnene kan leses her: http://www.hlf.no/Documents/Dokumentbase/Prosjektdokumenter/2012/Slyngepatruljen/Sluttrapport%20Slyngepatruljen%202012%20-%202014.pdf  

 

 

Vedlegg:

 

  1. Innspill til Deltasenteret og evaluering av Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013, april 2013

  2. Høring om forskrift av universell utforming av IKT

  3. Bakgrunnsnotat om teksting

Publisert 06. mai 2015.
Oppdatert 27. juni 2019.