I Norge har alle barn rett til å gå på sin nærskole. Men fremdeles er mange skoler utilgjengelige for barn med funksjonsnedsettelser. I dag lanserer Bufdir et forslag til veikart for en universelt utformet nærskole. Veikartet er et forslag til regjeringen om hva som bør gjøres for at alle grunnskoler blir universelt utformet innen 2030.

Å være del av sitt nærmiljø og det lokale læringsmiljøet kan ha stor betydning for elevenes utvikling og livskvalitet. Nærskoler ivaretar mange funksjoner. Manglende tilgjengelighet for nærskoler kan hindre deltakelse i kultur og idrettsaktiviteter, i valg og i sosiale sammenkomster. En universelt utformet nærskole vil derfor ha betydning for en stor del av befolkningen.

– Hver gang et barn ikke får gå på sin nærskole skjer lovbrudd. Det er nødvendig med en fysisk oppgradering av skolene slik at de blir tilgjengelige for alle barn. Gjennom dette veikartet ønsker vi å vise hvordan man gjennom konkrete tiltak og god samordning kan skape et læringsmiljø som inkluderer alle barn, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Sektorene må samarbeide

Direktoratet har fått i oppdrag å vurdere hva som skal til på nasjonalt nivå for at alle skoler i Norge skal ha universell utforming. Direktoratet går i dette forslaget inn inn for en nasjonal satsning på skolene, og foreslår en bred bruk av offentlige virkemidler, som økonomiske tilskudd, forskriftsfesting av universell utforming i skolebygg og statlige kompetanse- og koordineringstiltak. Kommunene har en særlig viktig rolle som skoleeiere. Med veikartet foreslår Bufdir aktiviteter og milepæler både på statlig og kommunalt nivå i en tiårsperiode fra 2020 til 2030.

Kommunene har en viktig rolle

En universelt utformet nærskole for alle krever en nasjonal satsing, med klare ansvarsplasseringer, og sektorovergripende samarbeid. Veikartet er basert på en bred medvirkningsprosess, blant annet gjennom arbeidsverksteder med deltakere fra interesseorganisasjoner, relevante fagmiljøer, stat og kommune. Kommunene har vært særlig viktig gjennom sin rolle som skoleeiere

–Kommunene har ansvar for sine grunnskoler og at de er utformet slik at alle barn kan gå på sin nærskole. Samtidig vet vi at kommunenes kompetanse på universell utforming i bygg og uteområder varierer, og at de har et stort vedlikeholdsetterslep. Det vil være behov for en nasjonal innsats, med kompetanseøkning og økonomiske incentiver som viktige bærebjelker, sier Trommald.

Mangelfull oversikt over status

For å komme i gang trenger vi først av lat en oversikt over status i norske kommuner. Det finnes ikke en total oversikt over hvor stor andel av skolene som er universelt utformet. Det er opp til den enkelte kommune hvorvidt de kartlegger status i sine bygninger, hvordan de gjør det, og i hvilket omfang, noe som fører til sprikende nasjonale tall, og vanskeligere å prioritere på lokalt nivå. Eksempelvis viser en undersøkelse gjort av Norges Handikapforbund (2014) at 78 prosent av landets grunnskoler hadde vesentlige mangler, mens registreringer fra IK-bygg viser at om lag 80 prosent av skolene anses som tilgjengelige. Dette er motstridende tall.

–Vi har i veikartet lagt opp til at kommunene skal kartlegge sine skoler innen 2022. For å sikre sammenlignbare målinger bør dette gjøres gjennom en standardisert kartleggingsprosess. Dette vil også gjøre det mulig for kommunene å sammenligne seg med hverandre, og på den måten bidra til et ekstra løft, avslutter Trommald.

Barne- og likestillingsdepartementet har mottatt rapportene fra Bufdir, men departementet har foreløpig ikke har gjort vurderinger av innhold og eventuell oppfølging.

Publisert 07. juni 2018.
Oppdatert 07. juni 2018.