Innspill til regjeringens handlingsplan om universell utforming 2025

Krav til videreføringen av planen:

  • Delmål på de ulike innsatsområdene fram til 2025 med tidsfrister, strategiske virkemidler og tiltak.
  • Årlige avsetninger på statsbudsjettet til finansiering av tiltakene
  • Vedta forskrifter med tidsfrister for oppgradering av kategorier av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder til universell utforming.
  • Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens §§ 9 og 11 må omfatte utdanning og arbeidsliv
  • Nye tiltak som må inn er krav om monitorer, informasjonstavler og anvisningsskjermer i øyehøyde på flyplasser, tog-/t-bane/busstasjoner
  • Operasjonalisering og harmonisering av universell utforming som rettslig standard i lovverket

Delmål, tidsfrister og finansiering

Dersom man skal nå målet om universell utforming innen 2025, må det settes klare delmål, med tilhørende tidsfrister og budsjettposter. Vi ser at handlingsplanen ikke har fungert godt nok som verktøy for å drive fram utviklingen. Vi vil her vise til at det etter fire år, enda ikke er vedtatt forskrifter med tidsfrister for oppgradering av kategorier av eksisterende bygninger, anlegg og uteområder til universell utforming. Siden dette er svært kostnadskrevende, er det en forutsetning at slike forskrifter er på plass og at det foreligger en finansieringsplan over flere år som følges opp over statsbudsjettet.

 

Utdanning og arbeidsliv må inn i lovverk og handlingsplan

Norge vil ikke være universelt utformet så lenge utdanning og arbeidsliv ikke er tatt med i lovverk og i handlingsplanen. Dersom mennesker med ulike funksjonsnedsettelser skal få lik rett til utdanning og kunne søke på jobb på linje med resten av befolkningen, må det stilles rettslige krav om universell utforming av både bygg og IKT i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Slik lovverket er i dag, har en besøkende sterkere rettigheter på et universitet, enn både studenter og ansatte.

 

IKT som eget delmål

Vi vil understreke at IKT-barrieren er for noen grupper funksjonshemmede like viktig som høyde- og breddebarrierer for andre. Slik handlingsplanen er utformet ivaretar den ikke hensynet til dem som ekskluderes på IKT-området.

For at IKT-barrieren skal bli like synlig som de fysiske barrierene, anbefaler vi at IKT blir et eget delmål i handlingsplanen.

Vi minner om at IKT var utelatt i forslaget til TEK 10, og kom med som følge av at Standard Norge og Stopp Diskrimineringen påpekte utelatelse. De kravene som kom med i TEK 10 er imidlertid vage, og sikrer sannsynligvis ikke universell utforming av bygg. Videre vil vi vise til at verken Nasjonal Transportplan eller andre styringsdokumenter inneholder krav til at anvisningstavler og monitorer eller andre elektroniske skilt med informasjon, skal være plassert i øyehøyde og ha tale.

Uten slike krav, blir ikke Norge universelt utformet.

 

Harmonisering av lovverk om universell utforming

Loven om offentlige anskaffelser og universitets- og høyskoleloven må operere med samme forståelse og definisjon av universell utforming som rettslig standard som dtl. Vi viser til at både Syseutvalget og Stopp Diskrimineringen har pekt på det uheldige i at samme begrep har ulikt innhold i ulike lover, jf. brev til Kunnskapsdepartementet av 2.4.2009 (hvor NOU 2005:8 er sitert) og høringsuttalelse til NOU 2009:14.

Publisert 08. mai 2015.
Oppdatert 08. mai 2015.