I flere norske byer blir busslommer nå omgjort til det som kalles kantsteinstopp. Det er en god løsning, ifølge trafikkforskere. 

Bein som steger inn på buss
Foto: Rogaland fylkeskommuneKantsteinstopp er ikke bare god og enkel universell utforming. Det er som oftest også samfunnsøkonomisk smart.
Forskere hos Transportøkonomisk institutt (TØI) mener det er enklere å ivareta krav til universell utforming om bussen får en billig kantsteinstopp, enn om man lager en dyrere busslomme.

Skal personer med funksjonsnedsettelser og andre enkelt komme seg av og på bussen, må den stanse tett inntil kanten. For å få til det i en busslomme må det lages en lang innkjøring og en lang utkjøring.

Lager man i stedet en kantsteinstopp langs veien, blir det enklere og billigere å sørge for universell utforming.

Men stopper bussen i veien, så må biler som kommer bak stoppe og vente til passasjerene har gått av og kommet på. Det gjør noen bilister irriterte. Et argument mot kantsteinstopp er derfor at utålmodige bilister svinger forbi bussen og øker trafikkfaren.

Forskerne hos TØI mener likevel at kantsteinstopp er smart.

Ikke bare fordi det enkelt gir god universell utforming – men også fordi det er god samfunnsøkonomi.

I en buss sitter det nemlig gjerne 10-15 passasjerer. Både de, sjåføren og busselskapet sparer tid med kantsteinstopp. Er det kø, beholder i tillegg bussen sin plass i køen. Det gir prioritet for kollektivtransporten.

I bilen som må vente bak bussen, sitter det i gjennomsnitt bare 1,5 personer. Minst seks biler må dermed forsinkes før det blir samfunnsøkonomisk ulønnsomt å gi bussen prioritet, påpeker transportforskerne.

Kilde: TØI

 

Publisert 09. januar 2018.
Oppdatert 09. januar 2018.